“Sikre grunnvoller”, Til styrke for ungdom, mars 2021, 14–15.
Sikre grunnvoller
En vegg å bestige
Illustrasjoner: Alyssa Petersen
20 unge kvinner sto ved siden av meg og stirret på en fem meter høy vegg. Utfordringen var å hjelpe alle jentene å komme over toppen. For mange av jentene var dette deres første år på Unge kvinners leir. De eldre jentene og jeg var ungdomsledere, men vi hadde aldri deltatt i en slik aktivitet. Vi lyttet alle forventningsfullt til reglene.
Hver ung kvinne måtte komme seg over veggen. Så snart noen klarte det, kunne hun stå på en plattform og hjelpe til med å trekke andre opp. Men hvis hun berørte bakken, fikk hun ikke lenger lov til å hjelpe til med å løfte de gjenværende jentene.
Vi strevde i begynnelsen, men snart klarte vi å samarbeide og begynne å løfte jenter over. Noen var redde for å bli løftet så høyt til tross for sikkerhetstiltakene. Andre var nervøse for å bruke sin egen styrke til å nå toppen. Det krevde at vi alle økte vår tillit og støtte til hverandre. Til slutt fullførte vi utfordringen.
Da de siste unge kvinnene klatret ned, samlet vi oss for å snakke om de mange lærdommene av veggaktiviteten.
Vi møter alle ting som synes umulige å overvinne. Men vi er ikke alene. Folk overalt rundt oss vil hjelpe til med å løfte og gi støtte. Vår himmelske Fader og Jesus Kristus er der for å gi hjelp og styrke når vi vender oss til dem.
Megan B., Ohio i USA
“Jeg lovet å komme”
Jeg har alltid ønsket å dele evangeliet med andre, men i mange år lyktes jeg ikke. Helt til jeg ble venner med en gutt som het Tiago. Vi bodde i nærheten av hverandre, så vi gikk hjem sammen etter skolen hver dag.
En dag tok vi en annen vei hjem og kom forbi møtehuset hvor jeg gikk i kirken. Jeg fortalte ham at jeg hadde vært medlem av Kirken lenge. Jeg fortalte ham hva vi trodde på og hvor mye familien min hadde blitt velsignet på grunn av det. Jeg inviterte Tiago til kirken den søndagen, og han sa han ville komme.
Søndagen kom, og jeg ventet spent på ham i kirken, men han kom ikke. Senere den uken inviterte jeg ham igjen. Dette skjedde i to eller tre måneder, men han hadde alltid en unnskyldning for ikke å komme. Men jeg sluttet ikke å invitere ham.
En søndag morgen var jeg på et nadverdsmøte da jeg snudde meg og så Tiago stå der. Jeg ble overrasket over å se ham, men han kom og satte seg ved siden av meg og sa: “Jeg lovet at jeg skulle komme!”
Jeg presenterte ham for misjonærene, og de begynte å undervise ham. Senere ble han døpt. Nå forbereder vi oss begge til å reise på misjon. Jeg er så glad for at jeg ikke ga ham opp!
Meiry R., Brasil
Stol på Guds tidsplan
Tanten min gikk gjennom en skilsmisse da bare hennes eldste sønn hadde blitt døpt. For å opprettholde et fredelig forhold til sine barns biologiske far ønsket hun å få hans tillatelse til at deres andre barn kunne bli døpt. Dessverre ville han ikke gi tillatelse på mange år.
Tanten min bestemte seg til slutt for at hun ønsket å la barna bli døpt til tross for at faren deres ikke godkjente det. Men etter at hun og søskenbarna mine hadde fastet og bedt angående beslutningen, fikk alle inntrykk av at de skulle fortsette å vente.
Samme uke sa mine søskenbarns biologiske far til tante at han ønsket at barna skulle møte misjonærene og bli døpt. Jeg husker fremdeles gleden jeg følte da mor fortalte meg nyheten. Jeg visste at vår himmelske Fader hadde velsignet søskenbarna mine etter mange års tålmodig venting.
Vi vet kanskje ikke alltid når Herren vil besvare våre bønner, men jeg vet at han alltid vil det. Jeg vet ikke hvorfor vår himmelske Fader ønsket at søskenbarna mine skulle vente med å bli døpt, men jeg vet at han velsignet dem på grunn av deres trofasthet.
Bre J., Florida i USA