Når du føler deg ensom

Av Jessica Zoey Strong

Kirkens tidsskrifter

Frelseren gikk “den mest ensomme reisen noensinne”¹ slik at du ikke behøver å være alene.

Har du noen gang følt deg ensom? Det har jeg. Da jeg var syv år, klaget jeg til mamma fordi jeg ikke hadde nære venner på skolen. Da jeg var tenåring, var jeg en av de eneste unge kvinnene i en Søndagsskole-klasse med for det meste gutter (og jeg ønsket så klart ikke å snakke med dem!) Noen ganger hadde jeg vanskelig for å passe inn med folk på lagene mine eller i klassene mine på skolen.

Men en gang jeg følte meg mest ensom, var da jeg var på misjon i Guadalajara i Mexico. Jeg hadde kommet bare noen få dager før, og jeg snakket ikke mye spansk. Ledsageren min snakket bare spansk. Vi kommuniserte stort sett gjennom de få ordene jeg hadde lært på opplæringssenteret for misjonærer og med mye gestikulering. På toppen av det hadde ikke leiligheten vår for tiden elektrisitet eller varmt vann. Jeg var skikkelig utenfor komfortsonen min, og jeg følte meg så alene.

Du har sannsynligvis også hatt tilfeller der du har følt deg ensom. Kanskje du:

Strever med å passe inn på skolen eller blir mobbet.
Ikke kommer overens med noen av vennene dine.
Er det eneste medlemmet av Kirken på skolen.
Bor i en ny by eller et nytt land.
Savner et familiemedlem som er på misjon eller i militærtjeneste eller har gått bort.
Føler deg adskilt fra vår himmelske Fader og Jesus Kristus på grunn av synd.

Når du føler deg ensom, kan du se hen til Frelseren. Han vet nøyaktig hvordan ensomhet føles og han vet nøyaktig hvordan han kan hjelpe deg. Her er noe av det vi kan lære om å overvinne ensomhet av det Frelseren utholdt under sitt sonoffer.

Du vil bli styrket

Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum har kalt Frelserens forsoning “den mest ensomme reise noensinne”.² Mens Kristus led og blødde fra hver pore i Getsemane hage, sov hans disipler.

Da Jesus led, ba han: “Far, om du vil, så la dette begeret gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.” Selv om Frelserens byrde ikke ble tatt bort, “viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham” (Lukas 22:42–43).

Vår himmelske Fader sendte en engel for å styrke sin Sønn i hans lidelse. Og han vil styrke oss i vår ensomhet. På min misjon ble vi sendt “engler” i form av medlemmer i menigheten, som tilbød oss varme tepper, dusjer og mat akkurat da det betydde mest for meg.

Du er ikke forlatt

Noen ganger føler du deg kanskje så ensom at du føler deg forlatt av Gud. Men han har ikke forlatt deg. Og Jesus Kristus forstår hvor ensom du føler deg.

Etter Frelserens lidelse i Getsemane ble han forrådt av en av sine apostler. Han ble fornektet av trofaste tilhengere og venner. Eldste Holland forklarer at “det som kan ha vært det vanskeligste øyeblikket på hele denne ensomme ferden mot forsoningen, [kom inn] for den siste nedstigningen til den lammende fortvilelsen av at en Gud forlot ham, da [Frelseren] ropte i den ytterste ensomhet: ‘Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?’”³

Et øyeblikk på korset følte Frelseren seg helt alene.

Men “en fullkommen Fader sviktet ikke sin Sønn i dette øyeblikket,” forklarer eldste Holland. “Det er min personlige oppfatning at gjennom hele Kristi jordiske virke var kanskje aldri Faderen nærmere sin Sønn enn i disse fortvilede siste øyeblikk med lidelse.”⁴

Akkurat slik vår himmelske Fader aldri forlot Frelseren, vil han aldri svikte deg. Du vil kanskje ikke alltid gjenkjenne det, men han er nær deg. Han kjenner dine sorger og hører dine bønner. Han er alltid der for deg med utstrakte armer (se Mosiah 16:12).

Du kan overvinne åndelig adskillelse

Selv om vi aldri blir sviktet av vår himmelske Fader, gjør vi noen ganger valg som skiller oss fra ham og Jesus Kristus en stund. Denne adskillelsen kan få oss til å føle oss svært ensomme. Men Jesus Kristus forstår også dette.

Vår himmelske Fader forlot aldri sin Sønn, men han “trakk en kort stund bort sin Ånds trøst og den støtte hans personlige nærvær innebar”, forklarer eldste Holland. “Denne fullkomne Sønn, som aldri hadde snakket stygt eller gjort noe galt … måtte vite hvordan alle andre mennesker ville føle seg når vi begikk slike synder … føle hvordan det er når Herrens Ånd trekker seg bort og man føler seg fullstendig elendig og håpløst alene.”⁵

Frelseren forstår hvor ensomt det kan føles når vi synder. Og fordi han påtok seg våre synder, trenger vi ikke være ensomme lenge. Vi kan omvende oss og komme nær Gud igjen. Det er aldri for sent.

Når vi streber etter å holde våre pakter, er vi lovet å alltid ha hans Ånd hos oss. Dette betyr at hvis vi omvender oss daglig og prøver å velge det rette, kan vi føle oss ensomme, men vi er aldri helt alene.

Frelseren forstår

Uansett hvorfor du er ensom eller hvor ensom du måtte føle deg, vit at Frelseren forstår. Han har opplevd den største ensomheten under den største lidelse noen noensinne har opplevd.

“I begge mine hender har jeg gravert deg,” sier han. “Dine murer står alltid for meg” (1 Nephi 21:16). Han kjenner din ensomhet. Han kjenner deg. På grunn av hans sonoffer trenger du ikke å være alene.