“Som et vindu til din sjel”, Til styrke for ungdom, mars 2021, 6–8.
Som et vindu til din sjel
Da de sang sammen med menighetskoret på en interkonfesjonell festival, lærte disse tenåringene mye om hvordan musikk kan føre alle troende sammen.
Megan C., Ethan M. og Romy C. har noe felles: De elsker ærbødig musikk. De elsker hvordan den løfter og inspirerer dem, hvordan den får dem til å føle seg. Og de elsker å se hvordan den løfter og inspirerer andre.
Megan, 18; Ethan, 19; og Romy, 17, har også noe annet til felles: De synger alle i menighetskoret sitt i Florida i USA. Og nylig ga koret dem en enda større mulighet til å fortelle om sin kjærlighet til musikk ved å delta i en interkonfesjonell musikkfestival.
“Vi har en koalisjon mellom trossamfunn i lokalsamfunnet vårt som gjør mye for å bringe folk fra forskjellige trossamfunn sammen”, forklarer Ethan. Gruppen var for eksempel vertskap for en diskusjon rundt en Iftar-middag (kveldsmåltidet når muslimer avslutter sin daglige faste i den hellige måneden Ramadan), organiserte en rekke tjenesteprosjekter som å lage skoleransler til barn i nød, og arrangerte en rekke spleisemiddager, hvor folk som ikke kjente hverandre, satt ved samme bord og snakket om mat, skikker og tro som var en del av deres kultur.
Korets medlemmer liker å spise middag og utføre tjeneste sammen med personer fra andre trossamfunn.
La oss være venner
Koalisjonens mål er naturligvis å hjelpe mennesker med forskjellig bakgrunn å bli venner.
“Det er en tyrkisk familie som jeg alltid ser på de interkonfesjonelle middagene, og de kommer løpende mot meg og sier: ‘Vi er så glade for å se deg igjen!’” sier Romy. “I en verden hvor det er så mye forfølgelse av religion og tro, er det fint at vi alle kan komme sammen og bare snakke med hverandre.” Under et av tjenesteprosjektene var “damene i en annen kirke så hyggelige”, sier hun. “De brydde seg ikke om hvilken religion man tilhørte. De var der bare for å hjelpe. Det var forfriskende.”
“Vi tror kanskje på forskjellige ting”, sier Megan, “men jeg har alltid respektert andres tro, og det har vært hyggelig å komme i kontakt med dem i denne sammenhengen hvor vi alle ønsker å lære om hverandre.”
“Vår kirke er et av de nyere medlemmene av koalisjonen”, sier Ethan. “Så jeg satte stor pris på hvor snille de var mot oss og hvor lett de hadde for å godta andre. Jeg vet at noen steder misforstår folk Kirken. Så jeg er alltid takknemlig når folk er i stand til å godta hverandres forskjeller og se etter det vi har til felles.”
Et samstemt fellesskap
Og noe av det alle trossamfunnene har til felles, er musikk. Den interkonfesjonelle musikkfestivalen ville være en flott mulighet for troende til å stå sammen om å prise Gud. Menighetskoret skulle være en av et halvt dusin grupper som representerte forsamlinger over hele byen.
“Det var et klokkekor, en vokalduett, et stort kor, et lite kor, en fløyte- og pianoduett osv.”, forklarer Megan. “Hver gruppe ble bedt om å fremføre to musikknumre.”
Megan fortsetter: “Vi ønsket å forsikre oss om at det vi sang, ville la folk vite at vi tror på Jesus Kristus og også at vi tror på vår himmelske Fader. Vi ønsket å skape en følelse av tilbedelse.”
Koret bestemte seg for to numre de tidligere hadde fremført, “Great Things and Small Things” [Store ting og små ting], av Steven Kapp Perry og “Sacraments and Symbols” [Sakramenter og symboler], av Janice Kapp Perry, Steven Kapp Perry og Lynne Perry Christofferson.
“Den første sangen er optimistisk. Den gir forsikring om at man med Guds hjelp kan klare hva som helst, enten det er relativt lite eller svært betydningsfullt”, sier Ethan. “Den andre sangen har dyp ærbødighet. Den er nesten som messing, og det skaper virkelig en følelse av tilbedelse.”
Øvelse gjør mester
Da de forberedte seg til å synge, brukte Ethan en metode han har brukt før. “Jeg prøver å prioritere å bli oppslukt av sangen”, sier han. “Jeg har oppdaget at når jeg er oppmerksom på sangens betydning, er jeg i stand til å nyte den bedre. Selvfølgelig sørger jeg for at jeg kan synge den skikkelig, men jeg opplever at det er lettere for meg å gjøre det når jeg er på bølgelengde med budskapet den prøver å formidle. Jeg liker å legge vekt på åndelig forberedelse.”
“Vi måtte fremdeles synge på nadverdsmøtet og øve på andre ting også”, sier Megan. Men vi visste hvor viktig dette interkonfesjonelle arrangementet var, så vi sørget for at innslagene var klare. Vi arbeidet hardt med dem.”
Til det andre innslaget krympet det 14 medlemmer store koret ned til en dobbelkvartett. “Vi øvde på tirsdager før Unge menn og Unge kvinner”, sier Megan. “Det fikk meg til å tenke på sangen en hel uke, en hel måned, egentlig. Jeg pleier ikke å gjøre dette, men jeg fant sangen på YouTube og spilte den om og om igjen. Jeg ønsket å bli bedre. Jeg ønsket at vi skulle synge så bra at vi ville berøre andre.”
Ethan, Megan og Romy er enige om at all øvingen hadde en ekstra fordel. “Når du gjentar sanger om og om igjen”, sier Romy, “fester budskapene i sangene seg i ditt sinn og i ditt hjerte.”
Koret opptrer på den interkonfesjonelle musikkfestivalen.
I sinnet og i hjertet
Denne innflytelsen på deres sinn og hjerte var tydelig da kormedlemmene sang. “Begge sangene var helt nydelige”, sier Romy. “Publikum ble veldig stille, og alle følte Ånden da disse sangene ble sunget. Vi følte oss samstemt.”
“Den første sangen har alltid vært en gladsang for meg”, sier Megan. “Jeg tror den gjorde sterkt inntrykk på folk på festivalen. Det var gøy å synge den, og jeg håper alle likte den også. Og i den andre sangen passet stemmene så godt sammen. Jeg tror alle som lyttet til den, følte respekt og ærefrykt for Gud.”
“På slutten av kvelden”, fortsetter Megan, “fikk vi snakke med deltakere og publikum. Jeg vet at folk spurte korlederen vår om sangene vi sang – ‘Hva slags musikk var det?’ eller ‘Hvor fant du det arrangementet?’ Vi kunne omgås med hverandre og snakke om musikken vi alle delte. Det føltes som om jeg forsto dem bedre ved hjelp av sangene deres, og at de forsto oss bedre på grunn av våre. Musikk er som et vindu til sjelen din.”