Arbeid sammen
Caleb tok spaden sin. Det var på tide å arbeide i hagen!
Han hjalp mamma å bære redskapene. Det var en liten rive. Og det var en spade til mamma også. De var klare til å begynne å arbeide.
Mamma og Caleb gikk ut i hagen. Å, nei! Den var full av ugress! Det var kort, pigget ugress. Og det var høyt, pistret ugress. Så mye ugress!
Men Caleb visste hva han skulle gjøre. Han satte i gang. Caleb gravde under ugresset. Så trakk mamma ugresset opp av jorden. De var et godt lag! Snart hadde de en enorm haug med ugress.
Det var på tide å ta en pause. Caleb drakk rikelig med vann.
“Hva skal vi gjøre når ugresset er borte?” spurte Caleb.
Mor børstet litt jord av hendene. “Når ugresset er borte, kan vi plante frø. Som tomater og bønner og …”
“Og mais?” spurte Caleb. Han elsket mais.
“Og mais,” sa mamma. “Vi må ikke glemme det!”
Caleb reiste seg. “Greit. Tilbake til arbeidet.” Han tok spaden. Han måtte gjøre plass til maisplanter.
Caleb gravde og gravde. Det var hardt arbeid. Men Caleb var flink til å arbeide hardt. Han kunne gjøre vanskelige ting. Sammen laget han og mamma enda en haug med ugress. Så en til. Så en til. Så mye ugress!
Endelig hadde Caleb og mamma fjernet alt ugresset. Caleb slengte seg ned på gresset. Han var så sliten! Mamma slengte seg ned ved siden av ham.
“Du arbeider så hardt,” sa mamma. “Det ugresset ville ha tatt meg hele dagen. Du gjorde det raskt og morsomt.”
Caleb smilte bredt. Han var flink til å arbeide hardt. “Det er godt når vi arbeider sammen.”