Hvordan takle tre typer prøvelser

Av David Dickson

Kirkens tidsskrifter

Livet har mange forskjellige utfordringer, men å vende seg til Gud er alltid løsningen.

Josef blir solgt som slave av brødrene sine — Av misunnelse solgte Josefs brødre ham som slave og sa at han var blitt drept av ville dyr.

Josef i Egypt kunne ha stilt mange spørsmål om hvordan livet hans utviklet seg. Du kommer til å studere om livet hans denne måneden, men her er et raskt sammendrag av det som skjedde med ham:

Brødrene hans solgte ham som slave.
Som slave ble han urettferdig beskyldt for å prøve å forføre sin herres hustru.
Han ble så satt i fengsel i to lange år.

Forestill deg hva du ville ha følt hvis du var Josef. Du ville nok i det minste ha blitt fristet til å spørre: “Hvorfor meg?” “Hva har jeg gjort for å fortjene dette?”

Josef i fengsel i Egypt — Selv om han ikke hadde begått noen forbrytelse, ble Josef satt i fengsel i to lange år.

Tre typer prøvelser

Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum sa en gang følgende om tre forskjellige typer prøvelser vi kan oppleve i dette liv:

Type 1: Prøvelser som kommer av våre egne synder eller feiltrinn.
Type 2: Prøvelser som oppstår fordi dette er en fallen verden, full av sykdom, plager og falne mennesker.
Type 3: Prøvelser som Gud er villig til å la oss oppleve fordi han ønsker at vi skal vokse.

Midt i en prøvelse kan vi bli fristet til å spørre: “Hvorfor meg?” Men det spørsmålet er kanskje ikke så nyttig som vi håper. Eldste Maxwell skrev at uavhengig av hvorfor vi har prøvelsen, “er utfallet åpenbart det samme uansett. Gud er villig til å la oss gjennomgå denne utfordringen. Likevel lover han oss at hans nåde er tilstrekkelig for oss.”¹ Vår himmelske Fader lar oss med andre ord ikke gjennomgå prøvelser uten å gi oss den hjelpen vi trenger gjennom Jesu Kristi forsoning.

Josefs eksempel

La oss ta en rask titt til på Josefs første store prøvelse: Brødrene hans solgte ham som slave.

Var dette en “Type 1”-prøvelse? Var Josef skyld i dette selv? Nei. Han fortalte uskyldig om noen av sine profetiske drømmer om sine eldre brødre. Disse drømmene viste at han ville bli lederen deres en dag. De eldre brødrene hans likte naturligvis ikke å høre det. Faktisk “hatet de ham enda mer for hans drømmer” (1 Mosebok 37:8).

Hvis du var i Josefs sted, ville du kanskje ha tenkt: “Hadde jeg bare ikke fortalt dem om drømmene mine!”

Eller var det heller en “Type 2”-prøvelse? Kom Josefs prøvelse av at han levde i en fallen verden, noe som innebærer at andre mennesker bruker sin handlefrihet dårlig? Kanskje. Igjen ville det ha vært lett for Josef å riste på hodet og tenke at alle problemene hans var brødrenes feil. Eller at Potifars hustru løy. Eller til og med munnskjenken, som i to år glemte å fortelle Farao om Josef, selv om han hadde lovet å gjøre det (se 1 Mosebok 40:23).

Eller var alt dette til syvende og sist en “Type 3”-prøvelse? Med andre ord, var dette noe Gud lot Josef oppleve for å hjelpe ham å vokse? På dette spørsmålet følte Josef selv at svaret i det minste delvis var ja. Da han til slutt møtte brødrene sine igjen, sa han: “Men vær nå ikke bekymret eller urolige fordi dere solgte meg hit! Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg hit i forveien for dere” (1 Mosebok 45:5, uthevelse tilføyd).

Husk at Josef ble solgt som slave da han var 17 år gammel. Han var 30 da han sto foran Farao for å tyde drømmene som til slutt skulle sette ham fri. Det blir 13 år, eller nesten halve livet hans så langt, hvor Josef helt uforskyldt hadde mistet sin frihet. Men han hadde tro på at “Gud sendte [ham]” for å berge liv. Uansett hvor prøvelsen kom fra, visste Josef til syvende og sist at Gud hadde en hensikt.

Det var nok for ham. Det kan være nok for oss.

Josef sammen med brødrene sine i Egypt — Josef tilga brødrene sine og reddet til og med livet deres under hungersnøden. Josef visste at Gud hadde veiledet ham og beskyttet livet hans.

Dine prøvelser

Vi kan bruke enormt mye energi på å dvele ved fortiden. Vi tenker kanskje: “Hvorfor gjorde jeg det?” eller “Om bare ikke han eller hun hadde lurt meg.”

Men å dvele ved hva du kunne gjort annerledes eller hva som kunne ha skjedd, er ikke noe mer nyttig enn å pines ved tanken på hvorfor eller hvordan en prøvelse oppstår i livet ditt. Når alt kommer til alt, finner vi fred og styrke ved å komme til Kristus og stole på ham, slik Josef i Egypt gjorde. Hvis vi gjør dette, kan alle våre prøvelser bli den slags prøvelser som hjelper oss å komme nærmere Gud og bli mer lik ham.

President Henry B. Eyring i Det første presidentskap har sagt: “Du kan med rette undres over hvorfor en kjærlig og allmektig Gud tillater at vår jordiske prøve er så vanskelig. Det er fordi han vet at vi må vokse i åndelig renhet og modenhet for å kunne leve i hans nærhet i familier for alltid.”²

Evige belønninger

Hvis vi har syndet, må vi omvende oss. Hvis en prøvelse kan hjelpe oss å forbedre oss, kan og bør vi gjøre det. Men mange av vanskelighetene vi opplever i jordelivet, har en tendens til å bli værende lenger enn vi ønsker – noen ganger hele livet. Også her er løsningen å vende seg til Gud.

Det er meningen at dette livet skal strekke oss og prøve oss. Og Gud vil vandre med oss hvis vi søker ham! Eldste Dale G. Renlund i De tolv apostlers quorum sa: “Din tro på vår himmelske Fader og på Jesus Kristus vil bli belønnet mer enn du kan forestille deg. All urettferdighet – spesielt den som gjør oss rasende – vil bli helliget til vårt gavn.”³

Var det “rettferdig” at Josef gjennomgikk det han gjorde? Nei. Men fordi han gjennomgikk det han gjorde, var han i stand til å redde flere nasjoners liv, og blant dem sin egen familie.

Du er kanskje midt i dine egne Josef-lignende prøvelser. Du ser kanskje ikke poenget med dem. Eller enden på dem.

Bare husk at Guds nåde er nok. Vend deg til ham, og han vil utrette mirakler i livet ditt.