Rigmor Heistø

Tilsynelatende levde Rigmor Heistø et idyllisk liv. I 1963 var den 43-år gamle trebarnsmoren gift med en fremtredende lege, og hun og familien bodde i et komfortabelt hjem.

En ettermiddag fikk Rigmor besøk av to siste-dagers-hellige misjonærer. Fascinert av budskapet de delte, begynte hun å ha regelmessige møter med dem. I deres budskap fant Rigmor Heistø svar på dyptfølte religiøse spørsmål hun hadde hatt lenge.

Hennes mann som var påvirket av de negative publikasjonene til den norske teologen Einar Molland, motsatte seg at hun skulle konvertere. En søndag i hennes lokale kirke siterte presten under gudstjenesten Hebreerne 13:7, og innbød menigheten til å “kom[me] i hu [de] … som har talt Guds ord til dere.” Hun tenkte på misjonærene og følte en visshet om at det var de som hadde delt Guds ord med henne. Hun ba igjen sin mann om hans tillatelse til å bli døpt. Til sist, og noe motvillig, gikk han med på det.

Hennes konvertering forårsaket økt belastning i deres allerede anstrengte ekteskap. Rigmor og mannen ble skilt tre år senere.

Etter skilsmissen flyttet Rigmor til en liten leilighet og begynte på lærerhøyskolen og tok senere Kristendomskunnskap på menighetsfakultetet. I en forelesning påsto professoren, Inge Lønning, at det var fullstendig religionsfrihet i Norge. Rigmor Heistø imøtegikk denne påstanden. “Det gjelder bare medlemmer av statskirken,” sa hun. “Bare prøv å tro på en annen religion.”

Etter klassen fortalte Rigmor Lønning om sine erfaringer og nevnte virkningen Einar Mollands bok hadde på hennes tidligere ektemann. Hun oppdaget at Lønning var personlig venn av Molland, og han ordnet det så hun kunne møte ham.

Molland fortalte henne at han ikke kunne forstå hvordan noen kunne konvertere til Kirken. “Hvis jeg ikke hadde visst mer om Kirken enn du gjør,” svarte hun, “hadde det vært det siste jeg ville gjort. Hvor fikk du tak i det tøyset som står i boken din?”

Molland forklarte at han hadde funnet det i kilder på Universitetsbiblioteket. Rigmor forklarte at disse kildene var forutinntatt. Hun foreslo at han kunne finne riktige opplysninger ved ganske enkelt å kontakte misjonspresidenten som hadde kontor noen hundre meter lengre borte i gaten. Hun forklarte videre hvordan Mollands bok hadde ødelagt hennes ekteskap. Etter møtet lovet Molland å rette feilene i neste utgave av boken og tillate medlemmer av Kirken å gjennomgå rettelsene.

“Jeg har aldri følt Ånden påvirke meg så sterkt,” mintes Rigmor Heistø senere. “Da jeg dro … var vi som bestevenner.” Molland holdt sitt løfte. I 1978, ble en revidert utgave av boken utgitt, med innarbeidede opplysninger fra flere medlemmer av Kirken, innbefattet Rigmor Heistø.

Rigmor Heistø brukte mye av sitt liv til å finne anledninger til å dele sin tro med andre. Hun var medvirkende til å opprette et utvekslingsprogram for professorer mellom Universitet i Oslo og Brigham Young University. I 1994 var Rigmor redaktør for Dette tror vi, en samling artikler skrevet av representanter for 37 trossamfunn i Norge som forklarer sin tro.