La oss invitere alle
Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.
Jarom ønsket at hele familien hans skulle komme i dåpen.
“Jeg ønsker å få bo med min familie, og vår Gud har sagt meg at jeg kan” (Barnas sangbok, 98).
Jarom satte seg i gresset foran bestemorens marae. Tiden var nesten inne til at familieselskapet skulle begynne!
Han så opp på de røde utskjæringene på siden av bygningen. “Mamma, hvordan sier du bestemors navn på tegnspråk?” spurte han. Jaroms bestemor hadde vært døv. Noen ganger øvde de på tegnspråk for å minnes henne.
“Slik,” sa mamma. Hun gjorde tegnet for navnet sakte med hendene sine. Jarom gjorde tegnet med hendene sine også. Han elsket å lære om familien sin.
“Jeg vil prøve!” Jaroms kusine Kati satte seg ved siden av dem. Mamma gjorde tegnet for navnet igjen.
“Neste måned, i dåpen min, kan vi synge en sang på tegnspråk?” spurte Jarom.
“Selvfølgelig,” sa mamma.
“Hva er en dåp?” spurte Kati.
De fleste av Jaroms familie var ikke medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. “Å bli døpt er noe spesielt i kirken min,” sa Jarom. “Det er når du gir et løfte om å følge Jesus, og han lover å hjelpe deg.”
“Kult,” sa Kati.
“Har du lyst å komme i dåpen min?” spurte Jarom.
“Selvfølgelig!” Kati smilte. Så snudde Jarom seg til mamma.
“Kan vi be resten av søskenbarna om også å komme? Og mine tanter og onkler?”
Mamma nikket. “Det syns jeg er en god idé.”
Jarom og mamma ba resten av familien om å komme til dåpen. Tantene og onklene visste heller ikke mye om dåp. Men de visste at det var en spesiell dag for Jarom. “Vi kommer!” sa de.
Ukene gikk. Endelig var det Jaroms dåpsdag! Da Jarom kom inn i kirkesalen, smilte han stort. Hver rad var fylt med hans familiemedlemmer!
Først holdt Jaroms far en tale om dåp og Den hellige ånds gave. Han snakket også om hvor viktig familier er. “Vi er så glade for at Jarom ble døpt i dag. Og vi er så glade for å ha familien vår med oss!” sa han. “Hva er det viktigste i verden?” spurte han. “Det er folket, folket, folket.”
Alle smilte. Det var et ordtak māoriene hadde og som alle var glad i.
Etter pappas tale var det Jaroms og mammas tur. De sang en Primær-sang på tegnspråk. Det fikk Jarom til å føle seg nær bestemoren sin.
Så gikk Jarom og pappa inn i døpefonten. Mens han sto i vannet, så Jarom opp på hele familien sin. Søskenbarn, tanter, onkler. Alle sammen var der!
Jarom lukket øynene. Han følte seg varm og rolig. Det føltes som om noen ga ham en god klem. Han tenkte på bestemoren sin. Han tenkte på forfedrene sine. Han visste at de også var stolte av ham.
Jarom skiftet til tørre klær. Så ga han hvert medlem av familien en klem. Han var takknemlig for dem alle. Og han var takknemlig for sine familiemedlemmer i himmelen som han ville få møte en dag. Jarom ønsket å fortsette å ta gode valg for å gjøre dem stolte.
Illustrasjoner: Oksana Grivina