“Hadde dere kjent meg”
Kjenner vi bare til Frelseren eller lærer vi Ham å kjenne i stadig større grad? Hvordan lærer vi å kjenne Herren?
Da Frelseren avsluttet Bergprekenen, la Han vekt på den evige sannheten at “bare ved å gjøre Faderens vilje kan man få del i Sønnens frelsende nåde.”
Han erklærte:
“Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.
Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?
Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett.”
Vår forståelse av denne hendelsen utdypes når vi grunner på en inspirert revisjon av teksten. Det er betydningsfullt at Herrens setning gjengitt i Kong Jakobs utgave av Bibelen, “Jeg har aldri kjent dere,” ble endret i Joseph Smiths oversettelse til “Dere har aldri kjent meg.”
Tenk også på lignelsen om de ti jomfruer. Husk at de fem dårlige og uforberedte jomfruene gikk for å få tak i olje til sine lamper etter at de hadde hørt ropet om å gå og møte brudgommen.
“Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt.
Til sist kom da også de [fem uforstandige] jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss!
Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke!”
Betydningen av denne lignelsen blir for hver av oss utdypet av en annen inspirert revisjon. Det er viktig å merke at setningen “Jeg kjenner dere ikke,” slik den gjengis i Kong Jakobs Bibel ble gjort tydeligere av Joseph Smiths oversettelse til “Dere kjenner meg ikke.”
Setningene “Dere har aldri kjent meg” og “Dere kjenner meg ikke” burde være årsak til dyp, åndelig selvransakelse hos hver enkelt av oss. Kjenner vi bare til Frelseren, eller lærer vi Ham å kjenne i stadig større grad? Hvordan lærer vi å kjenne Herren? Disse sjelens spørsmål er fokusområdet for mitt budskap. Jeg inviterer Den hellige ånds hjelp med oppriktighet mens vi sammen overveier dette viktige emnet.
Lære å kjenne
Jesus sa:
“Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.
Hadde dere kjent meg, så hadde dere også kjent min Far.”
Vi lærer Faderen å kjenne når vi lærer Hans elskede Sønn å kjenne.
En overordnet hensikt med jordelivet er ikke bare å lære om Faderens Enbårne, men også å gjøre vårt beste for å lære Ham å kjenne. Fire vesentlige trinn som kan hjelpe oss med å lære Herren å kjenne er å utøve tro på Ham, følge Ham, tjene Ham og å tro Ham.
Utøve tro på Ham
Å utøve tro på Jesus Kristus er å stole på Hans fortjeneste, barmhjertighet og nåde. Vi begynner med å lære Frelseren å kjenne når vi vekker våre åndelige evner og prøver Hans lære, helt til vi kan gi plass i vår sjel for en del av Hans ord. Etterhvert som vår tro på Herren vokser, stoler vi på Ham og har tillit til Hans kraft til å forløse, helbrede og styrke oss.
Virkelig tro fokuserer i og på Herren og fører alltid til rettferdige handlinger. “Tro [på Kristus er] det første prinsippet i åpenbart religion… grunnlaget for all rettferdighet… og prinsippet bak handling blant alle intelligente vesener”. Fordi det å handle i henhold til de korrekte prinsippene som Forløseren forkynte er sentralt for å motta og utøve virkelig tro, er “troen unyttig uten gjerninger.” Vi må være “ordets gjørere, ikke bare dets hørere.”
Å høre Guds ord og det å motta den åndelige gaven å ha tro på Frelseren er nært beslektet, fordi “troen [kommer] av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord” Vi blir kjent med Ham og Hans røst når vi studerer og nyter Hans ord i Skriftene, ber til Faderen i Hans navn med ærlig hensikt, og søker Den hellige ånds stadige veiledning. Å lære å anvende Kristi lære i vårt liv er en forutsetning for å motta gaven med tro på Ham.
Å utøve tro på Herren er en nødvendig forberedelse for å følge Ham.
Å følge Ham
“Da han vandret langs Galileasjøen, fikk han se to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror, Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere.
Jesus sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.
De forlot da straks sine garn og fulgte ham.”
Peter og Andreas er gode eksempler på å høre og følge Mesteren.
På samme måte instruerer Frelseren også deg og meg, “Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.” Å ta opp sitt kors er å fornekte seg selv all ugudelighet og enhver jordisk lyst og holde Herrens bud.
Herren har formant oss om å bli som Ham. Således inkluderer det å følge Herren å ligne Ham. Vi fortsetter å bli kjent med Herren når vi, gjennom Hans forsonings kraft, søker å bli Ham lik.
I sitt jordiske virke viste Jesus veien, ledet an og var det fullkomne eksempel. “En riktig forståelse av hans karakter, fullkommenheter og egenskaper” gir vedvarende hensikt og klar retning når vi følger Ham på disippelskapets hengivne vei.
Å følge Frelseren gjør det også mulig for oss å motta “en virkelig kunnskap om at den kurs [vi følger] i livet” er i henhold til Guds vilje. Slik kunnskap er ikke et ukjennelig mysterium og er ikke primært fokusert på våre timelige aktiviteter eller vanlige jordiske bekymringer. Det er heller det at en stadig og vedvarende fremgang langs paktens sti er et livsløp som er gledelig for Ham.
Lehis drøm i Mormons bok viser den sti vi burde følge, de utfordringer vi vil møte og de åndelige ressurser som er tilgjengelige for å bistå oss med å følge og komme til Frelseren. Å streve fremover på den smale og rette sti er hva Han ønsker av oss. At vi smaker på treets frukt og blir dypt “omvendt til Herren” er velsignelser Han lengter etter at vi skal motta. Derfor byr Han oss, “Kom… følg meg.”
Både det å utøve tro på og det å følge Jesus Kristus er nødvendige forberedelser for å kunne tjene Ham.
Å tjene Ham
“For hvordan kjenner et menneske den herre som han ikke har tjent og som er en fremmed for ham og er langt borte fra hans hjertes tanker og hensikter?”
Vi lærer Herren bedre å kjenne når vi tjener Ham og virker i Hans rike. Når vi gjør det, velsigner Han oss rikelig med himmelsk hjelp, åndelige gaver og økt evne. Vi er aldri forlatt når vi arbeider i Hans vingård.
Han erklærte: “For jeg vil gå foran dere. Jeg vil være ved deres høyre og ved deres venstre hånd, og min Ånd skal være i deres hjerter og mine engler rundt om dere og støtte dere.”
Vi lærer Frelseren å kjenne når vi gjør vårt beste med å gå hvor Han ønsker at vi skal gå, når vi strever med å si hva Han ønsker vi skal si, og når vi blir hva Han ønsker vi skal bli. Når vi på ydmykt vis anerkjenner vår fullstendige avhengighet av Ham, forstørrer Han vår evne til å tjene enda mer effektivt. Gradvis innretter våre ønsker seg mer fullstendig med Hans ønsker, og Hans hensikter blir våre hensikter, slik at vi ikke vil “be om noe som strider mot [Hans] vilje.”
Å tjene Ham fordrer hele vårt hjerte, all vår makt, sinn og styrke. Følgelig vil uselvisk tjeneste for andre motvirke de selvsentrerte og selviske tendensene i det naturlige mennesket. Vi utvikler nestekjærlighet for dem vi tjener. Og fordi det å tjene andre er å tjene Gud, lærer vi å elske Ham og våre brødre og søstre i enda større grad. Slik kjærlighet er en tilkjennegivelse av den åndelige gaven; nestekjærlighet, ja Kristi rene kjærlighet.
“Be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet som han har skjenket alle som er sanne etterfølgere av hans Sønn Jesus Kristus, så dere kan bli Guds sønner, så vi, når han viser seg, skal være lik ham, for vi skal se ham som han er, så vi kan ha dette håp, så vi kan bli renset likesom han er ren.”
Vi lærer Herren å kjenne når vi blir fylt med Hans kjærlighet.
Tro Ham
Er det mulig å utøve tro på Ham, følge Ham, tjene Ham, men ikke tro Ham?
Jeg kjenner til medlemmer av Kirken som godtar som sanne den lære og prinsipper slik den står i Skriftene og forkynnes fra denne talerstolen. Men likevel er det vanskelig for dem å tro at disse sannhetene i evangeliet gjelder spesifikt i deres liv og omstendigheter. Det virker som om de har tro på Frelseren, men de kan ikke tro at Hans lovede velsignelser er tilgjengelige for dem eller kan virke i deres liv. Jeg møter også brødre og søstre som tjener i sine kall på pliktoppfyllende vis, men som ennå ikke har opplevd at det gjengitte evangelium har blitt en levende og forvandlende virkelighet i deres liv. Vi blir kjent med Herren når vi ikke bare tror på Ham, men også tror Ham og Hans forsikringer.
I Det nye testamente ba en far om Frelseren kunne helbrede hans barn. Jesus svarte:
“Om du kan tro, alt er mulig for den som tror.
Straks ropte guttens far [og sa med tårer], [Herre] Jeg tror! Hjelp min vantro!”
Mange ganger har jeg tenkt på denne farens forespørsel: “Hjelp min vantro!” Jeg lurer på om mannens hensikt med en slik bønn ikke først og fremst var å hjelpe ham å tro på Jesus som vår Forløser og i Hans helbredende kraft. Han kan allerede ha anerkjent Kristus som Guds sønn. Men kanskje han trengte hjelp for å tro at Mesterens helbredende kraft virkelig kunne være så individuell og så personlig at den kunne velsigne hans egen elskede sønn. Han hadde kanskje tro på Kristus generelt, men ikke på Kristus spesifikt og personlig.
Vi vitner ofte om hva vi vet er sant, men kanskje det mer relevante spørsmålet for hver av oss er om vi tror på det vi vet.
Hellige prestedømsordinanser utført med rettmessig prestedømsmyndighet er nødvendige for å tro på Frelseren, for å bli kjent med Ham, og til syvende og sist, til å tro på det vi vet.
“Og [Det melkisedekske] prestedømme forvalter evangeliet og har nøkkelen til rikets mysterier, ja, endog nøkkelen til kunnskapen om Gud.
Derfor, i dets ordinanser blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt.”
Vi tror og lærer Herren å kjenne når nøkkelen til kunnskapen om Gud, forvaltet gjennom Det melkisedekske prestedømme åpner døren og gjør det mulig for hver av oss å motta guddommelighetens kraft i våre liv. Vi tror og lærer Frelseren å kjenne når vi følger Ham med å motta og trofast hedre hellige ordinanser og i stadig større grad ha Hans bilde i våre ansikter. Vi tror og lærer Kristus å kjenne når vi personlig erfarer den forvandlende, helbredende, styrkende og helliggjørende kraft i Hans forsoning. Vi tror og lærer Mesteren å kjenne når “hans ords kraft [slår rot] i oss,” er skrevet i vårt sinn og vårt hjerte, og vi “forsake[r] alle [våre] synder for å kjenne [Ham].”
Å tro Ham er å stole på at Hans gavmilde velsignelser er tilgjengelige og anvendelige i vårt individuelle liv og vår familie. Å tro Ham med hele vår sjel skjer når vi strever fremover langs paktens sti, overgir vår vilje til Hans, og underkaster oss Hans prioriteringer og tidsplan for oss. Å tro Ham – å akseptere som sanne, Hans kraft og løfter – innbyr perspektiv, fred og glede i vårt liv.
Løfte og vitnesbyrd
En dag i fremtiden skal “hvert kne… bøyes og hver tunge bekjenne” at Jesus er Kristus. På den velsignede dagen, vil vi vite at Han kjenner hver enkelt av oss ved navn. Og jeg vitner og lover at vi ikke bare kan kjenne til Herren, men også lære Ham å kjenne ved at vi utøver tro, følger, tjener og tror Ham. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.