Eventyret like utenfor
“Har du vært på nettbrettet hele tiden?
En liten parade av elektroniske maur løp over skjermen på Rylees nettbrett. Rylee smilte og begynte å telle dem raskt. Syv, åtte, ni … Dette var et av hennes favorittmattespill!
“Jeg trodde du fargela insektboken din,” sa mamma da hun kom inn i rommet.
Rylee så opp. “Å. Ja, jeg gjorde det. Men jeg kjedet meg, så jeg begynte å spille spill i stedet.”
“Har du spilt på nettbrettet hele tiden?” spurte mamma med et lite smil.
Rylee sjekket klokken. Det var mye senere enn hun hadde trodd! “Jeg har vel det. Men det hjelper meg å lære matte.”
“Å regne er bra for hjernen,” sa mamma. “Men for mye skjermtid er ikke bra for hjernen. Eller for resten av kroppen. Kroppen trenger mange andre ting.”
Rylee tenkte litt. “Mener du god mat?”
Mamma nikket. “Ja! Men det er bare en begynnelse. Kan vi ikke gå en tur? Kanskje du til og med kan se noen ekte maur.”
“OK!” Rylee tok på seg skoene. Mamma og Rylees lillesøster Harper ventet på henne ved døren.
“Klar for et eventyr?” spurte mamma.
“Ja!”
De gikk til parken i nærheten. Solen var sterk, og bladene på trærne raslet i vinden. “Se!” Rylee pekte på en rekke med maur som marsjerte over fortauet. “Du hadde rett, mamma.”
“Hvor mange ser du?” spurte mamma.
Rylee prøvde å telle, men det var for mange. Hun løp i forveien og plukket opp en prikket stein. “Den ser ut som en marihøne. Se på alle prikkene!”
Hun la steinen i lommen. “La oss late som vi er forskere,” sa hun til Harper. “Vi kan vise hverandre oppdagelsene våre!”
Sammen fant hun og Harper en annen kul stein, en furukongle og en eikenøtt. De så noen sommerfugler også.
“Dette er enda morsommere enn spillet mitt!” sa Rylee.
“Er det ikke fint å være ute?” spurte mamma. “Og vet du hva som er det beste? Det er veldig bra for hjernen.”
Rylee la hodet på skakke. “Men jeg trodde du måtte studere ting for å gjøre hjernen sterkere.”
“Det er én måte. Men andre ting hjelper den også å vokse. Som å sparke fotball sammen med familien. Eller å snakke med venner. Eller å tilbringe tid utendørs, som nå. Vi trenger å vokse og utvikle oss på alle slags måter, slik Jesus gjorde.”
Tiden gikk fort da Rylee, mamma og Harper utforsket parken. Da de kom hjem, var Rylees lommer fulle av skatter fra turen. Hun stilte dem opp på gulvet for å telle dem. Syv, åtte, ni …
Hun smilte. Hun var glad det var så mange morsomme måter å vokse og ta godt vare på kroppen sin på.
Illustrasjoner: Tammy Lyon