“Vår gave i form av håp”, Til styrke for ungdom, des. 2021.
Kom, følg med meg
Vår gave i form av håp
En profets erfaring viser oss at Gud kan gi oss håp hvis vi fokuserer på Jesus Kristus.
Behold the Lamb of God [Se der Guds Lam], av Walter Rane
Har du noen gang hatt en dag som virket som om den aldri ville ta slutt? Du kan sikkert svare: “Ja!” Vi opplever alle dager hvor ting bare ikke går slik vi håper. Å brenne ristet brød til frokost, gjøre det dårlig på en prøve eller krangle med en venn kan utvilsomt gjøre en dag dårlig.
Men så er det andre, vanskeligere utfordringer. Vi kan miste en av våre nærmeste, få en alvorlig sykdom eller se noen vi bryr oss om, forlate Kirken. Prøvelser som disse kan føles som mer enn vi kan klare, og kan vare mye lenger enn en dag. Og det er så mange problemer i verden at vi noen ganger kan føle at det ikke er noe håp.
Men sannheten er at vi alltid har grunn til å håpe. Moroni sa: “Jeg sier til dere at dere skal ha håp, gjennom Kristi forsoning” (Moroni 7:41). Av denne grunn har president Russell M. Nelson sagt: “Uansett hvor håpløst det kan se ut, må dere huske at vi alltid kan ha håp. Alltid!”1
Hvilket bedre tidspunkt å huske dette på enn i julen, når vi feirer at “verdens lys, liv og håp” ble født?2 Skriftene er fulle av historier som minner oss om vårt håp på grunn av Jesus Kristus. Skriftene ble faktisk skrevet for å vitne om ham slik at vi “skal ha håp” (Romerne 15:4).
Et av disse budskapene om håp kom for litt over 100 år siden. Det kom i en mørk tid i historien, til en Guds profet som gjennomgikk en vanskelig tid i sitt eget liv. Det lærer oss at vi kan finne vårt største håp i vår himmelske Fader og Jesus Kristus på grunn av deres fullkomne kjærlighet til oss og Frelserens nåde og forsoning.
Et syn for en verden i nød
Året 1918 var en vanskelig tid med mange prøvelser. Verden var rammet av en verdensomspennende pandemi – akkurat slik den har vært nå. Denne pandemien, som ble forårsaket av influensa, spredte seg over hele verden og drepte millioner. Første verdenkrig hadde også rast siden 1914. Denne krigens grusomhet forårsaket ufattelig ødeleggelse, død og sorg.
Fotografier: Getty Images
I møte med disse verdensomspennende katastrofene undret mange seg: “Finnes det liv etter døden? Hva skjer når vi dør? Vil jeg få se mine nærmeste igjen?”
President Joseph F. Smith (1838–1918), Kirkens sjette president, opplevde også en personlig tragedie i 1918. Hans eldste sønn, eldste Hyrum Mack Smith, en apostel, døde uventet. Noen måneder senere døde Hyrums hustru Ida og etterlot seg fem barn.3
President Joseph F. Smith opplevde en personlig tragedie i 1918. Hans eldste sønn, Hyrum Mack Smith, døde uventet. Noen måneder senere døde Hyrums hustru, Ida, og etterlot seg fem barn.
President Smith hadde mistet nære familiemedlemmer før. Han var bare fem år gammel da hans far, Hyrum Smith, og hans onkel, profeten Joseph Smith, led martyrdøden i Carthage fengsel. Hans mor, Mary Fielding Smith, døde da han var 13 år gammel. President Smith mistet også sin hustru Sara og 13 barn.4
Men disse dødsfallene i 1918 bragte ny sorg. Da han søkte trøst for sin sorg, vendte president Smith seg til skriftstudium og bønn. Mens han leste i Det nye testamente og grunnet på Jesu Kristi forsoning (se Lære og pakter 138:1–3), fikk han et syn om åndeverdenen. Han så de rettferdige åndene som med håp så frem til sin befrielse fra døden (se Lære og pakter 138:11–15). Han så også Frelseren forkynne evangeliet for dem som var i åndeverdenen mellom sin død og oppstandelse (se Lære og pakter 138:19). Og han så Frelseren sende rettferdige tjenere for å undervise dem som ikke fikk anledning til å høre evangeliet i dette liv.
Dette synet kom da verden hadde et desperat behov for håp. President M. Russell Ballard, fungerende president for De tolv apostlers quorum, forklarte at dette synet “åpenbarte mer fullstendig dybden og bredden i vår himmelske Faders plan for sine barn og Kristi forløsende kjærlighet og den uforlignelige kraften i hans forsoning.”5
Håpefulle sannheter
Åndene president Smith så i synet, betraktet adskillelsen av sin ånd fra kroppen ved døden “som et fangenskap” (Lære og pakter 138:50). President Smiths syn forsikrer oss om at dette “fangenskapet” ikke er permanent. På grunn av Frelseren har vi et håp om at vi en dag vil gjenoppstå og “motta en fylde av glede” (Lære og pakter 138:17).
Dette synet forsikrer oss også om at vår himmelske Fader og Jesus Kristus har beredt veien slik at enhver sjel kan få anledning til å motta celestial herlighet og evig lykke sammen med dem. Dette gjelder også dem som levde og “døde uten kunnskap om [evangeliet] og som ville ha godtatt det” (Lære og pakter 137:7).
Vi trenger ikke å vente til neste liv for å ha håp. Vi kan føle håp nå hvis vi tror på og setter vår lit til Jesus Kristus. Håp er en av Åndens gaver (se Moroni 8:26), og det kommer til oss på grunn av Kristi forsoning.
En spesiell måte å føle håp på
Da president Smith grunnet på evangeliet og Frelserens forsoning, mottok han en åpenbaring som ga ham og en urolig verden trøst og håp. Å grunne er mer enn bare å tenke. Det betyr å reflektere dypt over noe – og det kan hjelpe deg å føle deg mer håpefull. Sett av litt tid denne julen til å grunne på Frelseren.
Tenk på hva hans fødsel, liv, læresetninger og forsoning betyr for deg. Dette kan åpne ditt hjerte og la Den hellige ånd tale “fred til ditt sinn” (se Lære og pakter 6:23). Det kan velsigne deg med lys og håp selv om livet er vanskelig.
Vi oppfordres til å “streve fremover med standhaftighet i Kristus og ha et fullkomment, klart håp og kjærlighet til Gud og alle mennesker”. Hvis vi “strever fremover, nyter Kristi ord og holder ut til enden, se, så sier Faderen: Dere skal få evig liv” (2 Nephi 31:20).