Se deg selv i templet
Av eldste Quentin L. Cook
i De tolv apostlers quorum
Jeg ber om at hver enkelt av oss må hedre Frelseren og gjøre nødvendige endringer for å se oss selv i hans hellige templer.
Fremrullingen av Herrens frelsesplan i denne evangelieutdelingen i tidenes fylde, overgår nesten vår fatteevne. Et eksempel på dette er president Thomas S. Monsons bekjentgjørelse av 4 nye templer på dette konferansemøtet. Da president Monson ble kalt som apostel i 1963, var det 12 templer i drift i verden. Etter innvielsen av Provo City tempel, er det nå 150, og det vil være 177 når alle bekjentgjorte templer er innviet. Vi har god grunn til glede oss i ydmykhet.
For 180 år siden i dag, 3. april 1836, fikk profeten Joseph Smith og Oliver Cowdery se et strålende syn i Kirtland tempel. Dette fant sted bare en uke etter innvielsen av dette templet. I dette synet så de Herren stå på forhøyningens brystvern i templet. Frelseren erklærte blant annet:
“La hele mitt folks hjerter fryde seg, de som med sin styrke har bygget dette hus til mitt navn.
For se, jeg har godtatt dette hus, og mitt navn skal være her, og jeg vil åpenbare meg for mitt folk i barmhjertighet i dette hus.”
Ved denne hellige anledning viste oldtidsprofeter seg, heriblant Elijah, som overdro nøklene som var nødvendig for tempelordinanser.
Vi kan ane hvilke gledesscener som utspiller seg i Quito i Ecuador, Harare i Zimbabwe, Belém i Brasil og Lima i Peru, både blant medlemmer og misjonærer, basert på det som skjedde i Bangkok i Thailand for et år siden, da det templet ble bekjentgjort. Søster Shelly Senior, gift med daværende president for Thailand Bangkok misjon, David Senior, sendte e-post til familie og venner for å si at etter at hun og hennes mann hadde hørt president Monson bekjentgjøre dette templet, hadde det vært “12 søvnløse timer og mange gledestårer”. De ringte sine misjonsassistenter kl. 23.30 og informerte dem. Assistentene ringte alle misjonærene. Det ble rapportert at “hele misjonen var våken midt på natten og hoppet i sengene sine”. Søster Senior ba humoristisk familie og venner: “Vær så snill å ikke si noe til Misjonæravdelingen!”
Den dype åndelige reaksjonen til medlemmene i Thailand var like sterk. Jeg er sikker på at det har vært åndelige forberedelser i hjerter og hjem, og tilkjennegivelser fra himmelen for å forberede de hellige der disse nylig bekjentgjorte templene skal bygges.
Søster Senior i Thailand fikk laget noen spesielle håndspeil til sin egen undervisning, spesielt overfor søstre. Det var et tempel risset inn i speilet med ordene: “Se deg selv i templet.” Når folk så seg i speilet, så de seg i templet. Eldste og søster Senior lærte undersøkere og medlemmer å se seg selv i templet og gjøre de nødvendige endringer i livsstil og åndelige forberedelser for å nå dette målet.
Min utfordring i dag er at hver enkelt av oss, uansett hvor vi bor, må se oss selv i templet. President Monson har sagt: “Før dere har gått inn i Herrens hus og mottatt alle velsignelsene som venter dere der, har dere ikke mottatt alt Kirken har å tilby. De viktigste og største velsignelsene ved medlemskap i Kirken er de velsignelser vi mottar i Guds templer.”
Til tross for mangelen på rettferdighet i verden i dag, lever vi i en hellig tid. Profeter har med kjærlighet og lengsel beskrevet vår tid i århundrer.
Profeten Joseph Smith siterte både Obadja i Det gamle testamente og Første Peters brev i Det nye testamente, og takket for Guds store hensikt med å sørge for dåp for de døde og å la oss være frelsere på Sions berg.
Herren har begunstiget vårt folk og gitt oss ressurser og profetisk veiledning, slik at vi kan være tapre med hensyn til å ivareta vårt tempelansvar for både levende og døde.
På grunn av Jesu Kristi gjengitte evangelium forstår vi hensikten med livet, Faderens plan for sine barns frelse, Frelserens forløsende offer og familiers sentrale plass i himmelens organisasjon.
Kombinasjonen av et økt antall templer og avansert teknologi for å ivareta vårt hellige ansvar knyttet til slektshistorie og arbeidet for våre forfedre, gjør dette til den mest velsignede tid i historien. Jeg fryder meg over våre ungdommers usedvanlige trofasthet med hensyn til å kartotekføre og finne sine forfedre, og deretter utføre dåp og bekreftelse i templet. Dere er bokstavelig talt noen av frelserne på Sions berg som det er profetert om.
Hvordan kan vi forberede oss til templet?
Vi vet at rettferdighet og helliggjørelse er nødvendige bestanddeler av forberedelsene til templet.
I Lære og pakter kapittel 97 leser vi: “Og såfremt mitt folk bygger et hus til meg i Herrens navn og ikke lar noe urent komme inn der og ikke lar det bli besmittet, skal min herlighet hvile over det.”
Frem til 1891 undertegnet Kirkens president hver tempelanbefaling for å beskytte templets hellighet. Dette ansvaret ble deretter delegert til biskoper og stavspresidenter.
Det er vårt store ønske at Kirkens medlemmer vil leve slik at de er verdig til en tempelanbefaling. Dere må ikke se på templet som et fjernt og kanskje uoppnåelig mål. I samarbeid med sin biskop kan de fleste medlemmer oppfylle alle kravene i løpet av relativt kort tid, hvis de er fast bestemt på å kvalifisere seg og fullt ut omvende seg fra overtredelser. Dette innbefatter å være villig til å tilgi oss selv og ikke fokusere på våre ufullkommenheter eller synder som noe som for alltid diskvalifiserer oss fra å tre inn i et hellig tempel.
Frelserens forsoning ble utført for alle Guds barn. Hans sonoffer tilfredsstiller rettferdighetens krav for alle dem som virkelig omvender seg. Skriftene beskriver dette svært vakkert:
“Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø.”
“For jeg vil … ikke lenger komme deres synd i hu.”
Vi forsikrer om at det å etterleve rettferdige prinsipper vil gi dere og deres familie lykke, tilfredsstillelse og fred. Medlemmer, både voksne og unge, bekrefter selv sin verdighet når de svarer på spørsmålene for tempelanbefaling. Det grunnleggende kravet er å styrke vårt vitnesbyrd om Gud Faderen, hans Sønn Jesus Kristus og gjengivelsen av hans evangelium, og å oppleve Den hellige ånds betjening.
Templets velsignelser er tallrike
Templets viktigste velsignelser er opphøyelsens ordinanser. Evangeliets plan dreier seg om opphøyelse, og omfatter å inngå og holde hellige pakter med Gud. Med unntak av dåp og bekreftelse blir disse ordinansene og paktene utført og mottatt i templet for levende. For de avdøde blir alle frelsende ordinanser og pakter mottatt i templet.
Brigham Young sa: “Det er ikke noe Herren kunne gjøre for menneskenes frelse som han har unnlatt å gjøre… Alt som kan gjøres for deres frelse, uavhengig av dem, er blitt gjort i og av Frelseren.”
Kirkens ledere organiserer staver, menigheter, quorumer, hjelpeorganisasjoner, misjoner og så videre i våre møtehus og andre bygninger. Herren organiserer evige familier bare i templer.
Det er klart at de som har et sønderknust hjerte og en angrende ånd, og som virkelig har omvendt seg fra sine synder, er helt akseptable for Herren i hans hellige hus. Vi vet at “Gud gjør ikke forskjell på folk.” En av de fantastiske tingene jeg elsker ved templet, er at blant dem som deltar, finnes ikke noe skille med hensyn til rikdom, rang eller stilling av noe slag. Vi er alle like for Gud. Alle er kledd i hvitt for å tilkjennegi at vi er et rent og rettferdig folk. Alle sitter side ved side med et ønske i sitt hjerte om å være verdige sønner og døtre av en kjærlig himmelsk Fader.
Bare tenk på at kvinner og menn over hele verden gjennom “hellige ordinanser og pakter som er tilgjengelig i hellige templer … kan vende tilbake til Guds nærhet og … bli evig forenet.” De gjør dette i et vakkert og hellig beseglingsrom som er tilgjengelig for alle tempelverdige medlemmer. Når de har inngått disse paktene, kan de “se seg selv” i templets speil som er vendt mot hverandre. “Sammen reflekterer speilene i templet bilder bakover og fremover, tilsynelatende i all evighet.” Disse speilbildene hjelper oss å tenke på foreldre, besteforeldre og alle tidligere generasjoner. De hjelper oss å anerkjenne de hellige paktene som knytter oss til alle generasjoner som følger. Dette er utrolig viktig, og det begynner når dere ser dere selv i templet.
President Howard W. Hunter rådet oss til å “overveie de mektige læresetningene i den store innvielsesbønnen for Kirtland tempel, en bønn profeten Joseph Smith sa ble gitt ham ved åpenbaring. Det er en bønn som fortsatt blir besvart for oss som enkeltpersoner, for oss som familier og for oss som et folk på grunn av prestedømmets kraft som Herren har gitt oss til bruk i sine hellige templer.” Vi gjør lurt i å studere Lære og pakter kapittel 109 og å følge president Hunters formaning om å “la Herrens tempel bli det store symbol på [vårt] medlemskap”.
Templet er også et sted for tilflukt, takksigelse, undervisning og forståelse, “så [vi] kan bli fullkommengjort … i alle ting som hører til Guds rike på jorden”. I hele mitt liv har det vært et sted for ro og fred i en verden som bokstavelig talt er i opprør. Det er herlig å legge verdens bekymringer bak seg i disse hellige omgivelsene.
I templet og når vi deltar i slektsforskning, føler vi ofte tilskyndelser og Den hellige ånds påvirkning. I templet blir sløret mellom oss og dem som er på den andre siden, noen ganger svært tynt. Vi får ytterligere hjelp i vår innsats med å være frelsere på Sions berg.
I et tempel i Mellom-Amerika for mange år siden, hjalp hustruen til en av våre nå emeritus-generalautoriteter en far, en mor og deres barn å motta evige pakter i beseglingsrommet, der templets speil finnes. Da de var ferdige og så inn i disse speilene, la hun merke til at det var et ansikt i speilet som ikke var i rommet. Hun spurte moren og fikk vite at en datter hadde gått bort, og følgelig ikke var fysisk tilstede. Den avdøde datteren ble deretter tatt med i den hellige ordinansen ved stedfortreder. Aldri undervurder den bistand som gis i templer fra den andre siden av sløret.
Dere skal vite hvor inderlig vi ønsker at alle må gjøre nødvendige endringer for å kvalifisere seg til templet. Vurder ydmykt hvor dere står i livet, søk Åndens veiledning og snakk med biskopen om å forberede dere til templet. President Thomas S. Monson har sagt: “Det finnes intet viktigere mål for dere å arbeide mot enn å bli verdige til å komme inn i templet.”
Frelseren “er den urokkelige hovedhjørnestenen for vår tro og sin kirke”
Jeg hadde det privilegium å delta sammen med president Henry B. Eyring på gjeninnvielsen av Suva Fiji tempel for to måneder siden. Det var en spesiell og hellig anledning. President Eyrings mot og sterke åndelige tilskyndelser gjorde det mulig å gjennomføre gjeninnvielsen på tross av den verste syklonen som noensinne er registrert på den sydlige halvkule. Fysisk og åndelig beskyttelse ble gitt til ungdom, misjonærer og medlemmer. Herrens hånd var helt tydelig. Gjeninnvielsen av Suva Fiji tempel var en tilflukt fra stormen. Når vi opplever livets stormer, ser vi ofte at Herrens hånd gir evig beskyttelse.
Den opprinnelige innvielsen av Suva Fiji tempel 18. juni 2000 var også bemerkelsesverdig. Da templet nærmet seg fullførelse, ble noen parlamentsmedlemmer tatt som gisler av en gruppe opprørere. Sentrum av Suva ble plyndret og brent. Forsvaret erklærte unntakstilstand.
Som områdepresident reise jeg sammen med de fire stavspresidentene på Fiji og møtte de militære lederne i Dronning Elizabeth-kasernen. Da vi hadde forklart den foreslåtte innvielsen, var de positive, men opptatt av sikkerheten til president Gordon B. Hinckley. De anbefalte en liten innvielse uten arrangementer utenfor templet, slik som hjørnestensseremonien. De understreket at alle som befant seg utenfor templet, kunne være et mulig mål for vold.
President Hinckley godkjente én liten innvielsessesjon med bare det nye tempelpresidentskapet og noen få lokale ledere. Ingen andre ble invitert på grunn av faren. Han sa imidlertid ettertrykkelig: “Hvis vi innvier templet, skal vi ha hjørnestensseremonien fordi Jesus Kristus er hovedhjørnestenen, og dette er hans kirke.”
Da vi faktisk gikk ut for å gjennomføre hjørnestensseremonien, var det ingen ikke-medlemmer, barn, medier eller andre tilstede. Men en trofast profet viste sitt tapre og urokkelige engasjement for Frelseren.
Senere sa president Hinckley om Frelseren: “Ingen er hans like. Ingen har noensinne vært det. Ingen vil noensinne bli det. Takk Gud for den gave hans elskede Sønn er, han som ga sitt liv for at vi kunne leve, som er den urokkelige hovedhjørnestenen i vår tro og i hans kirke.”
Brødre og søstre, jeg ber om at hver enkelt av oss må hedre Frelseren og gjøre nødvendige endringer for å se oss selv i hans hellige templer. Hvis vi gjør det, kan vi utføre hans hellige hensikter og forberede oss og våre familier til alle velsignelsene Herren og hans kirke kan skjenke i dette liv og i evigheten. Jeg bærer mitt sikre vitnesbyrd om at Frelseren lever. I Jesu Kristi navn. Amen.