Det gjengitte evangelium bringes til Norge

I mars 1842 begynte George P. Dykes, en misjonær utsendt fra Nauvoo, Illinois, å forkynne blant norske immigranter i Fox River, Illinois. Ved årets slutt var nesten 100 norske konvertitter døpt, og en gren ble organisert. To år senere besøkte ledere fra Kirken området, kjøpte landområder og planla en bosetning som de kalte Norway. Brigham Young kalte den “et samlingssted for det skandinaviske folk” der et tempel ville bli bygget hvor de kunne motta ordinansene på sitt eget språk.

Ettersom vanskelighetene i Illinois økte, ble planene for å bygge Norway – liksom Nauvoo – snart skrinlagt. Selv om Norway aldri ble bygget, levde ønsket om å bringe evangeliets fylde til det norske folk på deres eget språk videre.

I oktober 1849 kalte president Brigham Young Erastus Snow, et junior-medlem av De tolv apostlers quorum, til å forkynne i Skandinavia. Ved ankomsten til København i Danmark i juni 1850, opprettet Snow og hans ledsagere et hovedkvarter for misjonen.

Den 3. september 1851 forberedte Svend Larsen – en norsk fraktskipper – seg på å forlate Ålborg havn for å dra tilbake til Norge. Han hørte at Snow var i en landsby i nærheten og oppsøkte ham for å snakke med ham om denne nye religionen. Etter at Snow hadde gitt Larsen en kort oversikt over det gjengitte evangelium, tilbød Larsen seg å ta med misjonæren Hans F. Petersen til Norge.

De ankom Risør 11. september 1851. Petersen begynte å forkynne i området, men ble snart møtt med motstand, spørsmål fra myndighetene, og til sist forvisning. Til tross for forbud mot offentlig forkynnelse og utførelse av ordinanser i landet, forkynte Petersen og misjonærene som kom etter ham i det stille, og døpte av og til konvertitter.

Misjonærene møtte stadig utfordringer i forhold til loven. Mange ble arrestert, fengslet og forvist for sine religiøse aktiviteter. På den tiden praktiserte siste-dagers-hellige i Utah åpent flergifte. I Norge fordømte prester i andre trossamfunn denne praksisen og advarte sine sognebarn fra å høre på misjonærene. De øvet også påtrykk på embedsmenn for å stevne siste-dagers-hellige for retten fordi de anså deres lære for ukristelig.