Julens ånd
Det første presidentskaps juleandakt
Søndag 5. desember 2021
Mine kjære brødre og søstre, jeg er takknemlig for å være sammen med dere på denne verdensomspennende juleandakten. Den storslagne musikken og ordene har rørt ved vårt hjerte. De bragte julens sanne ånd, den glede som kommer ved å tilbe og elske Herren Jesus Kristus. Vi er bundet sammen i vår kjærlighet og hengivenhet til ham.
Denne følelsen av tilbedelse vokser hver gang jeg leser skriftsteder som hjelper meg å vite hvem han var og hvem han er. Ved denne lesingen og gjennom bønn, har jeg blitt kjent med Jesus som Jehova, som, under ledelse av vår himmelske Fader, var Skaperen av alle ting. Paulus beskrev det slik:
“Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene,
men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden.
Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et herligere navn fremfor dem.
For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag! – og et annet sted: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg?
Og når han så igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham!”1
Som profetert, sang engler ved Jesu fødsel i Betlehem, og en ny stjerne viste seg og lyste opp himmelen og hedret Guds Sønns inngang til jordelivet.
Han ruver over oss, og likevel fremkaller hendelsene rundt hans jordiske fødsel en følelse av at han er nær oss. Han valgte å stige ned fra sin trone ved Faderens høyre hånd for å ikle seg dødelighet. Han gjorde det av kjærlighet til enhver av sin Faders sønner og døtre som skulle bli født inn i verden. Han gjorde det av kjærlighet til deg – og til meg.
Han kunne ha blitt født inn i en hvilken som helst situasjon. Likevel ble Jesus født i enkle kår i en liten landsby. Hyrder hilste ham velkommen. Noen vismenn ble senere ledet ved inspirasjon til å tilbe ham. Den politiske lederen ga ordre om at han skulle drepes. Han måtte føres til et fremmed land for å bevare sitt liv. Da en engel fortalte hans jordiske foreldre at han kunne vende tilbake til sitt land, tok de ham med til Nasaret. Han tilbragte nesten 30 år der, og vokste opp og arbeidet som snekker, før hans offentlige tjenestegjerning begynte.
Du lurer kanskje på, slik jeg gjør, hvorfor det var nødvendig for den fullkomne Guds Sønn å bli sendt på en slik misjon. Husk hvordan han beskrev den ydmyke aksepten av sitt kall:
“Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg.
Og dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men reise det opp på den siste dag.
For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag.”2
Jesus viste sin kjærlighet og ydmykhet. Til tross for sin makt og majestet sammen med sin Fader, valgte Jesus sine jordiske disipler blant vanlige menn, herunder fiskere, en skatteoppkrever og en selot.
Han forkynte til og hadde omgang med spedalske, de syke, de vanføre, de som ble foraktet. Han elsket og aksepterte de ringeste blant dem, til tross for at han hadde kommet ned fra det høye. Han tjente dem, elsket dem og løftet dem opp.
Hans bemerkelsesverdige kjærlige vennlighet og tilbakeholdenhet økte også på slutten av hans jordiske misjon. Han møtte motstand og hat som han visste var en del av den misjon han var kalt til og hadde tatt imot. Det var å lide for syndene og skrøpelighetene til alle som kommer inn i jordelivet.
Du husker Jakobs ord da han underviste om Jesu Kristi forsoning:
“Hvor stor er ikke vår Guds hellighet! For han vet alle ting, og det er ikke noe som han ikke vet.
Og han kommer til verden for å frelse alle mennesker hvis de vil lytte til hans røst. For se, han lider alle menneskers smerter, ja, hver levende skapnings smerter, både menns, kvinners og barns som tilhører Adams familie.
Og han lider dette så oppstandelsen kan få virkning for alle mennesker, så alle kan stå for ham på den store dommens dag.”3
Barnet i krybben i Betlehem var Guds Sønn, sendt av Faderen for å bli vår Frelser. Han var Faderens enbårne Sønn i kjødet. Han er vårt forbilde.
For å ha julens ånd, må vi prøve å elske slik han elsket. Hans ord til deg og til meg er at vi må “elske hverandre, likesom jeg har elsket dere.”4
Du kan føle julens ånd, slik jeg har gjort, i disse ordene. Jeg har følt det lys og den optimisme som kommer ved Den hellige ånds innflytelse hver gang jeg husker, grunner på eksempelet til verdens Frelser.
For meg har kanskje det beste minnet vært at Herren står klar til å hjelpe oss uansett hva som skjer. Som Mormon underviste:
“Gud som kjenner alle ting fordi han er fra evighet til evighet, se, han sendte engler for å betjene menneskenes barn og gjøre dem kjent med Kristi komme, og alt som er godt, skulle komme gjennom Kristus.
Og Gud fortalte også profeter ved sin egen munn at Kristus skulle komme.
Og se, på forskjellige måter åpenbarte han det som var godt til menneskenes barn. Og alt som er godt, kommer fra Kristus, ellers ville menneskene ha forblitt i en fallen tilstand, og intet godt kunne komme til dem.
Derfor, ved englers betjening og ved hvert ord som gikk ut av Guds munn, begynte menneskene å utøve tro på Kristus, og derfor, ved tro grep de alt som er godt, og slik var det til Kristi komme.
Og etter at han kom, ble menneskene også frelst ved tro på hans navn, og ved tro blir de Guds sønner [og døtre]. Og like sikkert som Kristus lever, talte han disse ord til våre fedre og sa: Alt dere skal be Faderen om i mitt navn – som er godt og som dere med tro stoler på at dere skal få – se, det skal bli gitt dere.”5
I denne tiden ber mange av dere om styrke til å utholde prøvelser som prøver dere til det som kan oppleves som det ytterste dere kan tåle. Jeg vitner om at Frelseren og Faderen har hørt dine bønner der du ber om noe som er godt for deg og for dem du er glad i og yter tjeneste til.
Svarene vil komme slik de gjorde til profeten Joseph Smith. Du vil gjenkjenne Josephs bønn om hjelp som din egen. Og du vil føle Herrens kjærlighet til Joseph og til deg i hans trøstende svar på Josephs rop. Joseph ba:
“O Gud, hvor er du? Og hvor er den tronhimmel som dekker ditt skjulested?
Hvor lenge skal din hånd holdes tilbake og ditt øye, ja, ditt rene øye, skue fra de evige himler ned på ditt folks og dine tjeneres urett og ditt øre gjennomtrenges av deres rop?”6
Og Herren svarte som han kan svare deg og meg:
“Fred være med din sjel, din motgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk,
og så, hvis du trofast holder det ut, skal Gud opphøye deg i det høye, og du skal seire over alle dine fiender.
Dine venner står deg bi, og de skal igjen hilse deg med et varmt hjerte og en vennlig hånd.”7
Jeg vet selv at løftene er sikre for deg, for meg og for dem vi er glad i. Herren har følt vår smerte. Han valgte det av kjærlighet til oss. Han vet hvordan han kan hjelpe oss å føle fred i motgang, selv om prøven fortsetter. Han vil sende venner som engler for å stå ved deg med “varme hjerter og vennlige hender”. Vårt eget hjerte vil bli forandret til det bedre når vi utholder personlige prøvelser ved tro på ham.8 Og med denne forandringen vil vi selv bli de venner Herren kan sende som engler til andre.
Som hans vitne, vitner jeg om at barnet som ble født i Betlehem, er Jesus Kristus, Guds elskede Sønn. Jeg lover at når du ber vår himmelske Fader i tro og i Jesu Kristi navn, vil Ånden gi deg og dine kjære fred.
Jeg vil uttrykke min kjærlighet til deg med mitt ønske om at du må ha en gledelig julehøytid – i år og alltid. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.