“Jeg vil ikke bli voksen!”
Fremtiden virket så skremmende.
“Gratulerer med dagen!” sang alle.
Chakell blåste ut alle lysene på kaken med ett åndedrag. Hun gliste da familien jublet.
Hun var 10 år gammel i dag, og denne bursdagen skulle bli den beste noensinne!
“Du vokser opp så fort,” sa mamma.
“Nå har du fått to siffer!” sa pappa med sin sterke stemme.
“Snart vil du bli så gammel som jeg er,” sa Chantele, storesøsteren hennes.
Chakells smil bleknet litt. “Vel, jeg er ikke så gammel enda!” sa hun. “Jeg er bare 10 år.”
“Men neste år skal du være i Unge kvinner, og så skal du gå på ungdomsskolen,” sa Chantele. “Så kommer du til å lære å kjøre bil, og snart vil du bli voksen!”
Chakell ble plutselig dårlig i magen. Hun hadde hatt mye vondt i magen i det siste, spesielt når hun bekymret seg for fremtiden.
Hun ignorerte magen og smilte. “La oss spise litt kake!”
Senere den kvelden satt Chakell på sengen og bladde gjennom en av favorittbøkene sine. Men hun fokuserte ikke på det hun leste. Hun hadde fortsatt vondt i magen.
Bursdager fikk alltid Chakell til å tenke på at hun skulle bli voksen. Jo eldre hun ble, desto mer skremmende virket fremtiden. Å ikke vite hva som kom til å skje gjorde henne nervøs!
Bekymringstanker fortsatte å komme inn i Chakells sinn.
Jeg vil aldri bli et barn igjen!
Hva om jeg ikke er flink nok til å gå på ungdomsskolen?
Hva om jeg ikke får noen venner?
Hele livet mitt vil forandre seg!
Tårene rant nedover kinnene. Hun tørket øynene og snufset.
Så hørte hun forsiktig banking på døren. “Gråter du?” spurte mamma. Hun satte seg på Chakells seng. “Hadde du ikke en bra bursdag?”
Chakell flyttet seg bort til mamma, og mamma ga henne en klem.
“Bursdagen min var flott,” sa hun og lente seg på mammas skulder. “Men jeg vil ikke bli voksen! Jeg er så redd.”
Mamma strøk henne over håret. “Det kan være skremmende å bli voksen. Men det kan være moro også!”
Chakell tørket bort tårene. “Det høres ikke veldig morsomt ut,” sa hun. Det høres bare vanskelig ut.”
Mamma nikket. “Det kan være vanskelig noen ganger,” sa hun. “Men du kan være modig! Visste du at livet ditt er ment å skulle være en oppdagelsesreise? Vår himmelske Fader sendte deg hit for at du skulle oppleve fantastiske ting.”
Chakell så på boken hun holdt. Hun likte å lese om oppdagelsesreiser. Hun hadde ikke tenkt på at livet var en oppdagelsesreise før.
“Men hvordan kan jeg være modig når jeg ikke vet hva som kommer til å skje?”
“Det er derfor vi har tro.” Mamma smilte. “Tro er å la vår himmelske Fader lede oss og vite at han vil hjelpe oss å være modig. Han har hjulpet meg å være modig mange ganger når jeg har vært redd for nye ting. Og han vil hjelpe deg også.”
“Er du sikker på det?”
“Ja,” svarte mamma. “Du kan be og spørre om hjelp når som helst.”
Det fikk Chakell til å føle seg litt bedre. “Greit.”
Før hun la seg, knelte Chakell ned og ba. “Vær så snill å hjelpe meg å være modig,” hvisket hun. “Hjelp meg å ikke være redd for fremtiden.”
Da hun var ferdig, fikk Chakell en rolig og fredelig følelse. Fremtiden kan virke litt skremmende. Men med vår himmelske Faders hjelp kan den også være en fantastisk oppdagelsesreise!
Illustrasjoner: Natalie Briscoe