En bønn om trøst

Av Maycie K., 10 år, Idaho i USA

Da en god venn av familien døde for noen måneder siden, ble jeg veldig lei meg. Det føltes som om jeg hadde et stort, tomt hull i magen. Jeg trodde aldri det ville forsvinne.

Men den dagen mamma fortalte meg og familien min at vennen vår var død, var det ikke bare jeg som var lei meg. Jeg var så bekymret for familien hans og hvor lei seg de var. Hvis jeg syntes dette var trist, må familien hans ha følt seg tusen ganger verre.

Den kvelden holdt jeg en bønn. Jeg ba om at vennene våre måtte ha det bra og føle trøst. Jeg ba om det samme for familien min.

Etter at jeg hadde holdt bønnen, følte jeg en varm bølge komme over meg. Jeg vet at det var Den hellige ånd som trøstet meg. Jeg visste at alt ville gå bra. Hullet i magen fylte meg, og jeg visste at jeg ville få se vennen min igjen en dag.