Fortell meg et eventyr
Det var leggetid. Men Sam var ikke søvnig ennå.
“Fortell meg et eventyr, mamma,” sa han. “Fortell meg om da du var liten.”
“OK,” sa mamma. Hun strøk håret hans. Hun tenkte seg om et øyeblikk.
“Da jeg var liten,” sa mamma, “likte vi å bygge lekebyer. Vi laget hus av tepper og stoler. Mine brødre og søstre hadde alle liksom-jobber.”
“Hva var jobben din?” spurte Sam.
“Jeg drev butikken. Vi laget mynter av papir. Man kunne kjøpe mat og aviser. Vi elsket å leke sammen i byen vår.”
“Hva annet gjorde du?” spurte Sam.
“En gang bygget vi en dyrepark for byen vår. Vi brukte kosedyrene våre.”
Sam holdt frem kosebamsen sin. “Slik?”
“Akkurat slik,” sa mamma. “Folk kunne komme og se i dyreparken.”
Sam klemte kosebamsen sin. “Fortell meg mer, mamma.”
“Vi skrev også brev til hverandre. Vi la dem i leke-postkasser. Onkelen din var postmannen. Han hadde med seg posten hjem til oss. Det var morsomt å få brev.”
Sam hadde lyst til å skrive et brev! Kanskje han kunne skrive et i morgen.
“Noen ganger kranglet vi,” sa mamma. “Men vi sa unnskyld og prøvde igjen. Vi lærte å komme overens og ha det gøy.”
“Som meg og Ava,” sa Sam.
“Ja,” svarte mamma. “Akkurat slik. Dere lærer å komme overens også.”
“Det var en god historie,” sa Sam. “Vil du fortelle meg et nytt eventyr i morgen?”
“Ja,” sa mamma. “Jeg skal fortelle deg om da faren din var liten.”
Mor kysset Sam. Hun la teppet tettere omkring ham.
“God natt,” sa Sam. Så lukket han øynene og tenkte på dyreparker og byer og papirmynter.