Kirkens historie
“Av større verdi enn såler”


“Av større verdi enn såler”

14. februar 1878, døde John Andersen Widtsøe, mannen til Anna Gaarden Widtsøe. I en alder av 29 ble hun enke med to unge sønner: John Andreas på 6 år og Aasbjørn på 2 måneder. Anna flyttet sin lille familie fra Namsos til Trondheim for å være nærmere familien og slik at sønnene kunne få en bedre utdannelse. Der åpnet hun en kjoleforretning og systue for å supplere sin enkepensjon.

En dag sendte Anna et par av Johns sko til Olaus Johnsen, en lokal skomaker, for å få dem sålet om. Da skoene kom tilbake, fant hun en religiøs brosjyre dyttet inn i hver sko. I nysgjerrighet tok hun med enda et par slitte sko til Johnsens forretning.

Etter at de hadde diskutert reparasjonen hun ønsket, snudde hun seg for å gå. Men skomakeren avbrøt: “Jeg kan gi deg noe av større verdi enn såler for ditt barns sko.”

“Hva kan du, en skomaker, gi meg som er bedre enn såler for min sønns sko?” utfordret hun ham.

“Om du bare vil lytte,” erklærte han, “kan jeg lære deg hvordan du kan finne lykke i dette livet, og forberede deg for evig glede i den kommende verden.”

Da Anna Widtsøe skjønte at Johnsen var en siste-dagers-hellig, husket hun de forferdelige ting hun hadde hørt om den religionen og skyndte seg ut. Likevel kunne hun ikke fornekte kraften i hans ord. I nesten to år deltok Anna Widtsøe ofte på møter i et rom i familien Johnsens hjem. Det hun lærte var ofte i konflikt med tradisjonene i hennes familie og hjemland, men det ga sterk gjenklang i hennes hjerte og sinn. Den 1. april 1881 ble Anna Widtsøe døpt i det iskalde vannet i Trondheimsfjorden.

Mange av hennes familiemedlemmer og venner prøvde å overbevise henne om at hun var bedratt, men hun ville ikke vende seg bort. Hun fant støtte blant medlemmene i Trondheim gren. Anna Widtsøe kastet seg inn i evangeliets arbeid og ble en leder i grenens Hjelpeforening. Senere besluttet hun at hennes sønner med større sannsynlighet ville ha fremgang i sin nye tro i Utah. I oktober 1883 tok Anna, John, og Aasbjørn [senere Osborne] Widtsøe fatt på den lange reisen til Sion.