Fra venn til venn
En følelse av fred
Fra et intervju med Lucy Stevenson Ewell.
En morgen da jeg var 11 år gammel, våknet jeg og hørte stemmer i stuen. Ingen hadde kommet for å vekke meg for å gå på skolen slik de vanligvis gjorde. Da jeg gikk ut for å se hva som foregikk, fant jeg ut at pappa var død.
Mens familien snakket sammen i stuen, gikk jeg ut i hagen. Hagen var stor, og jeg hadde arbeidet sammen med pappa for å hjelpe til med å ta vare på den. Jeg satte meg ned på benken under trærne og gråt. Jeg var veldig lei meg og forvirret.
Etter noen minutter så jeg Primær-læreren min åpne porten. Han kom og satte seg på benken ved siden av meg og sa: “Joni, husker du leksjonen vi hadde forrige søndag om frelsesplanen?” Læreren forklarte meg igjen at sjelen består av en ånd og en kropp. Han sa at pappas ånd var på et godt sted, og en dag ville han oppstå. En dag ville jeg få se ham igjen.
Selv om jeg fremdeles var lei meg, følte jeg fred. Jeg husker denne freden hver gang jeg tenker på denne opplevelsen. Primær-læreren betjente meg, og Den hellige ånd trøstet meg. Det bidro til å bygge opp mitt vitnesbyrd om vår himmelske Faders kjærlighet og frelsesplanen.
Uansett hva du går gjennom, bryr Gud seg om deg. Du trenger ikke å være voksen for å føle Ånden vitne om at alt kommer til å gå bra. Du kan utvikle et vitnesbyrd om vår himmelske Faders plan. Du kan føle fred.
Illustrasjon: Arthur Lin