“Det er urettferdig!” Vennen, juni 2023, 20–21.
Det er urettferdig!
Hvorfor var Ephraim den eneste som hjalp til?
Denne historien fant sted i Nigeria.
Ephraim løp så fort han kunne. Hjertet hans banket. Hvert trinn sendte støvskyer opp i luften. Han rakte ut armen. Han var så nære!
“Du har’n!” sa Ephraim da han klappet sin bror Uchenna på armen.
“Ephraim! Uchenna!” Mamma ropte fra huset. “På tide å komme inn. Vi har fortsatt mye arbeid å gjøre.”
“Ja, mamma”, sa Ephraim. Han og Uchenna gikk inn.
I dag hadde deres yngre søster Johanna fødselsdag. De skulle ha gjester til bursdagsmiddagen hennes. Det var mye å gjøre.
Ephraim hjalp mamma å lage Johannas bursdagskake. Han likte å hjelpe mamma å lage mat. Spesielt når de laget kake.
Ephraim så bort på sin bror og søster. Uchenna arbeidet hardt for å vaske huset. Men Johanna hjalp ikke i det hele tatt. Hun leste bare en bok.
“Hvorfor hjelper ikke Johanna til?” spurte Ephraim mens han rørte i kakedeigen.
“Det er bursdagen hennes”, sa mamma. “Vi gjør alt arbeidet hennes for henne.”
“Men det er ikke rettferdig! Johanna ville ikke hjelpe meg om det var fødselsdagen min.” Ephraim følte seg litt sint. Han rørte fortere i bollen, og det sprutet litt røre i ansiktet hans.
Så gliste Ephraim. Han fikk en idé. Han skulle få Johanna til å love å hjelpe ham på fødselsdagen hans. Hvis hun ikke lovet det, ville ikke Ephraim hjelpe til i dag! Da ville det være rettferdig.
Han fortalte mamma om planen sin. Men hun virket ikke særlig glad for den.
“Husk å tenke på hva Jesus ville gjort, sa hun.
Ephraim tenkte på Jesus. Jesus hjalp andre, men han ba ikke om noe tilbake. Ephraim visste at Jesus ønsket at han skulle tjene andre, slik han gjorde.
“Jeg tror Jesus ville ønske at jeg skulle hjelpe Johanna uten å få henne til å gi meg noe løfte,” sa Ephraim.
“Det tror jeg også,” sa mamma. Hun hjalp Ephraim å helle kakerøren i formen.
Mamma satte kaken i ovnen. Så hjalp Ephraim mamma å lage kjøttpai til middag. Han gledet seg til å få litt.
Ephraim så at Uchenna ikke vasket lenger. Han lekte en lek med Johanna.
Ephraim ble sint igjen. Hvorfor var han den eneste som hjalp til? Kanskje han burde få to stykker av kjøttpaien. Og Johanna og Uchenna burde ikke få noen! Det var bare rettferdig.
Men Ephraim tenkte på Jesus igjen. Jesus ville ønske at vi alle skulle få en bit, tenkte han.
Ephraim hjalp mamma med å lage ferdig middagen. Han hjalp også til med å dekke bordet uten å bli spurt. Han følte seg mye lykkeligere. Han visste at Den hellige ånd fortalte ham at han hadde tatt det riktige valget.
Da alle satte seg ned for å spise, sang de en bursdagssang for Johanna. Ephraim sang så høyt han kunne.
Mamma delte opp kjøttpaien, og Ephraim strakte seg raskt for å ta litt. Men så stoppet han.
“Du kan ta den første biten,” sa han til Johanna. “Gratulerer med dagen!”
Illustrasjoner: Corey Egbert