2:3

“Fremfor alt”

Chad H Webb

Administrator, Seminar og Institutt

Kirkens skoleverks kringkastede opplæringsmøte • 12. juni 2019 • Kirkens kontorbygning, Auditoriet i første etasje

Er det ikke flott å se elevene våre? Mange takk til koret. Jeg vil også takke hver og en av dere for innsatsen for å fokusere på Frelseren som midtpunktet i deres studium av og undervisning i evangeliet. Mens jeg har observert klasser og sett dere og elevene deres identifisere hans titler og roller, studere hans egenskaper og lære av hans fullkomne eksempel¹, har jeg følt vår himmelske Faders takknemlighet for at dere vitner om hans elskede Sønn. Fordi dere har fulgt eldste Clarks råd om å hjelpe elevene deres å lære ham å kjenne og å lære av ham,² har jeg sett en økning av Den hellige ånds tilstedeværelse i deres undervisning og innbydelser. Som en lærer nylig sa til meg: “Å sette Jesus i sentrum av min undervisning har bragt gleden tilbake i klasserommet.” Jeg oppfordrer dere til å fortsette å søke inspirasjon for å få vite hvordan dere mest effektivt kan gjøre dette hver dag.

I dag ønsker jeg å innby dere til å bygge på deres innsats for å hjelpe elevene deres å se Frelseren, ikke bare i deres studium av Skriftene, men også i dere – når dere streber etter å følge hans eksempel og hans kjærlighet. Dere husker kanskje denne tanken fra president Boyd K. Packer som jeg finner både inspirerende og overveldende i sin betydning:

“De egenskaper som det har vært mitt privilegium å gjenkjenne i dere brødre og søstre opp gjennom årene, er hverken mer eller mindre Mesterlærerens bilde som skinner gjennom. Jeg tror at i den grad dere opptrer ifølge de utfordringer og det oppdrag dere har, vil dere få bildet av Kristus i deres ansikt. Og i praksis, i det klasserommet, der og da, i det uttrykket og med den inspirasjonen, er du Han, og Han er deg.”³

Av alle Frelserens egenskaper er den som synes å gi både motivasjonen og grunnlaget til alle de andre, hans fullkomne kjærlighet – hans kjærlighet til sin Fader i himmelen og hans kjærlighet til hver og en av oss.

Apostelen Paulus skrev: “Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, … men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.”⁴ Til en gruppe Seminar- og Institutt-lærere kan Paulus kanskje ha sagt: “Om jeg er begavet med utstråling og forstår det grunnleggende innen undervisning og læring og all pedagogikk, og om jeg har virkelig gode konkretiseringer men ikke har nestekjærlighet, da er jeg intet.” Bruk nå ikke dette utsagnet som en unnskyldning for å ikke arbeide hardt for å bli en dyktig lærer. Men husk at når vi ber om evne til å forstå, kunnskap og til og med tro, hvis vi ikke legger til kjærlighet, da vil vi være som “en lydende malm eller en klingende bjelle”.⁵

“Kjærligheten er tålmodig, er velvillig”

Apostelen Paulus skrev også: “Kjærligheten er tålmodig, er velvillig.”⁶

Ett eksempel på Frelserens vennlighet er nedtegnet i Lukas 19. Sakkeus, en toller, hadde blitt rik i sin tjeneste for romerne, men ble hatet av jødene som følte seg forrådt av hans skatteinnkreving. En dag prøvde Sakkeus å få se Jesus, men klarte det ikke fordi han var så liten av vekst, og han klarte ikke å bane seg vei gjennom mengden, som var uvillig til å hjelpe ham. Så Sakkeus løp frem foran der Jesus gikk, og klatret opp i et morbærtre for å se ham da han gikk forbi.

[bilde av Sakkeus i treet]

Skriftene sier: “Da Jesus kom til stedet, så han opp og sa til ham: Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg bli i ditt hus.

Han skyndte seg da og steg ned, og tok imot ham med glede.”⁷

Kan dere forestille dere hva det betydde for Sakkeus å bli sett, og hva Frelserens innbydelse gjorde for en som var så vant til å bli ekskludert? Denne lille, vennlige handlingen må ha betydd svært mye.

Våre elever trenger vår langmodighet og vennlighet. Dårlig oppførsel, forstyrrelser og dårlige holdninger kan til tider gjøre undervisningen vanskeligere. Men i disse tilfellene ber jeg dere om å se forbi oppførselen og se personen. Ta dere tid til å spørre: “Hva annet kan forårsake denne oppførselen eller denne holdningen?” Så, som eldste Jeffrey R. Holland underviste:

“Og er barna passive, kan det hende at dere ikke kan undervise dem ennå, men dere kan være glad i dem. Og er dere glad i dem i dag, kan dere kanskje undervise dem i morgen.

… Det står ikke på dem. Kan vi være glad i dem fra start til mål, vil mirakler skje.”⁸

Men hvordan gjør man det, særlig når det er noen som det er vanskeligere å bli glad i? Eldste Holland hjalp oss også med dette da han sa: “Du kan begynne med å elske Gud. Så kan du be ham om å hjelpe deg å uttrykke din kjærlighet til ham til andre som trenger den.⁹ Du kan “be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet.”¹⁰ Du kan be om å se dem slik han ser dem. Du kan lytte og prøve å forstå dem. Og som president Henry B. Eyring sa: “Tjen dem, finn små ting å gjøre for dem. Betal prisen for å tjene, og Gud vil honorere den. Det lover jeg deg. Vær ikke engstelig om elevene dine til tider ikke er så elskelige. Bare gjør noe for dem, så vil du synes de er litt elskeligere. Det vil være en gave fra Gud.”¹¹

Tusen takk til alle dere som er tilstede på elevenes musikkfremføringer og sportsbegivenheter, eller finner andre enkle måter å tjene dem på. Selv om de ikke ser deg, vil de føle at din kjærlighet til dem øker på grunn av at Herren vil velsigne deg med nestekjærlighet fordi du yter tjeneste til dem.

Et annet eksempel på Frelserens vennlighet finnes i Markus kapittel 5.

[bilde av Kristus og kvinnen med blødninger]

Tenk et øyeblikk på hva Jesus gjorde for kvinnen med blødninger. Han gjorde mye mer enn å helbrede henne fysisk. Hun må ha vært utmattet av smerter, sosial avvisning og økonomiske bekymringer. Da Jesus oppfattet at kraft var gått ut fra ham, “så [han] seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.”¹² Den fysiske helbredelsen hadde allerede funnet sted. Jesus var på vei for å dekke et annet presserende behov, og allikevel stoppet han. Han anerkjente hennes tro, og han kalte henne kjærlig for “datter”.¹³ Frelseren så henne, ikke sykdommen hennes. Han så en person som trengte å bli elsket og oppløftet, ikke et problem som måtte løses eller en oppgave som måtte fullføres.¹⁴

Uansett hvilken oppgave du trenger å fullføre, uansett hvilken leksjon du trenger å forberede eller undervise, uansett hvilket disiplinproblem du måtte stå overfor, finnes det alltid en mulighet til å oppløfte andre.

Og jeg håper vår kjærlighet vil nå ut til dem som ikke akkurat nå er påmeldt eller deltar. Det finnes mange som Sakkeus og denne kvinnen som venter bakerst i mengden. Å følge Frelserens eksempel er å gå og finne dem.¹⁵ Vær så snill og bruk bønn og rådfør dere med hverandre når dere søker inspirasjon om hvordan dere kan hjelpe flere unge til å lære om Frelseren og hans læresetninger. Innsats for påmelding og fullførelse skulle være en prioritet og en drivkraft i vårt arbeid med å velsigne flere av vår himmelske Faders barn.

“Fremfor alt, iklé dere kjærlighetens bånd lik en kappe”

Herren sa til profeten Joseph Smith: “Fremfor alt, iklé dere kjærlighetens bånd lik en kappe som er fullkommenhetens og fredens bånd.”¹⁶ Hva vil det si å bli ikledd kjærlighetens bånd?

[bilde av Kristus og kvinnen som ble grepet i hor]

I Johannes 8 leser vi om en kvinne som ble bragt til tempelet og presentert for Jesus av fariseerne. De sa til Frelseren:

“Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i hor.

I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du?”

Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden, som om han ikke hørte dem. Da de fortsatte å spørre, reiste han seg opp og sa: “Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første stein på henne!” Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden.

Da fariseerne begynte å føle seg dømt av sin egen samvittighet, dro de bort derfra, en etter en. Da Jesus og kvinnen var blitt alene, spurte han henne vennlig: “Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?

Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!”¹⁷

Når du tenker over denne hendelsen, overvei tre av de mange lærdommene vi får fra Frelserens fullkomne eksempel.

For det første gir Jesu Kristi forsoning oss mulighet til å lære av våre feil og gjennom omvendelse, ikke å bli fordømt av dem. I våre klasser finnes det elever som har begått feiltrinn. Når vi med medfølelse underviser om vår himmelske Faders villighet til å tilgi og gleden ved omvendelse,¹⁸ hjelper vi elevene (og våre barn) å ha tro på at Frelserens forsoning gjelder dem – fordi det gjør den.

Og forresten gjelder dette rådet i like stor grad for oss. Vi trenger også Frelserens forsoning for å hjelpe oss å få tilgivelse og bli helbredet. Vi trenger også personlig erfaring med gleden ved omvendelse, og vi vil være i stand til å inspirere våre elever til å vende seg til Frelseren fordi denne innbydelsen vil komme fra vårt eget forandrede hjerte.

For det annet er kjærlighet en stor motivasjon for å hjelpe oss å ønske å gjøre det som er rett. Eldste Dale G. Renlund sa:

“Frelseren godtok helt klart ikke utroskap. Men han fordømte heller ikke kvinnen. Han oppfordret henne til å forandre sitt liv. Hun ble motivert til å forandre seg på grunn av hans medfølelse og barmhjertighet. Joseph Smiths oversettelse av Bibelen vitner om disippelskapet som fulgte: ‘Og kvinnen priste Gud fra den stund av, og trodde på hans navn’ [Johannes 8:11, fotnote c i Kirkens engelske utgave av Bibelen].”¹⁹

Som lærere, eller som foreldre, kan vi bli fristet til å tilbakeholde nødvendige uttrykk for kjærlighet fordi vi bekymrer oss over at det kan oppfattes som at vi unnskylder synd eller bifaller dårlig oppførsel. Våre elever og våre barn vet allerede hva vi føler for Herren og hans bud. Det de ofte trenger, er en gjentatt forsikring om at de er elsket og verdsatt. Kjærligheten og håpet denne kvinnen må ha følt da hun ble velsignet av Frelserens “kjærlighetens bånd”, er det vi håper for alle våre elever, vi håper at det er hva de vil føle når de lærer om ham og hans evangelium.

Og for det tredje, Frelserens kjærlighet, unnskyld, Frelseren elsket og elsker Faderens lære, men bruker den aldri som en måte å straffe andre på. Fariseerne kjente godt til og appellerte også til Moseloven, idet de siterte både loven og dens konsekvenser. Men giveren av loven, hvis misjon var å “forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, [og] til å utrope frihet for de fangne”,²⁰ valgte isteden å utvise nåde. Han beskyttet kvinnen fra fariseernes både fysiske angrep og åndelige fordømmelse mens han ga dem den nødvendige selvrefleksjon og bevissthet om sitt eget behov for omvendelse.

Noen ganger har vi elever og lærere som har brukt læren på en måte som innbyr en beskyldningens og fordømmelsens ånd. Istedenfor å oppmuntre og oppbygge, kan denne tilnærmingen virke nedsettende og kan til og med være ødeleggende. Å følge Mesterens eksempel er å undervise på en måte som gir håp og helbreder de sønderknuste hjerter.

I tillegg til synd er sønderknuste hjerter forårsaket av forskjellige omstendigheter. Mange elever kommer fra vanskelige, til og med traumatiske forhold som gjør at de tviler på om de er elsket og verdsatt. Noen strever med utfordringer som angst eller perfeksjonisme som fører til at de hører fordømmelse istedenfor håp. Andre føler seg uønsket fordi de møter fristelser eller blir utfordret med hensyn til seksuell identitet og føler seg fanget og bekymret for at de ikke har noen plass eller fremtid i den gjenopprettede Jesu Kristi kirke.

Som lærere må vi søke å forstå hvordan disse erfaringene kan være for våre elever. For eksempel, en elev uttrykte disse følelsene om sin Seminar-opplevelse: “Budet,” sa han, “er å elske din neste, men det føles som om folk tror at det er å elske din neste hvis du ikke er homofil. Det overordnede budskapet er at det er det verst tenkelige, og det får meg til å stille spørsmål ved hvordan jeg kan ha noen verdi og hvordan min himmelske Fader i det hele tatt kan elske meg?”

Uansett hvilke personlige utfordringer elevene møter, må vi lytte for å forstå og for å vise oppriktig empati og kjærlighet. Vi må skape klasserom der det oppfordres til spørsmål og der saker blir drøftet med respekt og omtenksomhet. Vi må tydelig undervise sannheten og hjelpe hver elev å forstå hans eller hennes evige identitet som barn av kjærlige himmelske foreldre.²¹ Og vi må hjelpe elevene å forstå at de ikke er alene. Å vise dem mer kjærlighet og forståelse vil innby Den hellige ånd, øke læring og helbrede sønderknuste hjerter.²²

President Dallin H. Oaks sa:

“Vi har en plikt til å ‘bære hverandres byrder, så de kan være lette’ [Mosiah 18:8]. Samtidig som vi ikke kan endre Herrens lære, ønsker vi at våre medlemmer og våre retningslinjer skal være hensynsfulle mot dem som strever med jordelivets utfordringer.” Han la også til: “Våre medlemmers innsats for å vise mer forståelse, medfølelse og kjærlighet [skulle] øke respekt og forståelse … [og] redusere det hat og den spenning som er så vanlig i dag … Dette er i sannhet vårt ønske, og vi søker å hjelpe våre medlemmer og andre så de kan oppnå det.”²³

Det er kritisk at hver lærer forstår denne læren og vet hva Herrens profeter nå uttaler om disse emnene, og vet hvordan de skal respondere på hjelpsomme og medfølende måter.²⁴ Vi er svært forpliktet til å være i fremgang på disse områdene og vil sørge for ytterligere opplæring og ressurser som vil være til hjelp for dere.

Hvis det skjer at ting blir sagt av dere eller av elever som kan forårsake at noen føler seg uønsket, vil dere be om styrke og forståelse for hvordan dere kan redusere fordømmelsen? Hjelp elevene å huske at hver og en av oss fortsatt vokser og trenger Frelserens barmhjertighet. Det var Lucifer som var kjent som anklageren, “som anklaget [oss] for vår Gud dag og natt”.²⁵ Til sammenligning er Herrens hender, armer og kjærlighet fortsatt utstrakt.

Et annet karakteristisk trekk ved guddommelig kjærlighet er det ønsket vår Fader i himmelen har om at vi skal bli som ham og motta alle de velsignelser han har forberedt for sine barn.

Vår himmelske Fader er en Gud med høye forventninger

Eldste D. Todd Christofferson sa: “Vår himmelske Fader er en Gud med høye forventninger.”²⁶ Han gir oss ikke opp. Han bærer over med oss når vi vakler, har håp for oss når vi har fremgang og holder tålmodig ut mens vi vokser. En lærer som er glad i elevene sine har også høye forventninger og vil bry seg mer om deres evige fremgang enn om hvordan dagens klasse gikk eller hvor godt likt hun blir av sine elever.

Jesus brydde seg svært om fremgangen til sine tilhengere.

[bilde av Kristus som løfter en person opp av vannet]

For eksempel, Jesus så i Peter det han ikke kunne se i seg selv. Han innbød Peter til å handle i tro, og da Peter vaklet løftet Frelseren ham opp, alltid fokusert på hvem Peter til slutt ville bli.

Høye forventninger vil inspirere elevene til å handle i tro og gi dem mulighet til å oppleve Herrens lovede velsignelser. Eldste Neil L. Andersen underviste at når vi leder og underviser uten kjærlighet og med lave forventninger, oppfordrer vi til opprør. Høye forventninger uten kjærlighet kan føre til avvikende oppførsel. Sterk kjærlighet men lave forventninger skaper en følelse av fellesskap men liten fremgang. Sterk kjærlighet og høye forventninger frembringer imidlertid mirakler.²⁷ Det er denne type kjærlighet Frelseren har og er den type kjærlighet vi må ha hvis vi skal utgjøre en forskjell i livet til elevene.

Når jeg har spurt elever i Seminar og Institutt om hvordan lærerens kjærlighet har velsignet dem, kommer svarene raskt og er fylt med takknemlighet for dere. Her er noen eksempler.

En ung kvinne sa: “Jeg liker gå på Seminar og se læreren min glad og smilende. Jeg vet ikke hvordan jeg kan beskrive hvor mye hans kjærlighet har gjort for meg. For en stund siden ga han meg en kompliment, og jeg gikk ut av bygningen og prøvde å ikke gråte, det betydde så mye for meg og gjorde meg så glad. Den enkle komplimenten betydde – gjøre hver, unnskyld, gjorde hver dag – gjorde at jeg gledet meg hver dag til å komme til Seminar. Det er dagens høydepunkt for meg. Den kjærlighet som læreren min har til meg, har lært meg å være glad i alle andre som en Guds sønn eller datter.”

For å sitere en annen: “Klassen vår i dag har virkelig forandret meg. Jeg fant mot til å stille et vanskelig spørsmål, og læreren min lyttet virkelig og prøvde å forstå det jeg hadde å si. Deretter tok hun seg tid til å besvare spørsmålet mitt. Det hun sa åpnet øynene mine for noe jeg ikke hadde tenkt på før.”

Og så til slutt, en ung mann skrev: “Jeg begynte dette semesteret med en dårlig holdning. Jeg brydde meg ikke om evangeliet eller meg selv, og jeg var så langt fra lykkelig. Jeg fortalte foreldrene mine at jeg ønsket å slutte på Seminar. Og så gikk jeg til klassen. Og læreren kjente navnet mitt selv om jeg ikke hadde vært der før. Ånden i klassen satte tonen for hele dagen min, og livet ble litt bedre. Jeg endret vanene mine, begynte å gå oftere i kirken, lese Skriftene og begynte å tenke. På grunn av hans kjærlighet til oss og til evangeliet, og Kristi lys som jeg så i ham, strebet jeg etter dette lyset og denne kjærligheten. Jeg vil bli uteksaminert fra Seminar, dra på misjon og en dag bli viet i tempelet på grunn av at læreren min innbød Ånden og underviste med ham som sin ledsager hver dag.”

Nå, som avslutning, vil jeg uttrykke min takknemlighet for Herren og for dere. Jeg er takknemlig for Herrens altomfattende og umiddelbare kjærlighet. Jeg er takknemlig for hans tålmodighet når jeg strever etter å lære de lærdommene vi har snakket om i dag. Hans kjærlighet og medfølelse gjør at jeg ønsker å bli bedre. Og jeg vil at dere skal vite hvor glad vi er i dere. Vi anerkjenner deres utrettelige tjeneste til dem dere underviser og hjelper. Vi vet hvor mye dere ber for dem, og hvordan dere lider når de sliter, og hvordan dere fryder dere når de lykkes. Vi vet at dere bærer deres egne byrder og daglig stoler på Herren og hans styrke for dere selv og deres familie. Vi håper dere vet at vi ber for dere og at vi er glad i dere.

Måtte dere hjelpe hver elev å kjenne og elske Frelseren ved å hjelpe dem å se ham, både i sitt studium av Skriftene – og i dere. Min bønn er at vi ganske enkelt er vennlige, ser enkeltpersoner og ikke problemer, at vi vil rekke ut en hånd for å velsigne enda flere av vår himmelske Faders barn, at vi vil bidra til mindre fordømmelse og hjelpe alle til å føle at de har en plass og en fremtid i Herrens kirke, at vi vil oppfordre våre elever til å følge Frelserens læresetninger som Jesu Kristi disipler hele sitt liv, idet de holder seg på paktens sti slik at de kan motta alle de velsignelser vår himmelske Fader har til dem. Måtte vi hjelpe dem å føle og stole på vår himmelske Faders og Jesu Kristi kjærlighet. Og måtte dere aldri glemme at “dere [kan] få bildet av Kristus i deres ansikt. Og i praksis, i det klasserommet, der og da, i det uttrykket og med den inspirasjonen, er du Ham, og Han er deg.”²⁸

I Jesu Kristi navn. Amen.