“Tannas mirakler”, Til styrke for ungdom, okt. 2023.
Tannas mirakler
En druknet pickup, en bunke med dåpsintervjuskjemaer og et par trofaste misjonærer – alle var en del av miraklene i det sørlige Stillehavet.
Fotografier: Leslie Nilsson
Mark J. Messick, president for Vanuatu Port Vila misjon, fikk en telefon fra distriktspresidenten på øya Tanna og ba om at misjonærer skulle sendes dit. De hadde 80 personer som ventet på å bli intervjuet, slik at de kunne komme til Jesus Kristus og hans gjenopprettede Kirke gjennom dåp!
President Messick prøvde å sende sine assistenter for å gjennomføre intervjuene. De måtte reise fra øya Éfaté, hvor misjonskontoret ligger, til Tanna, mer enn 209 kilometer unna. Men flere alvorlige utfordringer kom i veien for dem.
Forsinkelser behøver ikke føre til avsporing
For det første ble Tannas aktive vulkan mer aktiv. Så skadet en liten syklon mye av Tanna. Til slutt kom covid-19 til Vanuatu i 2022, og alt ble stengt ned. Ingen fikk komme inn eller ut av Éfaté eller Tanna.
Noen måneder senere, etter at ting roet seg, kom eldstene Brian Moses Nalin og Silas Toa til Tanna, klare til å intervjue folk. President Messick fryktet at antallet mennesker som ønsket å bli døpt kunne ha gått ned, siden de måtte vente så lenge.
Da eldste Nalin, fra Tanna, og eldste Toa kom, var det ikke 80 personer som ventet – det var nå 114.
Elvene i Saetsiwi
For å komme til en avsidesliggende gren i Saetsiwi på øya Tanna, kjørte eldstene Nalin og Toa til, og gikk deretter opp, et fjell i tre timer og spiste ingenting annet enn kokosnøttene de fant underveis. Men da de kom til Saetsiwi kunne de ikke finne grenspresidenten. Og så begynte regnværet.
Regnet fylte elvene, og eldste Nalin visste at de snart ville være umulige å komme over og farlige. Eldstene kom seg tilbake til bilen sin så fort som mulig, vel vitende om at de måtte komme seg vekk fra fjellet. De to misjonærene krysset den første elven trygt, men ved den andre elven satte pickupen seg fast. De dyttet og fikk også andre til hjelpe til med å dytte, men pickupen beveget seg ikke.
“Den ventet”
Eldste Nalin la merke til en annen elv som strømmet inn i deres, og hvor mye større den var. Han sa senere: “Elven vår var fortsatt liten, som om den ventet på at vi skulle komme oss ut.” Men det ville ikke vare lenge.
Begge eldstene vokste opp på Vanuatu, der biler vanligvis er sjeldne og veldig dyre. Så for dem var det ikke et alternativ å forlate bilen. Men vannet var opp til dørhåndtakene.
De ringte president Messick og spurte hva de skulle gjøre.
President Messick svarte: “Takk for at dere ringer meg. Det går bra! La pickupen være der den er, og finn et trygt sted nå!”
Eldste Toa og eldste Nalin opplevde utfordringer da de forsøkte å nå frem til innbyggerne som ønsket å bli døpt på øya Tanna – deriblant et plutselig regnvær som oversvømte elvene de skulle krysse.
Tro på Guds kraft
Eldste Toa, den siste ut av pickupen, sa senere: “Jeg så i baksetet etter Skriftene og dåpsskjemaene, og det var ingenting der. Og jeg tenkte at kanskje eldste Nalin allerede hadde tatt dem.” Hvis skjemaene gikk tapt, måtte misjonærene dra tilbake til Éfaté for å hente nye.
Så begynte en av dem som hadde kommet for å hjelpe å rope. Eldste Toa forsto ikke hva han sa. Men eldste Nalin gjorde det, siden det var morsmålet hans. Han ropte til ledsageren: “Gå ut av bilen, det kommer noe!”
Eldste Toa klatret ut bakdøren fordi vannet allerede hadde nådd vinduet foran. I samme øyeblikk som han kom seg ut, feide elven pickupen nedover med strømmen. Mens de så pickupen flyte nedover, kunne de se Skriftene og dåpsskjemaene i baksetet.
Eldste Toa sa senere: “Mens vi fortsatt var i elven, påkalte vi Guds kraft til å beskytte Skriftene våre og dåpsskjemaene. Vi hadde tro på at han kunne redde dem ifølge sin vilje.”
“Etter bønnen visste vi at alt ville ordne seg”, sa eldste Toa senere.
Gud vet hvordan han kan redde
Distriktspresidenten ringte og fortalte eldste Toa og Nalin at grenspresidenten i Saetsiwi, den samme mannen de ikke kunne finne tidligere, hadde funnet pickupen deres. Elven hadde ført den 250 meter fra hovedveien, men selv om motoren var våt og pickupen måtte taues inn for andre reparasjoner, ble ikke bilen bulket eller skrapet. Leksjonsbøkene, notatbøkene og brosjyrene deres var imidlertid gjennomvåte og ødelagte. “Du kunne ikke lese noen av ordene”, sa eldste Toa.
Men Skriftene og intervjuskjemaene var merkelig nok tørre og uskadede siden de lå oppå alt annet.
Selv om eldste Toa og eldste Nalin hadde forlatt pickupen i den oversvømte elven, ble den senere funnet. Selv om motoren trengte reparasjoner, ble ikke pickupen bulket eller skrapet. Men det mest mirakuløse av alt, var at de viktigste tingene de hadde inni var uskadet.
“Gå med hjertet”
Eldstene reiste til alle de åtte grenene hvor de trengte å gjennomføre intervjuer på Tanna. Siden bilens motor var skadet, gikk de ofte. En av dem sa senere til de andre misjonærene: “Når bena blir trette av å gå, går du med hjertet.”
Bare i én gren hadde 48 personer trofast ventet på å bli døpt. Eldste Nalin intervjuet dem som snakket morsmålene på Tanna, og eldste Toa intervjuet de som snakket bislama. Da de var ferdige, ble de overrasket over å se solnedgangen. Intervjuene hadde tatt hele dagen.
Eldste Toa og eldste Nalin reiste over hele Tanna for å døpe folket som hadde tatt imot Jesu Kristi gjengitte evangelium.
De døpte folk over hele øya, mange av dem familier, i elver og i havet. Det var ikke nok dåpstøy, så noen nye medlemmer ga sine våte klær til en annen til alle var døpt.
Eldstene døpte mennesker, mange av dem familier, uansett hvor de var, uansett hvor langt unna de var. Både folket og eldstene viste stor tro.
Som profeten Joseph Smith sa: “Våre misjonærer drar ut … Guds sannhet [vil] gå fremad, djervt, edelt og uavhengig inntil den har gjennomsyret alle kontinenter, gjestet alle himmelstrøk, feiet over ethvert land og runget i ethvert øre, inntil Guds hensikter er fullført og den store Jehova skal si at arbeidet er gjort.”1