Glede og åndelig overlevelse
Når vi fokuserer på Jesus Kristus og hans evangelium, kan vi føle glede uavhengig av hva som skjer – eller ikke skjer – i vårt liv.
Mine kjære brødre og søstre, i dag ønsker jeg å drøfte et prinsipp som er nøkkelen til vår åndelige overlevelse. Det er et prinsipp som vil bli stadig viktigere etter hvert som tragediene og forvrengningene rundt oss øker i omfang.
Dette er de siste dager, så ingen av oss bør bli overrasket når vi ser at profetier blir oppfylt. En rekke profeter, blant andre Jesaja, Paulus, Nephi og Mormon, forutså at vanskelige tider ville komme, at i vår tid ville hele verden være i opprør, at menneskene ville “være egenkjærlige … uten naturlig kjærlighet … slike som elsker sine lyster høyere enn Gud”, og at mange ville bli Satans tjenere som støtter motstanderens arbeid. Ja, dere og jeg kjemper “mot verdens herskere i dette mørke [og] mot ondskapens åndehær i himmelrommet”.
Når konflikter mellom nasjonene eskalerer, når feige terrorister angriper uskyldige og korrupsjon i alt fra næringsliv til politikk blir stadig mer vanlig, hva kan hjelpe oss? Hva kan hjelpe hver enkelt av oss med vår personlige kamp og med de krevende utfordringene ved å leve i disse siste dager?
Profeten Lehi underviste et prinsipp for åndelig overlevelse. Tenk først på situasjonen hans: Han hadde blitt forfulgt for å forkynne sannheten i Jerusalem, og hadde blitt befalt av Herren å forlate sine eiendeler og flykte med sin familie ut i villmarken. Han hadde bodd i et telt og overlevd på den maten de kunne finne på veien til et ukjent bestemmelsessted, og han hadde sett to av sine sønner, Laman og Lemuel, gjøre opprør mot Herrens læresetninger og angripe sine brødre Nephi og Sam.
Lehi kjente helt klart til motgang, angst, hjertesorg, smerte, skuffelse og sorg. Likevel erklærte han frimodig og uten forbehold et prinsipp som ble åpenbart av Herren: “Mennesket er til for å kunne ha glede.” Tenk på det! Av alle ord han kunne ha brukt til å beskrive hensikten med vårt liv her på jorden og hvordan det arter seg, valgte han ordet glede!
Livet er fylt med omveier og blindveier, prøvelser og utfordringer av alle slag. Hver enkelt av oss har trolig opplevd perioder da plager, kvaler og fortvilelse nesten fortærte oss. Men vi er her altså for å ha glede?
Ja! Svaret er et rungende ja! Men hvordan er det mulig? Og hva må vi gjøre for å gjøre krav på den glede som vår himmelske Fader har i vente for oss?
Eliza R. Snow, Hjelpeforeningens andre generalpresident, ga et gripende svar. På grunn av Missouris beryktede utryddelsesordre, som ble utstedt på begynnelsen av den knallharde vinteren i 1838, ble hun og andre hellige tvunget til å flykte fra delstaten den vinteren. En kveld overnattet Eliza’s familie i en liten tømmerhytte som ble brukt av flyktende hellige. Mye av tetningsmassen mellom stokkene hadde blitt trukket ut og brent som fyringsved av dem som hadde vært der før dem, så det var hull mellom stokkene som var store nok til at en katt kunne krype gjennom. Det var bitende kaldt, og maten var gjennomfrosset.
Den natten krøp cirka 80 personer sammen i den lille hytta på bare seks kvadratmeter. De fleste satt eller sto hele natten for å prøve å holde varmen. Utenfor satt en gruppe menn hele natten rundt et brølende bål, der noen sang salmer og andre stekte frosne poteter. Eliza skrev: “Det var ikke en klage å høre – alle var glade, og dersom fremmede hadde sett oss, ville de ha tatt oss for å være på fornøyelsestur snarere enn på flukt på grunn av guvernøren.”
Elizas rapport om denne utmattende, iskalde natten var påfallende optimistisk. Hun erklærte: “Det var en svært lystig natt. Ingen andre enn de hellige kan være lykkelige under enhver omstendighet.”
Akkurat! De hellige kan være lykkelige under enhver omstendighet. Vi kan føle glede selv om vi har en dårlig dag, en dårlig uke eller til og med et dårlig år!
Mine kjære brødre og søstre, gleden vi føler, har lite å gjøre med omstendighetene i vårt liv, og alt å gjøre med hva vi fokuserer på.
Når vårt livs fokus er på Guds frelsesplan, som president Thomas S. Monson nettopp har forklart for oss, og Jesus Kristus og hans evangelium, kan vi føle glede uavhengig av hva som skjer – eller ikke skjer – i vårt liv. Glede kommer fra og på grunn av ham. Han er kilden til all glede. Vi føler det ved juletider når vi synger: “La oss forene her vår sang.” Og vi kan føle det hele året. For siste-dagers-hellige er Jesus Kristus glede!
Det er derfor våre misjonærer forlater sitt hjem for å forkynne hans evangelium. Målet deres er ikke å øke antall medlemmer av Kirken. Våre misjonærer underviser og døperfor å bringe glede til verdens innbyggere!
Akkurat slik Frelseren tilbyr en fred som “overgår all forstand”, tilbyr han også glede av en intensitet, dybde og bredde som trosser menneskers logikk eller jordiske forståelse. For eksempel virker det ikke mulig å føle glede når barnet ditt lider av en uhelbredelig sykdom, eller når du mister jobben, eller når din ektefelle bedrar deg. Men dette er nettopp den gleden Frelseren tilbyr. Hans glede er konstant, og forsikrer oss om at våre “lidelser skal kun vare et øyeblikk” og bli helliget til vårt gavn.
Hvordan kan vi så gjøre krav på denne gleden? Vi kan begynne med å ha “blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender” “i enhver tanke”. Vi kan takke for ham i våre bønner og ved å holde pakter vi har inngått med ham og vår himmelske Fader. Etter hvert som vår Frelser blir mer og mer virkelig for oss, og når vi ber om at hans glede må bli gitt oss, vil vår glede vokse.
Glede er mektig, og når vi fokuserer på glede, mottar vi Guds kraft i vårt liv. Som i alle ting, er Jesus Kristus vårt største forbilde, som “for å oppnå den glede som ventet ham, led … villig [på] korset”. Tenk på det! For at han skulle tåle den mest uutholdelige opplevelsen som noensinne er utholdt på jorden, fokuserte vår Frelser på glede!
Og hvilken glede var det som ventet ham? Den innbefattet ganske sikkert gleden ved å rense, helbrede og styrke oss, gleden ved å betale for alle deres synder som ville omvende seg, gleden ved å gjøre det mulig for dere og meg å vende hjem – rene og verdige – for å bo sammen med våre himmelske foreldre og vår familie.
Hvis vi fokuserer på den glede som vil komme til oss, eller til dem vi er glad i, hva kan vi tåle som for tiden synes overveldende, smertefullt, skremmende, urettferdig eller rett og slett umulig?
En far i en åndelig prekær situasjon fokuserte på gleden over endelig å bli ren og forlikt med Herren – gleden av å bli fri for skyld og skam – og gleden av å ha fred i sinnet. Dette fokuset ga ham mot til å bekjenne for sin hustru og biskop sitt problem med pornografi og sin påfølgende utroskap. Han gjør alt som biskopen råder ham til å gjøre, og strever av hele sitt hjerte for å gjenvinne sin kjære hustrus tillit.
En ung kvinne fokuserte på gleden av å holde seg seksuelt ren for å kunne tåle vennenes latterliggjørelse da hun forlot en populær og provoserende, men åndelig farlig situasjon.
En mann som ofte nedverdiget sin hustru og henga seg til sinneutbrudd mot sine barn, fokuserte på gleden ved å være verdig til å ha Den hellige ånd som sin faste følgesvenn. Dette fokuset motiverte ham til å avlegge det naturlige menneske, som han så altfor ofte hadde bukket under for, og foreta nødvendige endringer.
En kjær kollega fortalte meg nylig om sine siste to tiår med tunge prøvelser. Han sa: “Jeg har lært å lide – med glede. Min lidelse ble oppslukt i gleden over Kristus.”
Hva vil dere og jeg være i stand til å holde ut når vi fokuserer på den glede som venter oss? Hvilken omvendelse vil da være mulig? Hvilken svakhet vil bli til styrke? Hvilken irettesettelse vil bli til velsignelse? Hvilke skuffelser, og til og med tragedier, vil bli til vårt beste? Og hvilken krevende tjeneste for Herren vil vi være i stand til å yte?
Når vi flittig fokuserer på Frelseren og deretter følger hans mønster med å fokusere på glede, må vi unngå de tingene som kan forstyrre vår glede. Husker dere antikristen Korihor? Korihor dro fra sted til sted og slynget ut falske påstander om Frelseren helt til han ble ført frem for en yppersteprest som spurte ham: “Hvorfor går du omkring og forvrenger Herrens veier? Hvorfor lærer du dette folk at det ikke skal komme noen Kristus, og tar bort deres glede?”
Alt som motsetter seg Kristus eller hans lære, vil forstyrre vår glede. Dette innbefatter menneskers filosofier, som finnes så rikelig på Internett og i bloggosfæren, som gjør nøyaktig det Korihor gjorde.
Hvis vi ser hen til verden og følger dens formler for lykke, vil vi aldri oppleve glede. De urettferdige kan oppleve en rekke følelser og opplevelser, men de vil aldri oppleve glede! Glede er en gave til de trofaste. Det er en gave som kommer ved bevisst å prøve å leve et rettskaffent liv, ifølge Jesu Kristi undervisning.
Han lærte oss hvordan vi kan ha glede. Når vi velger at vår himmelske Fader skal være vår Gud, og når vi kan føle Frelserens forsoning virke i vårt liv, vil vi bli fylt med glede. Hver gang vi hjelper vår ektefelle og veileder våre barn, hver gang vi tilgir noen eller ber om tilgivelse, kan vi føle glede.
Hver dag dere og jeg velger å etterleve celestiale lover, hver dag vi holder våre pakter og hjelper andre å gjøre det samme, vil gleden bli vår.
Lytt til disse ordene fra salmisten: “Jeg setter alltid Herren for meg. Han er ved min høyre hånd, jeg skal ikke rokkes … Fylde av glede er det for [hans] åsyn.” Når dette prinsippet blir integrert i vårt hjerte, kan hver dag være en dag med fryd og glede. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.