2:3

I hans kjærlighets lys

Bonnie H. Cordon

Unge kvinners generalpresident

Kirkens skoleverks kringkastede opplæringsmøte • 12. juni 2019 • Kirkens kontorbygning, Auditoriet i første etasje

Brødre og søstre, det er en ren glede å være sammen med dere i dag.

Vi har blitt velsignet ved å høre bror Chad Webbs ord. Det er forbausende hvor mye Herren elsker oss. Dette emnet om kjærlighet ble innprentet i bror Chad Webbs hjerte og også i mitt. Det er interessant hvordan vi skal snakke om det i parallell. Så jeg håper du vil kunne ta et øyeblikk og skrive ned noen av de inntrykkene du mottar i dag om emnet kjærlighet. Jeg ønsker å gi uttrykk for min takknemlighet til eldste Kim B. Clark og bror Chad Webb for at de følger Åndens tilskyndelser i sine uopphørlige, bønnfylte oppfordringer om å styrke våre ungdommer. Da vi mottok den profetiske vektleggingen av hjemme-sentrert opplæring i evangeliet, spurte disse trofaste brødrene: “Hvordan kan ungdom bli bedre redskaper til å styrke hjemmet?” Dere er alle klar over hva som skjedde. De arbeidet seg gjennom elleve forskjellige skoletimeplaner fra rundt om i verden, for å føye Seminar-studier sammen med den delen av Skriftene som til enhver tid var i bruk i pensumet til Kom, følg med meg. Denne inspirerte endringen er intet mindre enn mirakuløs!

Jeg blir begeistret når jeg ser for meg ungdom og unge voksne som tar med seg sannheter i evangeliet fra klassen og til hjemmet. De vil bli tryggere både i sin egen forståelse og i sin evne til å dele evangeliet. Det å høre sin egen stemme erklære Frelserens sannhet vil fortsette å være en erfaring som med kraft bygger vitnesbyrdet.

Jeg er så takknemlig for gjengivelsen av evangeliet som fremdeles pågår, og for denne strålende tiden med vekst.

Jeg ønsker å uttrykke hvor høyt jeg verdsetter ektefellene og andre som støtter disse fantastiske lærerne; dere som lytter til forslag til klassepresentasjoner, som lar sine egne historier bli fortalt (forhåpentligvis med tillatelse), og som får kjøkken og garasje endevendt i jakten på gjenstander som inngår i konkretiseringer. Jeg håper at dere aldri undervurderer deres innflytelse.

Det har blitt sagt at “Ekteskap er sannsynligvis den mest … uunngåelige av alle undervisningssituasjoner … Når folk gifter seg, samtykker de, på en måte, i å lære av hverandre.”¹ Min mann, Derek, er min betrodde støtte og innflytelse – selv om han ikke er her i dag – selv om han sjelden står ved min side i undervisnings-muligheter, men når dere snakker og lærer sammen, vil de unge voksne, ungdommen og deres familier bli velsignet på grunn av deres innflytelse. Dere er en viktig del av dette store verket.

[et bilde av et par som studerer sammen hjemme]

Mitt budskap i dag åpner med en linje fra en velkjent Primær-sang. La meg begynne strofen, og så avslutter dere. Så, “Lær meg å vandre …”

“ … i lys av Guds Sønn.”²

“Lær meg å vandre i lys av Guds Sønn.” Disse to prinsippene, lys og kjærlighet, har vært mitt mentale reisefølge når jeg har grunnet på vår tid sammen i dag. Denne ordkombinasjonen fremtrer også i første linje av en tale av president Henry B. Eyring. Han sa: “Mitt håp for oss i dag er at vi alle må føle kjærlighet og lys fra Gud.”³ For et enkelt men allikevel mektig ønske ved åpningen av hver klasse. Mitt håp er at hver elev må føle kjærlighet og lys fra Gud. Store, evige løfter venter dem og deres familie når de lærer seg å føle Hans lys og kjærlighet.

Jeg spurte min sønn, Dallin: “Hva la du spesielt merke til på Seminar?” Jeg ventet meg et svar som Kjenn læren eller at han hadde fullført lesingen av Mormons bok. Jeg ble overrasket over hans gjennomtenkte svar.

“Lærerne.”

“Lærerne?” spurte jeg.

Han forklarte: “Det var enkelte lærere som vi merket virkelig var glad i oss.”

Denne erfaringen bekreftet for meg den varige påvirkning kjærlighet kan ha på det enkelte hjerte.

Dere har gleden av å undervise Kirkens storartede ungdommer og unge voksne og bære vitnesbyrd om Guds kjærlighet til dem. Jeg er glad i dem, og det vet jeg at dere også er. De er i sannhet det president Russell M. Nelson sa, vår himmelske Faders “edleste ånder … [hans] flotteste team – [forbeholdt] denne siste fasen.”⁴

For mange år siden var jeg i en kort periode en del av deres undervisningsrekker. Jeg har en spesiell plass i hjertet for dere og litt forståelse av deres ansvarsoppgaver. I 2008 ble jeg kalt til å være lærer i morgen-Seminar i Utah. Da stavspresidenten kalte meg, tenkte jeg: “har de ikke mennesker i Utah som underviser på heltid?” Heldigvis uttalte jeg ikke tankene mine, og jeg ble utstyrt med et nøkkelknippe og ansvaret for å åpne Seminar-bygningen hver morgen kl. 05:45. La meg bare få si at vintrene i Utah er kalde kl. 05:45 om morgenen.

Min erfaring som lærer i Seminar bekreftet for meg hvor høyt Herren elsker hver elev. Jeg forsto hvor heldige noen ungdommer er som har trofaste, kjærlige foreldre. Jeg ble også tydeligere oppmerksom på de unge som ikke får den kjærlighet og oppmerksomhet de så fortvilet lengter etter. Vi finner den samme lengsel etter kjærlighet hos våre unge enslige voksne.

Jeg skjønner at en av en lærers mest avgjørende egenskaper, er evnen til å vise kjærlighet – den kjærlighet som Johannes omtaler: “Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.”⁵

Som lærere, skulle vi søke etter å øke vår kjærlighet til Gud, og deretter vise Guds kjærlighet til ungdommen og de unge voksne som vi er kalt til å undervise.

Det ligger enorm kraft i Guds kjærlighet. Jeg vil gjerne få omtale denne kjærligheten på tre konkrete områder: kjærlighet i vårt liv, kjærlighet i hjemmet og kjærlighet i klassen.

For det første: Kjærlighetens kraft i vårt eget liv. Det er avgjørende at vi tror og stoler på at Gud elsker oss. Våre elever vil ikke føle Herrens kjærlighet gjennom oss med mindre vi først føler Herrens kjærlighet i oss selv. Jeg undrer meg over dette skriftstedet: “Så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne.”⁶ Grunner vi på og føler omfanget av hans kjærlighet? Jeg undres noen ganger på om vi i tilstrekkelig grad søker å føle denne kjærligheten. Vet vi hvem vi er og hvem vi tilhører?⁷ Jeg innbyr deg til å spørre Ham i ydmyk, oppriktig bønn om hjelp til å føle hans guddommelige kjærlighet til deg.

Fordi verden forringer, avleder og fremsetter sine krav, kan det være lett å koble fra og ubevisst gå på autopilot. Det er avgjørende at vi tar på oss hans åk⁸ og søker å føle hans kjærlighet. I denne anstrengelsen vil han øse ut sin kjærlighet i rikt monn.

For det annet: Guds kjærlighet må dvele i vårt hjem. La meg få illustrere dette prinsippet med en historie. En kveld var min mann, Derek, og jeg uenige i en sak. Vi gikk til sengs uten en løsning, men jeg visste imidlertid at jeg hadde rett.

[et bilde av et par som studerer sammen hjemme]

Neste morgen knelte jeg ned for å be, og ba om Ånden i rikelig grad da jeg forberedte meg på å undervise Seminar-klassen min. Jeg tryglet om at de ville føle Herrens kjærlighet gjennom meg. Mens jeg gjorde meg klar til dagen, vendte tankene mine stadig tilbake til uoverenskomsten fra kvelden i forveien. Idet jeg satte meg i bilen med stolthet i hjertet i visshet om at jeg hadde rett, rasjonaliserte jeg dithen at jeg fremdeles kunne undervise og vise kjærlighet ved Ånden. Jeg fortsatte å be om guddommelig veiledning mens jeg kjørte til Seminar-bygningen. Hele veien dit, med min svært så fremtredende og selvsikre rettferdiggjørelse, forsøkte jeg i ett sett å overdøve Åndens stemme. Hvor fjellstø rettferdiggjørelsen min enn var, hvisket Ånden allikevel: “Kjør tilbake og si at du er lei deg. Be om unnskyldning Det spiller ingen rolle hvem som har rett. Omvend deg og rett opp i det.”

“Ja vel!” Til sist ga jeg motvillig etter og snudde bilen. Da jeg gikk inn på soverommet viste klokken 05:20, og min kjære Derek lå og sov. Mitt hjerte begynte å mildnes da jeg snek meg inn. “Derek, jeg er lei meg for det som skjedde i går kveld.” Nå er dette typisk for Derek, han sa rolig: “Jeg har allerede tilgitt og glemt.” Mitt hjerte ble forstørret med kjærlighet og jeg følte Herrens umåtelige barmhjertighet.

Kjærlighet og Ånd fantes i rikt monn i klassen den dagen. Kjærlighet i hjemmet har påvirkning langt utenfor veggene.

For det tredje: Seminar- og Institutt-lærere har en spesiell anledning til å formidle Guds kjærlighet. Klassen din er en mulighet til å ha kjærlighet til den ene. Jeg underviste ikke en klasse på 34; jeg underviste 34 individer. Jeg tror dette er den kjærligheten som sønnen min, Dallin, fikk føle – ikke bare en generell kjærlighet til klassen som helhet, men følelsen av å bli sett og være elsket individuelt. Det er slik vår himmelske Fader viser sin kjærlighet. For å virkelig ha kjærlighet til våre elever, må vi se dem slik Frelseren ser dem. Hva elsker han ved hver av dem? Hvilke gaver har han gitt dem? Hvilket potensial ser han i dem? Ved å virkelig ha kjærlighet til dem, vil vi føre dem til Frelseren.

Når vi husker at Kristus er kilden til all kjærlighet, vender vi oss til ham for å føle økt kjærlighet i vårt eget liv, vårt hjem og vår klasse. Vi kan ikke skape kjærlighet – den kommer bare fra Ham til oss og gjennom oss. I Moroni blir vi undervist om å “be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet som han har skjenket alle som er sanne etterfølgere av hans Sønn Jesus Kristus”.⁹ Jeg ber om at hver av oss vil ta imot Moronis innbydelse.

President Eyrings innbydelse dreide seg om å føle både “kjærlighet og lys fra Gud”.¹⁰ Det er lett å se kjærlighet og lys i sammenheng når vi husker at ikke bare er han kilden til all kjærlighet, han er lys. Jesus Kristus vitnet selv: “Jeg er verdens lys og liv.”¹¹ Når vi kommer nærmere ham, åpenbarer han mer lys, sannhet og kjærlighet til oss.

[et bilde av Lead Kindly Light, av Simon Dewey]

La oss igjen kort se tilbake på de tre kjærlighetsområdene vi har drøftet, og tenke over påvirkningen både kjærlighet og lys har:

Når har du følt Guds kjærlighet i ditt eget liv, hvilket lys har da kommet? Hvilken forståelse og innsikt har du personlig mottatt?

[et bilde av Led by the Spirit, av Simon Dewey]
Hva slags vekst har ditt ekteskap og din familie blitt fylt med når du føler Guds kjærlighet og opplever at lyset blir sterkere?

[et bilde av In Favor with God, av Simon Dewey]
I klasserommet, når elevene dine føler Guds kjærlighet gjennom deg, hvilket lys vil komme inn i deres liv? Hvordan vil de vokse og forandre seg? Hvilket mørke vil bli fjernet når de gjenkjenner og søker lys personlig?

[et bilde av Ye Are the Light of the World, av Simon Dewey]

[et bilde av Behold, He Cometh, av Simon Dewey]

Det er ikke til å undres over at vår profet, president Russell M. Nelson, har innbudt oss til å “øke [vår] åndelige kapasitet til å motta åpenbaring.”¹² Når vi føler Guds kjærlighet, blir vi fylt med hans lys og håp. Når vi søker Guds lys og inspirasjon, føler vi hans enorme kjærlighet. For en dynamisk kombinasjon.

Min erfaring med å undervise tidlig om morgenen, var sammen med en trofast mann ved navn John Lund. Denne åndelige (og fysiske) kjempen lærte meg noe om å ha kjærlighet og lys som ledsager. La meg dele to historier eller to eksempler i dag.

[et fotografi av søster Cordon og John Lund (eget fotografi)]

En av våre Seminar-elever var ofte litt av en utfordring. Min reaksjon var trolig til tider å himle med øynene. John, på den annen side, valgte å vise kjærlighet og søkte lys. Da vi satt i møte for å rådføre oss med hverandre om akkurat denne eleven, åpnet John med å si: “Jeg ba angående ham i går kveld.” Denne innledende, nærmest tilfeldige bemerkningen, fikk meg til å stanse opp. John tok denne unge mannens navn med inn i sitt hjem, der det fantes rikelig med kjærlighet, og han spurte vår himmelske Fader om hvordan han kunne kjenne og forstå denne eleven bedre. Å ha kjærlighet til våre elever, i særdeleshet å vise dem kjærlighet slik Herren gjør det, krever søken etter og å handle ifølge åpenbaring.

Jeg vil dele den andre historien med Johns ord:

“Herren er fullt oppmerksom på våre elever. Jeg husker en ung mann som hadde mye å streve med. Jeg hadde forsøkt å overse fleipingen hans i mange måneder, men når sant skal sies irriterte han meg.

Jeg hadde forberedt en leksjon, og var begeistret over hvordan brikkene hadde falt på plass. Jeg hadde til og med funnet frem til en konkretisering som skulle bli episk. Da jeg ankom Seminar-bygningen, dultet Ånden borti meg og sa: ‘John, du må undervise om bønn.’ Bønn? Jeg hadde så lyst til å undervise min kule leksjon. Jeg hadde ingen forberedt leksjon om bønn.

Jeg sto foran klassen og sa: ‘Jeg vet ikke hvem som trenger dette i dag, men jeg kommer til å holde en annen leksjon. En eller annen i dette rommet har behov for at alle sammen her snakker om bønn.’ Denne enkle leksjonen begynte med et spørsmål: ‘Hvorfor trenger vi bønn?’”

Den kvelden banket det på Johns dør. Og på dørstokken stod resten av historien. Denne personen forklarte for John at han – at denne unge personen slet, virkelig slet med å vite om Kirken var sann. Så hadde hans kjære kjæreste oppfordret ham til å be om å få vite om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige var den sanne kirken. Så la du det sammen med Johns invitasjon eller uventede leksjon om bønn som ledet denne unge mannen til handling. Over tid ble John vitne til en forandring hos denne eleven etterhvert som han utviklet et urokkelig vitnesbyrd om det gjengitte evangelium, og som med tiden ble beseglet til sin trofaste og oppmuntrende kjæreste i tempelet.

Svært sjelden får vi vite hvorfor slike tilskyndelser kommer, men hvis vi har tillit til den kjærlighet Herren har til våre elever, kan vi handle ifølge mektig åpenbaring og formidle hans lys til sine elskede barn.

Når vi søker åpenbaring for å vise kjærlighet på Guds vis, blir vi veiledet til å nå frem til og undervise hver elev individuelt. Resultatet er svært personlig. Herren viste denne personlige tilnærmingen med Nephi, da han forsøkte å få tak i messingplatene. Nephi vitnet om at “jeg ble ledet av Ånden, for jeg visste ikke på forhånd hva jeg skulle gjøre. Likevel gikk jeg videre.”¹³

[et bilde av Nephi med platene]

Laban hindret Nephi i å få tak i messingplatene. Nephi ble befalt av Herren om å drepe Laban. Med store sjelekvaler adlød han. Samme kveld sto også Zoram som et hinder mellom Nephi og messingplatene. Så hvorfor anvender ikke Nephi samme åpenbaring på Zoram som den han hadde mottatt med hensyn til Laban? Hvorfor trakk ikke Nephi sverdet en gang til?

Herren kjente Zoram, og Nephi kjente Herren og stolte på Åndens veiledning. Herren visste at Zoram ville være en “sann venn for … Nephi.”¹⁴ Vi er takknemlige for at Nephi til å begynne med søkte individuell åpenbaring og ble “ledet av Ånden”.¹⁵

Som lærer kan det føles skremmende å bære ansvaret for å føle Guds kjærlighet til hver elev og å motta åpenbaring om hvordan man skal hjelpe hver enkelt. Det er betryggende å tenke på vårt kall og våre ansvarsoppgaver som et samarbeid med Kristus.

Eldste Jeffrey R. Holland har innbudt oss til å “arbeide side om side med vingårdens Herre, og gi vår alles Gud og Fader en hjelpende hånd med hans svimlende oppgave med å besvare bønner, gi omsorg, tørke tårer og styrke de vaklende knær. Hvis vi vil gjøre det, vil vi bli mer som de sanne Kristi disipler [og lærere] vi er ment å være.”¹⁶

Våre ungdommer og unge voksne har behov for å føle, kjenne og lære å stole på Herrens kjærlighet og lys. Hvis du åpner for det, vil Frelserens kjærlighet komme gjennom deg. Og når dine elever føler hans kjærlighet, vil de lære å gjenkjenne og motta personlig åpenbaring. De vil oppdage hva det vil si å “vandre i lys av Guds Sønn.”¹⁷ Jeg vitner at denne kjærlighet og dette lys vil hjelpe dem til å bli som vår Fader i himmelen og vår elskede Frelser og hjelpe dem til å vandre på paktens sti tilbake til dem. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.