Den hellige ånds gave
Brødre og søstre, det er en stor velsignelse å være sammen med dere i kveld.
Om tre uker fra i dag vil det være første juledag. Den morgenen vil millioner av små barn stå opp urimelig tidlig og, i et interessant rollebytte, dra sine foreldre opp av sengen. Fulle av forventning samler de seg rundt gavene de har stirret på i flere dager.
Far elsket julen. Det ga ham stor glede å gi gaver, og han og mor var veldig flinke til det. Mine søsken og jeg, så vel som mange andre, var de som nøt godt av talentet deres. Noen av de beste gavene deres var ikke håndgripelige – det var erfaringer som knyttet kjærlighetsbånd og skapte verdifulle minner. Disse minnene gir meg fortsatt glede i dag.
Det virker passende at det å gi og motta gaver er en viktig del av julen. Vi feirer tross alt den uforlignelige gaven som Guds Sønn, Frelseren Jesus Kristus var. Våre gaver til hverandre vil naturligvis aldri kunne sammenlignes med denne gaven, men jeg tror at gleden ved å gi og motta gaver kan vende vårt hjerte til “Guds gaver”.1
Den dyrebare gaven som Guds Sønn er, motiverer oss alle til å finne “fred i denne verden og evig liv i den kommende verden”.2 Fred kan virke vanskelig å finne i en verden der konflikter og splid er på fremmarsj. Men denne freden er nøyaktig det vår kjærlige Fader og hans Sønn tilbyr hver enkelt av oss, hvis vi bare vil ta imot den.
Tenk hvor rart det ville være hvis vi på første juledag satt rundt juletreet, beundret de vakkert innpakkede gavene, snakket om hva de kunne inneholde, og deretter gikk videre med dagen vår uten engang å åpne gavene!
Dessverre er dette det vi noen ganger gjør med Guds gaver til oss. Overvei disse ordene fra Frelseren: “Hva gavner det et menneske om det blir gitt ham en gave, og han ikke mottar gaven? Se, han fryder seg ikke over det som blir gitt ham, heller ikke fryder han seg over ham som er gavens giver.”3
I kveld vil jeg oppfordre oss alle til å tenke over hvordan vi virkelig kan få motta de gavene Gud har gitt oss. Spesielt vil jeg gjerne fokusere på den grenseløse Hellige ånds gave. Når jeg gjør det, ber jeg om at Den hellige ånd vil hjelpe oss å forstå betydningen av denne gaven, lære oss hva vi kan gjøre for å motta den i større grad, og hjelpe oss å handle ifølge det vi føler.
Hvorfor er Den hellige ånd slik en ønskelig gave?
Den hellige ånd er det tredje medlem av Guddommen. Han er en trøster,4 en veileder,5 en lærer,6 en helliggjører,7 og dermed en som forandrer menneskenes hjerter.8 Gjennom ham kan vi motta Guds kraft og egenskaper i vårt liv.
Dere husker sikkert noen av disse egenskapene: “Kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet [og] avholdenhet”.9 For meg høres dette ut som en god beskrivelse av det som ofte kalles “julestemning”. Englenes løfter om “stor glede” og “fred på jorden, i mennesker Guds velbehag”10 fra den første julenatten, blir delvis oppfylt når vi mottar Den hellige ånd.
Vi snakker ofte om å beholde julens ånd gjennom hele året. Vi ønsker naturligvis at disse guddommelige egenskapene virkelig skal vinne vår sjel for evig. Og vår fullkomne Fader ønsker at vi, hans barn, skal motta disse gavene. Dette er Jesu Kristi evangeliums store løfte – at vi kan få vårt hjerte forandret så vi “ikke har lyst til å gjøre ondt mer, men til stadig å gjøre godt”,11 og bli fylt med Guds kjærlighet.12 Det er når vi virkelig mottar Den hellige ånd at disse dyrebare gavene blir åpnet for oss.
Det sier mye at Den hellige ånds gave gis oss med disse ordene: “Motta Den hellige ånd.”13 Jeg vil gjerne foreslå tre nøkler som vil hjelpe oss i sannhet å motta denne dyrebare gaven. For å gjøre dette, vil jeg snakke om en gripende hendelse fra Mormons bok. Den oppstandne Kristus hadde tilbragt en mirakuløs dag med tjeneste blant folket, og lovet å komme tilbake neste dag. Ryktet spredte seg, og i stor forventning samlet folket seg fra hele landet. Noen anstrengte seg hele natten for at de om morgenen kunne være på stedet der Jesus skulle vise seg igjen.
1. Overordnet åndelig ønske
Mens de ventet på at Frelseren skulle komme tilbake, underviste disiplene folket om det Jesus hadde undervist dagen før.14 Ifølge opptegnelsen knelte de så og ba “om det som de ønsket mest, og de ønsket at Den Hellige Ånd skulle bli gitt dem”.15 Tenk hvor viktig dette er – de ventet ivrig på Frelserens lovede gjenkomst, men det var ikke det de ba om. Etter å ha blitt undervist av den fullkomne lærer og deretter av hans utvalgte disipler, ønsket de aller mest å motta Den hellige ånds gave. Dette intense, overordnede åndelige ønsket er en viktig nøkkel til å motta denne gaven.
President Henry B. Eyring har sagt: “De fleste av oss… har nok tro til å ønske Den hellige ånd til tider. Dette ønsket kan være svakt og uregelmessig, men det kommer, som regel når vi er i vanskeligheter. [Men] for at vi skal bli ledet oppover til sikkerhet i tiden fremover, må det være stabilt og intenst.”16 Brødre og søstre, hvis vi skal motta denne gaven, må vi ønske den av hele vårt hjerte.
2. Rettferdig deltagelse i ordinanser
Når vi vender tilbake til hendelsen i Mormons bok, finner vi en annen nøkkel. Etter å ha bedt oppriktig om gaven de ønsket seg mest, Den hellige ånd, gikk disiplene ned i vannet og ble døpt. “Og det skjedde at da de alle var døpt… falt Den Hellige Ånd på dem, og de ble fylt med Den Hellige Ånd og med ild.”17 Dåpens ordinans er et fysisk vitne om vår beslutning om å minnes og adlyde, vår villighet til å påta oss Kristi navn og vårt ønske om å motta Den hellige ånd.18
Hver uke har vi anledning til å fornye dette vitnesbyrdet ved å ta del i nadverden, “så hans Ånd alltid kan være hos [oss]”.19 De ledsagende ordinansene dåp og nadverden bidrar til å bringe “guddommelighetens kraft” inn i vårt liv.20 På en måte symboliserer de både målet og prosessen med å bli gudfryktig. Å bli nye skapninger i Kristus, “hans sønner og hans døtre”,21 er vårt ønskede mål. Dette målet kan nås uke etter uke når vi prøver å minnes og adlyde. Jeg oppfordrer dere til å komme til Herrens nadverd hver uke med tro på hans løfte om at når vi holder våre pakter, vil vi bli fylt med Ånden, litt etter litt, “inntil som ved høylys dag”.22
I år faller første juledag på en søndag. For en velsignelse det blir å feire Kristi fødsel og hans fullkomne forsoning når vi mottar nadverden på den dagen.
3. Styrk din tro
Den siste og viktigste nøkkelen jeg vil nevne, er tro på Jesus Kristus. Etter at Den hellige ånd falt på disiplene med stor kraft, viste Kristus seg og ba, og takket sin Fader for at han hadde gitt dem denne dyrebare gaven. Så uttalte han disse viktige ordene: “Du har gitt dem Den Hellige Ånd fordi de tror på meg.”23 Tro på Frelseren og hans fullkomne forsoning er kilden til enhver god gave.24
Økt tro gir oss Åndens gaver i større grad i vårt liv. Hvordan kan vi så øke vår tro på Kristus? Vi kan nyte og adlyde hans ord. Eldste D. Todd Christofferson har sagt: “Det sentrale formål med all skrift er å fylle vår sjel med tro på Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus.”25 Denne sannheten finnes i hele Mormons bok. Kong Benjamin underviste for eksempel sitt folk de ord han mottok fra en engel, som hjalp dem å ha “overmåte [stor] tro” på Jesus Kristus, og på grunn av denne troen, tilveiebragte Ånden en stor forandring i deres hjerter.26
Hvis vi ønsker Den hellige ånd som vår daglige ledsager, vil vi nyte og adlyde Kristi ord slik vi mottar dem gjennom Skriftene, levende profeter og Åndens hvisken. Denne daglige jakten på lys og sannhet vil øke vår tro på Kristus, vårt ønske om å være som ham og vår evne til å motta det tredje medlem av Guddommen som vår stadige ledsager.
Brødre og søstre, Gud gir oss fritt av sine uvurderlige gaver i julen og hele året. Jeg ber om vi ikke må la dem ligge uåpnet, men motta dem ved å bruke disse nøklene. Jeg vitner om at når vi gjør det, vil vi bli fylt, trinn for trinn og litt etter litt, med kjærlighet, glede, fred, renhet og kraft. Vi vil “få del i guddommelig natur”.27 Vi vil glede oss over gaven og gavens giver. Og når han kommer igjen, vil vi være beredt til å ta imot vår konge.28 I Jesu Kristi navn. Amen.