Det beste målet
David gledet seg sånn til å dra til Dubai tempel en dag.
David klemte litt lim på en sukkerbit. Så satte han den forsiktig på plass.
“Oi!” sa mamma. “Sukkerbit-tempelet ditt ser fantastisk ut.”
“Takk!” sa David. “Det er Dubai tempel. Jeg gleder meg sånn til det virkelige blir ferdig.”
David hadde gledet seg helt siden president Nelson bekjentgjorde et nytt tempel i landet der David bodde. De forente arabiske emirater hadde noen av de høyeste bygningene i verden. Men det hadde ikke noe tempel – ennå. Dette ville bli det første tempelet i hele Midtøsten.
David festet den siste sukkerbiten på tempelet sitt. “Der,” sa han. “Ferdig!”
Mamma lente seg ned for å se litt bedre. “Veldig bra! Hvor skal vi sette det?”
David tenkte seg om. “Hva med på rommet mitt? Ved siden av togene mine.” David var veldig glad i tog. Han ønsket å bli togtekniker en dag.
“God idé,” sa mamma.
David bar forsiktig tempelet av sukkerbiter til rommet sitt. Han satte det forsiktig ned ved siden av modelltogene sine. Han gledet seg til å vise det til sine søstre og til pappa.
Dagen etter kom Davids tante Ana på besøk. De snakket om det han gledet seg mest til. Så kom han på noe.
“Vil du vite hva jeg gleder meg mest til?”spurte David.
“Selvfølgelig!” sa tante Ana.
“Kirken som min familie går i, bygger et tempel i Dubai!”
Tante Ana smilte. “Det høres veldig spesielt ut.”
“Det er det!” sa David. “Akkurat nå er det ikke noe tempel for kirken vår i nærheten, så vi drar til et tempel i Sveits eller Tyskland. Jeg er glad for at det vil komme ett nærmere oss. Jeg har satt meg som mål å forberede meg til å dra dit.”
“Så spennende!” sa tante Ana. “Hvordan er det du skal forberede deg?”
“Jeg ber og leser i Skriftene,” sa David. “Og jeg prøver å følge Jesus Kristus. Og da vil jeg være klar til å dra til tempelet!”
“Det er fantastisk,” sa tante Ana. “Jeg er sikker på at du kommer til å arbeide hardt for å nå målene dine.”
“Det skal jeg!” David nikket lykkelig. Det føltes godt å dele noe så viktig for ham.
Den kvelden spurte David om han kunne flytte tempelet av sukkerbiter til kjøkkenet.
“Jeg ønsker å ha det der slik at vi kan se det hele tiden. Jeg ønsker å huske å fortsette å gjøre meg klar til tempelet.”
“Det er en god idé,” sa pappa. “Jeg tror det ville hjelpe meg å se tempelet ditt hver dag også.”
Pappa hjalp David å flytte tempelet av sukkerbiter til kjøkkenet.
“Ser bra ut,” sa Davids søster Kaitlynn.
“Når det virkelige Dubai tempel er ferdig, kan jeg invitere vennene mine til å komme og se det?” spurte David.
Mamma nikket. “Det er en god idé!”
“Og tante Ana?”
“Selvfølgelig,” sa pappa.
David smilte. Han var allerede så takknemlig for Dubai tempel!
Illustrasjon: Mark Robison