Passer perfekt
Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.
“Når jeg er god og vennlig ifra morgengry til kveld, da føler jeg så godt” (Syng med meg, D-1).
Riiiing!
Tony gliste da han reiste seg fra pulten sin. Endelig var det friminutt!
Andre barn løp forbi ham mot lekeplassen, men Tony hang etter. Han ventet på Sean. Sean var ny i Tonys klasse. Kanskje de kunne leke sammen.
“Hei, Sean!” sa Tony. “Liker du basketball?”
“Liker det? Jeg elsker det!” sa Sean.
“Supert.” Tony gliste. “Kom igjen. La oss spille!”
Tony og Sean brukte hele friminuttet på å drible, sentre og skyte på kurven.
“Det var gøy!” sa Tony da de gikk inn i klasserommet igjen. “Du er veldig god.”
“Takk,” sa Sean. “Det er gøy å spille med en som liker basketball like godt som jeg!”
Hver dag etter det spilte Tony og Sean basketball sammen i friminuttet. De øvde på forskjellige taktikker de fant på og perfeksjonerte driblingen sin. Tony elsket suset kurven lagde når ballen falt gjennom nettet.
“Vær så god!” ropte Tony. Han sentret ballen til Sean. Sean tok den imot og hoppet for å score. Tony la merke til en flik som hang ned fra en av Seans sko.
Basketballen spratt av kanten av ringen. “Å, nesten,” sa Tony. “Godt forsøk!”
“Takk,” sa Sean. “Jeg tror jeg kunne spilt litt bedre om det ikke var for skoene mine.” Han lo da han løftet skoen slik at Tony kunne se den. “Jeg skal skaffe meg nye så snart pappa får seg en ny jobb.”
Tony smilte. “Men hvis du får nye sko, slår du meg hver gang!” ertet han. “Jeg vil være sjanseløs!”
Da Tony gikk hjem fra skolen den ettermiddagen, tenkte han på Sean som gikk hjem med en sko som holdt på å falle fra hverandre. Tony visste at det ikke bare måtte være vanskelig å spille basketball i de skoene. Nå som været slo om, ville Sean fryse på føttene! Tony lurte på om det var noe han kunne gjøre for å hjelpe.
“Klar til å legge deg?” spurte pappa Tony senere den kvelden.
“Ja,” svarte Tony. “Jeg tenkte bare. Du vet min venn Sean, som jeg spiller basketball med i friminuttene? Skoene hans er utslitt. Han må vente til faren får seg en jobb før han kan kjøpe nye. Jeg vil gjerne hjelpe ham på en eller annen måte.”
“Det er en god idé,” sa pappa. “Kan vi ikke holde en bønn? Jeg vet at vår himmelske Fader vil hjelpe deg å vite hva du kan gjøre.”
Tony nikket og knelte ned sammen med pappa for å be.
Neste morgen da Tony gjorde seg klar til skolen, la han merke til noe i skapet sitt. Det var et par ekstra tennissko fra storebroren hans! Tony hadde ikke brukt dem ennå fordi de fremdeles var litt for store. Han hadde glemt at han hadde dem!
Lurer på om disse passer Sean, tenkte Tony. Han la skoene i ranselen, lukket glidelåsen og skyndte seg til skolen.
“Hei.” Tony gikk bort til Sean og holdt opp skoene. “Jeg fant disse i skapet mitt. De passer ikke meg, men jeg lurte på om de kunne passe deg.”
“Oi. Tusen takk!” Sean tok dem på og knyttet lissene. “De passer bra!”
Tony ble glad. Han visste at vår himmelske Fader hadde hørt bønnen hans om å få vite hvordan han kunne hjelpe sin nye venn. “Førstemann til basketballbanen!”
Illustrasjon: Mike Deas