Salige er de som stifter fred
Det første presidentskaps juleandakt 2021
Søndag 5. desember 2021
Nok en gang har vårt kjære første presidentskap oppfordret oss til å komme sammen når vi begynner vår julefeiring. Selv om våre tradisjoner og skikker i de forskjellige nasjonene varierer, er vi alle takknemlige og velsignet ved å være forenet – å tilbe vår Frelser Jesus Kristus som én og feire hans fødsel som fant sted for over to tusen år siden.
Én favoritt-tradisjon i familien Bassetts hjem, så vel som i mange av deres, er å gjenskape julefortellingen. For oss har det å lese beretningene i Jesaja, Lukas, Matteus, Nephi og Mormon, akkompagnert av julesalmer og fremført i skuespill som fremstiller Maria, Josef og Jesusbarnet, vært inspirerende og åndelig – men ikke alltid.
En julaften brøt for eksempel hjorden vår med fe av smårollinger ut i et kor av gråtende babyer. Deres gråt spredte seg raskt til hyrdene og englene og til og med til det svøpte barnet selv. Året etter hadde vi ingen hjord. Ingen våget å spille sau av frykt for at sauer på en eller annen måte var årsak til den skremmende og katastrofale gråten. Et annet år ble hyrdenes staver til lyssverd, og nok et år var ingen villige til å være en vismann eller en engel, men insisterte isteden på å ta på seg dinosaur- og delfinkostymer fra Halloween. Men kanskje vår mest minneverdige rekonstruksjon var da det svært nyfødte barnet ramlet ned fra sin altfor høye og svært ustabile krybbe, og styrtet ned mot steinhellene, bare for å bli fanget opp noen få centimetre over gulvet. Jeg skal ta æren for å ha fanget barnet, selv om fallet også var helt min tabbe.
Stille natt? Fred og ro? Våre julefortellinger kan bedre kalles “Kaos i krybben”. Jeg må innrømme at når julen kommer, lurer jeg ofte på om vi kanskje burde prøve en juletradisjon som faktisk innbyr til fred?
Fred – denne gode og håpefulle tilstanden vi alle ønsker, ikke bare i julen, men alltid. Over hele verden i dag ser det imidlertid ut til at fred blir vanskeligere å finne. Mens jeg studerte Lære og pakter i år, ble jeg påminnet om en åpenbaring som beskriver vår tid:
“Og på den dag skal … hele jorden skal være i opprør, og menneskenes hjerter skal svikte dem.”1
I dagens tilstand av jordisk opprør, hvor kan vi finne denne større fred som hele verden ønsker?
President Russell M. Nelson har erklært:
“Jesu Kristi evangelium er nøyaktig hva som trengs i denne forvirrede, urolige og slitne verden.
Hvert av Guds barn fortjener muligheten til å høre og ta imot Jesu Kristi helbredende, forløsende budskap. Intet annet budskap er mer avgjørende for vår lykke – nå og for alltid.”2
Gjenopprettelsens budskap er julens budskap. Lyset fra stjernen som ledet hyrdene til barnet i krybben, er en parallell til lysstøtten som steg gradvis ned til den hvilte på Joseph – begge forut for det glade budskap om stor glede som bekjentgjorde Kristus for verden.
Jesajas budskap til vår urolige verden fortsetter å være: “For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.”3
Eldste Quentin L. Cook underviste: “En av de mest verdsatte titlene på vår Herre og Frelser Jesus Kristus er ‘Fredsfyrsten’ [Jesaja 9:6] … Hans rike vil bli opprettet, herunder fred og kjærlighet.”4
Når vi i år leser ordene som finnes i Lukas, håper jeg du vil overveie ordene fra den “himmelsk[e] hærskare som lovpriste Gud”, da de sa: “Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.”5 Jeg har grunnet på disse ordene og tenkt at det kan være passende for oss å betrakte dette som en erklæring om at “på jorden er det nå fred”. “Fred har kommet!” utbrøt de kanskje. For bokstavelig talt, den kvelden i den beskjedne stallen, var selve “Fredsfyrsten” kommet til jorden.
Den første juledagen var det englene som erklærte at fred hadde kommet. Før dem hadde Jakob erklært: “Vi kjente til Kristus, og vi hadde et håp om hans herlighet mange hundre år før hans komme. Og ikke bare vi hadde et håp om hans herlighet, men også alle de hellige profeter som var før oss.”6
Igjen profeterte Jesaja, nå om vår tid, da han skrev: “Hvor fagre er på fjellene hans føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred.”7
Hvem er så disse fagre menneskene som forkynner fred? Frelseren erklærte til sine disipler både i Galilea og i landet Overflod at “salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn”.8
I tillegg underviste kong Benjamin: “Og nå, på grunn av den pakt dere har inngått, skal dere kalles Kristi barn, hans sønner og hans døtre, for se, i dag har han født dere åndelig, for dere sier at deres hjerter er forandret gjennom tro på hans navn. Derfor er dere født av ham og er blitt hans sønner og hans døtre.”9
Dere og jeg er Jesu Kristi paktsbarn, hver og en hans barn. Husk at han erklærte at fredsstifterne skulle kalles Guds barn. Derfor skal vi – Guds barn – være fredsstiftere. Dette er vår pakts forpliktelse. Dere og jeg utgjør en forskjell i dagens urolige verden når vi streber etter å være fredsstiftere – i vårt hjem, vår forsamling, vårt lokalsamfunn, ja, over hele verden, ved vår vennlighet, ved våre gode gjerninger og ved våre ord – ansikt til ansikt så vel som virtuelt. La oss trofast “forkynne fred” når vi vitner om Ham, i ord og gjerning.
Igjen leser vi fra Lukas:
“Og det skjedde, da englene var fart opp fra dem til himmelen, da sa gjeterne til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss.
De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.
Da de hadde sett det, fortalte de om det ordet som var talt til dem om dette barnet.”10
Likeledes “la oss nå gå” og “fortelle om” budskapet om fred “om dette barn”. Dette er budskapet misjonærene underviser til våre kjære og venner. Dette er det levende budskapet som tjenestemisjonærer deler når de tjener slik Frelseren ville ha gjort. Dette er budskapet vi forkynner når vi viser kjærlighet til, deler og oppfordrer menneskene rundt oss til å ta del i det håp og den fred som finnes i de gode nyhetene om Jesus Kristus.
Så tilbake til familien Bassetts julefremføringer som vi kaotisk forsøker hver jul – hvorfor insisterer vi på å holde på denne tradisjonen, og oppmuntrer våre barn og barnebarn til å gjenskape for oss den vakreste natten av alle, da engler kom med godt budskap om stor glede?
Svaret er enkelt og vidunderlig: “Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder.”11
Ja, vi ser at hele jorden er i opprør, og menneskenes hjerter svikter dem. Men til tross for utfordringene, i møte med motstand og midt i forvirringen, la oss holde ut og forkynne fred, denne høytiden og alltid, når vi forbereder oss og alle rundt oss til Fredsfyrstens store gjenkomst, ja, Herren, Frelseren og Forløseren Jesus Kristus. Jeg gjentar president Nelsons ord: “Hvert av Guds barn fortjener muligheten til å høre og ta imot Jesu Kristi helbredende, forløsende budskap.”
Måtte vi forkynne fred når vi feirer vår Frelsers fødsel, liv og misjon denne julen, og alltid er min bønn i Jesu Kristi navn. Amen.