Prisen for prestedømskraft
Av president Russell M. Nelson
President for De tolv apostlers quorum
Er vi villige til å be, faste, studere, søke, tilbe og tjene som Guds menn, slik at vi kan ha prestedømskraft?
For seks måneder siden, på generalkonferansen i oktober 2015, talte jeg til søstrene i Kirken om deres guddommelige rolle som Guds kvinner. Nå ønsker jeg å tale til dere brødre om deres guddommelige rolle som Guds menn. Når jeg reiser over hele verden, undrer jeg meg over den styrke og rene godhet som menn og gutter i denne kirken viser. Det er rett og slett umulig å anslå hvor mange hjerter dere har leget og liv dere har forbedret. Takk!
I mitt forrige konferansebudskap fortalte jeg om min rystende opplevelse for mange år siden, da jeg som hjertekirurg ikke var i stand til å redde livet til to små søstre. Med tillatelse fra deres far ønsker jeg å si mer om denne familien.
Medfødt hjertesykdom rammet tre av Ruth og Jimmy Hatfields barn. Deres første sønn, Jimmy jr., døde uten en sikker diagnose. Jeg kom inn i bildet da foreldrene søkte hjelp for sine to døtre, Laural Ann og hennes yngre søster Gay Lynn. Jeg ble sønderknust da begge jentene døde etter operasjonen. Forståelig nok ble Ruth og Jimmy åndelig knust.
Etter hvert fant jeg ut at de næret langvarig bitterhet mot meg og Kirken. I nesten 60 år har jeg blitt hjemsøkt av denne situasjonen, og har sørget på vegne av bror og søster Hatfield. Jeg prøvde flere ganger å få kontakt med dem, uten å lykkes.
Så en natt i mai i fjor ble jeg vekket av disse to små jentene fra den andre siden av sløret. Selv om jeg ikke så eller hørte dem med mine fysiske sanser, følte jeg deres tilstedeværelse. Åndelig hørte jeg deres bønner. Deres budskap var kort og tydelig: “Bror Nelson, vi er ikke beseglet til noen! Kan du hjelpe oss?” Kort tid senere fikk jeg vite at deres mor hadde gått bort, men deres far og yngre bror var fortsatt i live.
Oppmuntret av Laural Ann og Gay Lynns bønner, prøvde jeg igjen å kontakte deres far, som jeg fant ut bodde hos sin sønn Shawn. Denne gangen var de villige til å møte meg.
I juni knelte jeg bokstavelig talt foran Jimmy, som nå var 88 år gammel, og hadde en åpenhjertig samtale med ham. Jeg snakket om døtrenes bønner, og sa at det ville være en ære for meg å utføre beseglingsordinanser for familien hans. Jeg forklarte også at det ville kreve tid og mye innsats fra hans og Shawns side å bli klare og verdige til å komme inn i templet, ettersom ingen av dem hadde mottatt sin begavelse.
Herrens ånd var tydelig gjennom hele dette møtet. Og da både Jimmy og Shawn takket ja til tilbudet mitt, ble jeg overlykkelig! De arbeidet flittig sammen med sin stavspresident, biskop, hjemmelærere og menighetens misjonsleder, så vel som unge misjonærer og et misjonærektepar. Og så, i Payson Utah tempel for ikke lenge siden, hadde jeg det store privilegium å besegle Ruth til Jimmy og deres fire barn til dem. Wendy og jeg gråt da vi deltok i denne storslagne opplevelsen. Mange hjerter ble helbredet den dagen!
Ved nærmere ettertanke har jeg undret meg over Jimmy og Shawn og hva de var villige til å gjøre. De har blitt helter for meg. Hvis jeg kunne få mitt hjertes ønske oppfylt, ville det være at alle menn og unge menn i denne kirken ville vise samme mot, styrke og ydmykhet som denne faren og sønnen. De var villige til å tilgi og gi slipp på gamle krenkelser og vaner. De var villige til å underkaste seg veiledning fra sine prestedømsledere slik at Jesu Kristi forsoning kunne rense og foredle dem. Hver av dem var villig til å bli en mann som verdig bærer prestedømmet “etter Guds helligste orden”.
Å bære betyr å understøtte vekten av det som holdes. Det er en hellig tillit å bære prestedømmet, som er Guds veldige kraft og myndighet. Tenk på dette: Det prestedømme som er overdratt til oss, er den samme kraft og myndighet som Gud skapte denne og utallige verdener ved, styrer himmelen og jorden ved, og opphøyer sine lydige barn ved.
Wendy og jeg var nylig på et møte hvor organisten var klar til å spille åpningssalmen. Han hadde blikket på notene og fingrene på tangentene. Han begynte å trykke på tangentene, men det kom ingen lyd. Jeg hvisket til Wendy: “Han har ikke strøm.” Jeg regnet med at noe hadde stoppet strømmen av elektrisk kraft til orgelet.
Brødre, på samme måte er jeg redd det er altfor mange menn som har mottatt prestedømmets myndighet, men mangler prestedømmets kraft, fordi strømmen av denne kraften har blitt blokkert av synder som latskap, uærlighet, stolthet, umoral eller overdrevent fokus på det som hører verden til.
Jeg er redd det er altfor mange prestedømsbærere som har gjort lite eller ingenting for å utvikle sin evne til å få tilgang til himmelens krefter. Jeg er bekymret for alle som er urene i sine tanker, følelser eller handlinger, eller som fornedrer sin hustru eller sine barn, og dermed stenger av prestedømmets kraft.
Jeg frykter at altfor mange dessverre har overgitt sin handlefrihet til motstanderen og sier med sin oppførsel: “Jeg bryr meg mer om å oppfylle mine egne ønsker enn om å bære Frelserens kraft for å velsigne andre.”
Jeg frykter, brødre, at noen blant oss en dag kan komme til å våkne og innse hva prestedømmets kraft egentlig er, og oppleve den dype anger over at de har brukt langt mer tid til å søke makt over andre, eller makt i sitt yrke, enn fullt ut å lære å utøve Guds kraft. President George Albert Smith sa at “vi er ikke her for å fordrive tiden i dette livet, for så å gå videre til en opphøyet tilværelse. Vi er her for å kvalifisere oss hver dag til de stillinger som vår Fader forventer at vi skal fylle heretter.”
Hvorfor skulle noen mann kaste bort sitt liv og ta til takke med Esaus linsevelling, når han har blitt betrodd muligheten til å motta alle Abrahams velsignelser?
Jeg ber inntrengende hver enkelt av oss om å leve opp til våre privilegier som prestedømsbærere. I en kommende tid vil bare de menn som har tatt sitt prestedømme på alvor, ved flittig å søke å bli undervist av Herren selv, være i stand til å velsigne, veilede, beskytte, styrke og helbrede andre. Bare en mann som har betalt prisen for prestedømmets kraft, vil være i stand til å bringe mirakler til dem han er glad i, og beskytte sitt ekteskap og sin familie, nå og i all evighet.
Hva er prisen for å utvikle en slik prestedømskraft? Frelserens seniorapostel Peter – den samme Peter som sammen med Jakob og Johannes overdro Det melkisedekske prestedømme til Joseph Smith og Oliver Cowdery – erklærte egenskaper vi skulle søke for å “få del i guddommelig natur”.
Han nevnte tro, dyd, kunnskap, måtehold, tålmodighet, gudfryktighet, broderlig vennlighet, nestekjærlighet og flid. Og glem ikke ydmykhet! Jeg spør: Hvordan ville våre familiemedlemmer, venner og kolleger si at vi ligger an med hensyn til å utvikle disse og andre åndelige gaver? Jo mer utviklet disse egenskapene er, desto større blir vår prestedømskraft.
Hvordan kan vi ellers øke vår kraft i prestedømmet? Vi må be fra hjertet. Høflige resitasjoner av tidligere og kommende aktiviteter, krydret med noen forespørsler om velsignelser, kan ikke utgjøre den type samtale med Gud som gir varig kraft. Er dere villige til å be om å få vite hvordan dere skal be om mer kraft? Herren vil undervise dere.
Er dere villige til å granske Skriftene og nyte Kristi ord – til å studere oppriktig for å få mer kraft? Hvis dere ønsker å se deres hustrus hjerte smelte, la henne finne dere på Internett mens dere studerer Kristi lære eller leser i Skriftene!
Er dere villige til å arbeide i templet regelmessig? Herren liker å gjøre sin egen undervisning i sitt hellige hus. Tenk dere hvor glad han ville bli om dere ba ham om å undervise dere om prestedømmets nøkler, myndighet og kraft når dere opplever Det melkisedekske prestedømmes ordinanser i det hellige tempel. Tenk hvilken økning i prestedømskraft som kunne bli deres.
Er dere villige til å følge president Thomas S. Monsons eksempel på tjeneste for andre? I flere tiår har han tatt den lange veien hjem, etter å ha blitt tilskyndet til å komme til noens dør og deretter hørt ord som: “Hvordan visste du at det var årsdagen for vår datters død?” eller “Hvordan visste du at det var fødselsdagen min?” Og hvis dere virkelig ønsker mer prestedømskraft, vil dere verne om og ta vare på deres hustru, og verdsette både henne og hennes råd.
Hvis alt dette høres overdrevent ut, kan dere overveie hvor annerledes vårt forhold til vår hustru, våre barn og våre arbeidskolleger ville være om vi var like opptatt av å få kraft i prestedømmet som vi var av å ha fremgang i vårt yrke eller å øke saldoen på vår bankkonto. Hvis vi ydmykt fremstiller oss for Herren og ber ham om å undervise oss, vil han vise oss hvordan vi kan øke vår tilgang til hans kraft.
I disse siste dager vet vi det vil være jordskjelv på forskjellige steder. Kanskje et av disse forskjellige stedene vil være i vårt eget hjem, der følelsesmessige, økonomiske eller åndelige “jordskjelv” kan finne sted. Prestedømskraft kan roe havene og reparere sprekker i jorden. Prestedømmets kraft kan også roe sinn og reparere sprekker i hjertet til dem vi har kjær.
Er vi villige til å be, faste, studere, søke, tilbe og tjene som Guds menn, slik at vi kan ha den slags prestedømskraft? Fordi to små jenter var så ivrige etter å bli beseglet til sin familie, var faren og broren deres villige til å betale prisen for å bære Det hellige melkisedekske prestedømme.
Mine kjære brødre, vi har fått en hellig tillit – Guds myndighet til å velsigne andre. Måtte hver og en av oss reise oss som den mann Gud forutordinerte oss til å være – rede til å bære Guds prestedømme tappert, ivrige etter å betale den pris som kreves for å vokse i vår kraft i prestedømmet. Med denne kraften kan vi bidra til å forberede verden for vår Frelser Jesu Kristi annet komme. Dette er hans kirke, som ledes i dag av hans profet, president Thomas S. Monson, som jeg er inderlig glad i, og oppholder. Dette er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn. Amen.