En varm følelse
Artikkelforfatteren bor i Guatemala by i Guatemala.
“Jeg vil omfavne deg i min kjærlighets armer” (Lære og pakter 6:20).
Det var en vakker, klar morgen i San José Pinula, en liten by i nærheten av Guatemala by. “Jeg gleder meg sånn!” sa Joshua til lillesøsteren. I dag var dåpsdagen hans!
Da familien kom til kirken, kledde Joshua og pappa seg i hvite klær. Til å begynne med var Joshua litt nervøs. Men pappa holdt ham i hånden da de gikk ned trappen til fonten, og han følte seg ikke så nervøs lenger. Da Joshua kom opp av vannet, hadde han et stort smil om munnen.
Joshua og pappa skiftet til tørre klær. Så la pappa og Joshuas onkler og bestefar hendene på Joshuas hode. De bekreftet ham som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Joshua hørte pappa si: “Motta Den hellige ånd.”
“Jeg er så glad!” sa han mens han ga pappa en god klem.
“Husk løftene du ga i dag,” sa pappa. “Hvis du gjør det, kan Den hellige ånd alltid være med deg. Du vil aldri være helt alene.”
En morgen noen måneder senere våknet Joshua gråtende. Han hadde så vondt i magen! “Mamma!” skrek Joshua fra sengen sin. “Jeg har veldig vondt i magen!”
Smerten i magen hans ble verre og verre. Han kunne ikke engang gå. Pappa ga Joshua en prestedømsvelsignelse, og så tok han og mamma ham med til legen.
Legen sa at Joshua måtte opereres med en gang. Det hørtes skummelt ut.
“Vi tar deg med til et spesielt rom for operasjonen,” sa legen. “Du vil ikke føle noe, for du vil sove. Foreldrene dine venter utenfor.”
Joshua følte seg enda mer redd. Hvorfor kunne ikke mamma og pappa være i rommet sammen med ham? Han klarte ikke slutte å gråte.
Mamma snakket mildt til ham. “Hva kan vi gjøre for å hjelpe deg å føle deg bedre?” sa hun.
“Jeg vet hva vi kan gjøre,” sa han. “Vær så snill å synge ‘Jeg er Guds kjære barn’ sammen med meg. La oss så holde en bønn til.”
Mens de sang lavt, husket Joshua å ha sunget den sangen i dåpen sin. Og mens de ba, tenkte han på det pappa hadde sagt på dåpsdagen: “Den hellige ånd kan alltid være med deg. Du vil aldri være helt alene.”
Joshua var fremdeles redd da sykepleierne trillet ham inn på operasjonsrommet. Han kunne ikke se ansiktene til legen og sykepleierne fordi de hadde masker på seg. Men da han så inn i øynene deres, visste han at de var vennene hans og ville ta godt vare på ham.
Etter operasjonen sa legene at Joshua måtte hvile. Han var fortsatt trøtt og sår, men magesmertene var bedre. Han var ikke på gråten lenger. Han visste at det ville gå bra.
“Jeg følte noe i hjerte mitt,” sa Joshua til mamma og pappa. “Det var en varm følelse.”
“Det er en av måtene vi føler Den hellige ånd på,” sa mamma.
Joshua nikket. Han var glad for at han hadde Den hellige ånds gave. På grunn av Den hellige ånd ville han aldri være helt alene.
Illustrasjoner: Glenn Harmon