Ny skole, ny venn
Hvordan kunne Ada få venner når hun ikke kunne snakke kinesisk?
“Jeg er redd,” sa Ada. Det var hennes første skoledag i Taiwan. Men hun snakket ikke kinesisk som de andre elevene. Hvordan kunne hun få venner? Hvem skulle hun leke med i friminuttet?
Mamma ga Ada en god klem. “Det er greit å være redd.”
Ada rynket pannen. “Jeg vet ikke hvordan jeg kan få venner her.”
Mamma ga henne enda en klem. “Hvis du blir nervøs, kan du kanskje tenke på en Primær-sang. Vil det hjelpe?”
Ada nikket. Så gikk hun sammen med mamma til klasserommet. Læreren ventet på henne. “Ni hao!” sa læreren. Ada prøvde å smile. Hun visste ikke hva disse ordene betydde.
Ada sa farvel til mamma. Så fant hun en pult og satte seg.
Hun så på de andre barna. Noen av dem snakket med hverandre. Andre satt stille som Ada. Ada var nervøs. Det føltes som om bier surret rundt i magen hennes.
Da så Ada en jente som gråt. Ada ønsket å hjelpe henne. Men hvordan kunne hun hjelpe når hun ikke kunne snakke kinesisk? Hva om jenta ikke ønsket hjelp?
Men så gjorde Ada det mamma sa. Hun tenkte på ordene i sin favoritt Primær-sang: “Elsk din neste som Gud elsker deg.” Ada visste at Den hellige ånd ba henne hjelpe.
Ada satte seg ved siden av jenta. Hun la armen rundt henne. Så klappet hun henne på ryggen slik mamma gjorde da Ada var lei seg. Jenta sluttet å gråte! Hun klemte Ada tilbake.
Ada pekte på seg selv. “Ada.”
Jenta pekte på seg selv. “Mei,” sa hun.
Ada smilte. Hun satt ved siden av Mei resten av dagen. Selv om de ikke snakket samme språk, hadde de det gøy sammen. De spiste lunsj sammen. De lekte sammen i friminuttene. Og Mei hjalp Ada å lære nye ord på kinesisk!
Ada gledet seg sånn til å fortelle mamma om sin nye venn. Hun visste at hvis hun fulgte Jesus, ville hun ikke behøve å være redd for noe.
Illustrasjoner: Shawna J. C. Tenney