“Påskens midtpunkt: Den levende Jesus Kristus”, Til styrke for ungdom, mars 2021, 2–5.
Påskens midtpunkt: Den levende Jesus Kristus
Når vi feirer påske, gleder vi oss over at Jesus Kristus lever nå og for oss alle.
I påsken feirer vi den levende Jesus Kristus. Med fullkommen kjærlighet forsikrer vår Frelser oss: “Dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden” (Johannes 16:33).
Når vi feirer påske, gleder vi oss over at Jesus Kristus lever – ikke bare da, men nå, ikke bare for noen, men for alle. Han kom og kommer for å helbrede de sønderknuste hjerter, befri dem som er fanget, gi de blinde synet tilbake og sette de undertrykte fri (se Lukas 4:18). Det er hver enkelt av oss. Hans forløsende løfter gjelder, uansett fortid, nåtid eller bekymringer for fremtiden.
Hosianna og halleluja
På palmesøndag kom Jesus ridende inn i Jerusalem på en eselfole, og mange “tok … palmegrener og gikk ut for å møte ham” (Johannes 12:12–13; se også Matteus 21:8–9; Markus 11:8–10). Tradisjonelt er palmer et hellig symbol for å uttrykke glede over vår Herre. De trofaste gjenkjente dette som en oppfyllelse av profeti, og med visshet om dette ropte de: “Hosianna i det høyeste” (Matteus 21:9). Hosianna betyr “frels oss” (se Veiledning til Skriftene, “Hosianna”).
En uke etter palmesøndag er det første påskedag. President Russell M. Nelson forklarer at Jesus Kristus “kom for å betale en gjeld han ikke skyldte, fordi vi hadde en gjeld vi ikke kunne betale”.1 På grunn av Kristi forsoning kan virkelig alle Guds barn “bli frelst … ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser” (Trosartiklene 1:3). I påsken synger vi halleluja. Halleluja betyr “lovpris Herren Jehova” (se Bible Dictionary, “Hallelujah”).
De hellige begivenhetene mellom palmesøndag og første påskedag er historien om hosianna og halleluja. Hosianna er vår bønn om at Gud må frelse. Halleluja uttrykker lovprisning til Herren for håpet om frelse og opphøyelse. I hosianna og halleluja anerkjenner vi den levende Jesus Kristus som det sentrale i påsken.
Gjenopprettelse og oppstandelse
Første påskedag, 3. april 1836, i gjenopprettelsens tidlige tid, viste den levende Jesus Kristus seg etter at Kirtland tempel var innviet. De som så ham der, vitnet om ham med utfyllende kontraster av ild og vann: “Hans øyne var som ildslue, hans hår var hvitt som nyfallen sne, hans åsyn skinte klarere enn solen, og hans stemme var som lyden av mektige fossefall,ja, endog Jehovas røst” (Lære og pakter 110:3; uthevelse tilføyd).
Ved denne anledningen erklærte vår Frelser: “Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg er den som ble ihjelslått; jeg er deres talsmann hos Faderen” (Lære og pakter 110:4). Igjen utfyllende kontraster – første og siste, levende og slått ihjel. Han er Alfa og Omega, begynnelsen og enden (se Johannes’ åpenbaring 1:8; 3 Nephi 9:18; Lære og pakter 19:1; 38:1; 45:7), vår tros opphavsmann og fullender (se Hebreerne 12:2; Moroni 6:4).
Etter at Jesus Kristus hadde vist seg, kom også Moses, Elias og Elijah. Etter guddommelig rettledning gjenga disse store profetene fra fordums tid prestedømmets nøkler og myndighet. Slik ble “nøklene til denne evangelieutdeling overgitt” (Lære og pakter 110:16) til hans gjenopprettede kirke til velsignelse for alle Guds barn.
Det er betydningsfullt at Mormons bok beskriver “Kristi kraft og oppstandelse” (Alma 41:2) – det sentrale i påsken – i lys av to gjenopprettelser.
For det første omfatter oppstandelsen fysisk gjenopprettelse av vår “rette og fullkomne skikkelse”, “hvert lem og ledd”, “ikke et eneste hår på hodet skal gå tapt” (Alma 40:23). Dette løftet gir håp til dem som har mistet lemmer, dem som har mistet evnen til å se, høre eller gå, eller dem som tilsynelatende har tapt for nådeløs sykdom, psykiske lidelser eller andre svekkede evner. Han finner oss. Han helbreder oss.
Et annet løfte i påsken og Herrens forsoning er at i åndelig forstand skal “alle ting … føres tilbake til sin rette orden” (Alma 41:4). Denne åndelige gjenopprettelsen gjenspeiler våre gjerninger og ønsker. Den gjenoppretter “det som er godt”, “rettskaffent”, “rettferdig” og “barmhjertig” (Alma 41:13). Ikke rart profeten Alma bruker ordet gjenopprette 22 ganger2 når han oppfordrer oss: “Døm rettferdig og gjør godt bestandig” (Alma 41:14).
Fordi “Gud selv [soner] for verdens synder” (Alma 42:15), kan Herrens forsoning gjøre helt ikke bare det som var, men også det som kan bli. Fordi han kjenner våre smerter, lidelser, sykdommer og “fristelser av alle slag” (Alma 7:11), kan han i barmhjertighet hjelpe oss i forhold til våre skrøpeligheter (se Alma 7:12). Fordi Gud er “en fullkommen og rettferdig Gud og også en barmhjertig Gud”, kan barmhjertighetens plan “tilfredsstille rettferdighetens krav” (Alma 42:15). Vi omvender oss og gjør alt vi kan. Han omfavner oss for evig “i [sine] kjærlighets armer” (2 Nephi 1:15).
Synge evige gledessanger
Sammen med dere vitner jeg i disse påsketider om Gud, vår evige Fader og hans elskede Sønn, den levende Jesus Kristus. Dødelige menn ble brutalt korsfestet for senere å oppstå. Men bare den levende Jesus Kristus i sin fullkomne oppstandne form bærer fremdeles merkene av korsfestelsen i sine hender, føtter og side. Bare han kan si: “I begge mine hender har jeg gravert deg” (Jesaja 49:16; 1 Nephi 21:16). Bare han kan si: “Jeg er han som ble løftet opp. Jeg er Jesus som ble korsfestet. Jeg er Guds Sønn” (Lære og pakter 45:52).
I disse tider kan vi lære mye om Guds godhet og vårt guddommelige potensial for at Guds kjærlighet skal vokse i oss når vi søker ham og strekker oss ut til hverandre. “Og det skal skje at de rettferdige skal samles ut fra alle nasjoner og skal komme til Sion mens de synger evige gledessanger” (Lære og pakter 45:71). I denne tiden med hosianna og halleluja, syng halleluja – for han skal regjere evinnelig og alltid! Rop hosianna til Gud og Lammet!