Te eller mangojuice?
Artikkelforfatteren bor i California i USA.
Denne historien fant sted i Taiwan.
“Hvorfor ville du ikke ha te?” spurte Jiro.
“Vær alltid tro” (Barnas sangbok, 81).
Chung gikk langs en travel gate i Taiwan. Vennen Jiro gikk rett ved siden av ham. Det var folk overalt! Folk på handletur så på klær på salg, barn lekte og folk hastet forbi mens de snakket i telefonen. Chung holdt godt fast i skolevesken for ikke å miste den.
“Tenk at skoleåret nesten er slutt!” Sa Chung høyt så Jiro kunne høre det.
“Ja, ikke sant? Jeg gleder meg til å ha fri”, sa Jiro.
Chung og Jiro gikk forbi boder hvor det ble solgt alle slags matvarer. Dragefrukt og jordbær. Frityrstekte melboller. Boller med peanøttiskrem. Det var deilige dufter overalt! Men alt Chung kunne tenke på, var hvor varm og klissete han følte seg.
“Jeg føler at jeg er i en ovn!” sa Chung.
“Jeg også”, sa Jiro. “La oss kjøpe oss noe å drikke.”
De fant en bod hvor de solgte fargerike drikker.
Jiro fant frem penger. “To boba-te, takk.”
Chung visste at te var i strid med Visdomsordet. “Kan jeg få en mangojuice?” spurte han.
Jiro snudde seg mot Chung. Magen til Chung knyttet seg. Syntes Jiro det var rart at han ikke ville ha te?
Kvinnen ga Jiro en kald boba-te og Chung en mangojuice. Så gikk guttene ut i gaten igjen og videre hjemover.
Jiro slurpet drikken sin. “Hvorfor ville du ikke ha te? Det er kjempegodt!”
Chung bet seg i leppen. “Jeg drikker ikke te.”
“Hvorfor ikke?”
Chung tenkte på hvordan han skulle svare på spørsmålet. Misjonærene hadde undervist ham om Visdomsordet. I Primær-klassen hadde han lært at det å holde Visdomsordet hjalp ham å ha Den hellige ånd med seg.
“Jeg tror på Gud, og han ønsker at jeg skal ta vare på kroppen min. Han ber oss om ikke å drikke te, kaffe eller alkohol”, sa Chung.
“Hvordan vet du det?” spurte Jiro.
“Jeg har lært om det i kirken.”
Jiro tok enda en slurk av drikken sin. “Det virker tåpelig. Det er bare te! Den skader deg ikke.”
Chungs mage føltes som om den var full av hoppende frosker. Hvordan kunne han hjelpe Jiro å forstå? Kanskje noen i kirken kunne hjelpe ham å forklare det for Jiro.
“Har du lyst til å bli med meg i kirken en gang? Jeg går i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Du kan lære om Gud og Jesus Kristus.”
Jiro tenkte seg om et øyeblikk. “Jeg tror ikke det.”
“Greit”, sa Chung. Han ble litt lei seg fordi Jiro ikke ønsket å bli med ham i kirken. Men han var likevel glad for at han hadde båret vitnesbyrd.
På skolen senere den uken ba Chungs lærer, herr Lin, om alles oppmerksomhet. “I morgen er det siste skoledag. Siden alle har arbeidet så hardt i år, har jeg en overraskelse. Vi skal drikke boba-te sammen!”
Hele klassen jublet. Alle unntatt Chung. Han gled ned i stolen. Å si til læreren at han ikke drakk te ville være enda vanskeligere enn å si det til Jiro! Alle ville synes det var rart, akkurat slik Jiro gjorde.
Jiro rakte opp hånden. “Herr Lin? Chung drikker ikke te. Det er en del av religionen hans. Kan han få mangojuice i stedet?”
Herr Lin snudde seg mot Chung. “Er det sant, Chung?”
Chung nikket.
Herr Lin smilte. “Greit. Jeg bestiller juice til deg i stedet.”
Etter skolen gikk Chung og Jiro hjem sammen. “Takk for at du gjorde det”, sa Chung.
Jiro smilte. “Vi er venner. Hvis noe er viktig for deg, så er det viktig for meg.”
Illustrasjoner: Melissa Manwill