Kristi lys
Det alle som er kalt til å forkynne evangeliet, undervise i evangeliet eller etterleve evangeliet, skulle vite
De fleste medlemmer av Kirken har en grunnleggende forståelse av Den hellige ånd. De fleste har erfart dens tilskyndelser og forstår hvorfor Den hellige ånd kalles Trøsteren eller Talsmannen.
De vet at «Den Hellige Ånd … er en Ånd i persons skikkelse» (L&p 130:22) og er medlem av Guddommen (se 1. trosartikkel).
Men mange vet ikke at det er en annen ånd – «Kristi lys» (L&p 88:7) – en annen inspirasjonskilde, som enhver av oss er i besittelse av sammen med alle andre medlemmer av den menneskelige familie. Hvis vi vet om Kristi lys, vil vi forstå at det finnes noe inni oss alle, og vi kan appellere til dette i vårt ønske om å fortelle andre om sannheten.
Den hellige ånd og Kristi lys er forskjellige. I Skriftene beskrives de av og til med samme ord, men de er to forskjellige og adskilte krefter. Det er viktig å kjenne til begge.
Jo mer vi vet om Kristi lys, dess mer vil vi forstå av livet, og desto større kjærlighet vil vi ha til alle mennesker. Vi vil bli bedre lærere, misjonærer og foreldre og bedre menn, kvinner og barn. Vi vil ha større aktelse for våre søsken i Kirken og for dem som ikke tror og som ennå ikke har blitt meddelt Den hellige ånds gave.
Kristi lys er i Skriftene definert som «Ånden [som] gir lys til hvert menneske som kommer til verden» (L&p 84:46, uthevelse tilføyd), «lyset som er i alt, som gir alle ting liv, som er den lov alt styres ved» (L&p 88:13, se også Johannes 1:4-9, L&p 84:45-47, 88:6, 93:9).
Og Kristi lys beskrives også i Skriftene som «Jesu Kristi Ånd» (L&p 84:45), «Herrens Ånd» (2. Korinterbrev 3:18, se også Mosiah 25:24), «Sannhetens Ånd» (L&p 93:26), «sannhetens lys» (L&p 88:6), «Guds Ånd» (L&p 46:17) og «Den Hellige Ånd» (L&p 45:57). Noen av disse termene brukes også om Den hellige ånd.
Det første presidentskap har skrevet: «Det finnes en kraft som gjør seg gjeldende i hele verden, nemlig verdens lys og liv “som opplyser hvert menneske”, og som utgår fra Guds nærhet utover det uendelige rom, det lys og den kraft som Gud skjenker i forskjellig grad til “dem som ber ham”, ifølge deres tro og lydighet.»1
Enten dette indre lys, denne kunnskap om rett og galt, kalles Kristi lys, moralsk sans eller samvittighet, kan det få oss til å kontrollere våre handlinger – med mindre vi undertrykker det eller ignorerer det.
Ethvert åndebarn av vår himmelske Fader kommer til jorden for å få et fysisk legeme og bli prøvet.
«Herren sa … de er mine egne henders verk, og jeg ga dem deres kunnskap den dag jeg skapte dem, og i Edens hage ga jeg mennesket dets handlefrihet» (Moses 7:32).
«Derfor er menneskene fri i kjødet, og alt som er nødvendig for menneskene, er gitt dem. Og de er fri til å velge frihet og evig liv gjennom alle menneskers store Mellommann, eller til å velge fangenskap og død ifølge djevelens fangenskap og makt» (2. Nephi 2:27).
Derfor vet vi at «ethvert menneske både i lære og prinsipp som angår fremtiden, kan handle i henhold til den moralske handlefrihet som jeg har gitt det, så ethvert menneske kan være ansvarlig for sine egne synder på dommens dag» (L&p 101:78, uthevelse tilføyd).
Vi formanes til ikke å utslukke Ånden (se 1. Tessalonikerbrev 5:19). Så vi kan se at «[alle] er tilstrekkelig undervist til å kjenne godt fra ondt» (2. Nephi 2:5, se også 2. Nephi 2:27). De har sin handlefrihet, og de er ansvarlige.
Kristi ånd tilskynder til alt som er godt, enhver dyd (se Moroni 7:16). Den er en sterk, uforgjengelig motsetning til alt som er grovt, simpelt, verdslig, ondt eller ugudelig (se Moroni 7:17).
Samvittigheten bekrefter at Kristi ånd finnes i menneskene. Den bekrefter også at det finnes godt og ondt, rettferdighet, barmhjertighet, ære, mot, tro, kjærlighet og dyd, så vel som de nødvendige motsetninger – hat, begjærlighet, brutalitet, misunnelse (se 2. Nephi 2:11, 16). Selv om vi ikke kan ta og føle på slike verdier, styres de av lover for årsak og virkning like så sikkert som alt annet som er en følge av fysiske lover (se Galaterbrevet 6:7-9). Kristi ånd kan sammenlignes med en «skytsengel» for hvert menneske.2
Kristi ånd kan opplyse oppfinnere, vitenskapsmenn, kunstmalere, billedhuggere, komponister, kunstnere, arkitekter, forfattere så de kan produsere store, ja, inspirerte verk til hele menneskehetens velsignelse og nytte.
Denne Ånd kan inspirere bonden på åkeren og fiskeren i båten. Den kan inspirere læreren i klasserommet og misjonæren som presenterer sin leksjon. Den kan inspirere eleven som lytter. Og av enorm betydning – den kan inspirere ektemann og hustru, far og mor.
Dette indre lys kan advare, vokte og veilede. Men det kan fordrives av alt som er heslig, uverdig, ondt, umoralsk eller selvisk.
Kristi lys fantes i deg før du ble født (se L&p 93:23, 29-30), og det vil være med deg hvert øyeblikk i livet og vil ikke forsvinne når den jordiske delen av deg har vendt tilbake til støv. Det er alltid der.
Enhver mann og kvinne og ethvert barn fra enhver nasjon, tro eller hudfarge – hver eneste en, uansett hvor de bor eller hva de tror eller hva de gjør – har i seg Kristi uforgjengelige lys. I så henseende er alle mennesker likt skapt. Kristi lys, som finnes i alle, er et vitnesbyrd om at Gud ikke gjør forskjell på folk (se L&p 1:35). Han behandler alle likt ved å gi Kristi lys til alle.
Det er viktig at lærere, misjonærer eller foreldre vet at Den hellige ånd kan virke gjennom Kristi lys. En lærer som underviser om sannheter i evangeliet, sår ikke noe fremmed, ikke engang noe nytt, i en voksen eller et barn. I stedet søker misjonæren eller læreren kontakt med Kristi ånd som allerede finnes der. Evangeliet vil lyde kjent for dem. Så vil læren «overbevise [dem som vil lytte] om at Jesus er Kristus, den evige Gud, som åpenbarer seg for alle nasjoner» (Mormons boks tittelside).
Mens Jesus var på jorden, forkynte han sitt evangelium og la grunnen som hans kirke skulle bygges på. Grunnvollen besto av byggestener av læresetninger som hverken kan ses med fysiske øyne eller berøres. De er usynlige og abstrakte. De vil ikke smuldre bort på grunn av vær og vind. De kan ikke brytes i stykker eller gå i oppløsning eller tilintetgjøres. Disse læresetningene er uforgjengelige og kan ikke ødelegges.
Disse «stenene» eksisterte «før verden ble til» (L&p 124:38), «fra før verdens grunnvoll ble lagt» (L&p 124:41). Kristus bygget sin kirke på dem.
Jesus talte om «stenen som bygningsmennene forkastet» (Matteus 21:42). Så senket frafallets mørke seg over jorden. Linjen med prestedømsmyndighet ble brutt. Men menneskene ble ikke overlatt til totalt mørke og var ikke fullstendig uten åpenbaring eller inspirasjon. Den oppfatning at himlene ble lukket med Kristi korsfestelse og ble åpnet igjen med Det første syn, er ikke riktig. Kristi lys var tilstede overalt for å betjene Guds barn. Den hellige ånd kom til søkende sjeler. De rettferdiges bønner forble ikke ubesvart.
Meddelelse av Den hellige ånds gave måtte vente til prestedømmet ble gjengitt og til tidenes fyldes evangelie-utdeling, da alt ville bli åpenbart. Tempelarbeid – ordinansarbeid – ville da bli åpenbart. Da ville de som levde i de mange generasjoner da nødvendige ordinanser ikke var tilgjengelige, da dåp ikke var tilgjengelig, bli forløst. Gud svikter aldri sine barn. Han har aldri sviktet denne jord.
Da hans evangeliums fylde ble gjengitt, ble Jesu
Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige bygget på de samme læresetninger.
Fordi vi lærer det meste ved hjelp av fysiske sanser, blir det svært vanskelig å undervise i abstrakte læresetninger som ikke kan ses eller berøres. Jesus, Mesterlæreren, forkynte disse læresetningene, og de kan forkynnes på samme måte i dag. Jeg har til hensikt å vise deg hvordan han, Mesterlæreren, forkynte dem.
Du kan komme til å forstå åndelige sannheter like klart som om disse læresetningene var så håndgripelige som granitt eller flint eller marmor. Marmor vil gi etter for billedhuggerens hender slik at andre kan se det han ser skjult inne i den formløse stenen. På samme måte kan du lære andre å se – dvs. forstå – disse abstrakte, usynlige læresetningene.
Den måten Frelseren underviste på, og den måten du kan undervise på, er både enkel og svært dyptgripende. Hvis du velger en konkret gjenstand som symbol på en læresetning, kan du undervise akkurat slik han gjorde. En lærer kan assosiere læresetningen med en kjent gjenstand som kan ses med fysiske øyne.
Jesus sammenlignet tro med et frø, det bitte lille sennepsfrøet, som man kan se og ta på. Han fortalte at hvis frøet gis næring, kan det vokse og trives og bli til et tre. (Se Lukas 13:19.)
Han sammenlignet himmelens rike med en hverdagslig ting som man kan se. «Himlenes rike,» sa han, «[er] likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slag» (Matteus 13:47). Han sa også: «Himlenes rike er likt en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den, og gjemte den igjen. I sin glede gikk han så bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren» (Matteus 13:44).
Kristus brukte som eksempler, som symboler, slike vanlige ting som salt (se Matteus 5:13, Markus 9:49-50, Lukas 14:34) og lys (se Matteus 5:15, Markus 4:21, Lukas 8:16, 11:33-36, Johannes’ åpenbaring 18:23), regn (se Matteus 7:25-27) og regnbue (se Johannes’ åpenbaring 4:3, 10:1). De fire evangelier er fulle av slike eksempler. Likeledes har Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle mange lignende henvisninger. De finnes overalt. Det er det en historie eller lignelse er – et eksempel fra det virkelig liv som brukes for å undervise om et prinsipp eller en læresetning som er usynlig eller uhåndgripelig.
Én gang i Matteus, én gang i Lukas, tre ganger i Mormons bok og tre ganger i Lære og pakter talte Frelseren om en høne og hennes kyllinger (se Matteus 23:37, Lukas 13:34, 3. Nephi 10:4-6, L&p 10:65, 29:2, 43:24). Alle vet noe om høner og kyllinger, selv små barn.
Nå er ikke tro nøyaktig som et frø, heller ikke er himmelens rike nøyaktig lik en not eller en skatt eller en surdeig (se Lukas 13:21) eller «en kjøpmann som [søker] etter vakre perler» (Matteus 13:45). Men med disse illustrasjonene kunne Jesus åpne sine disiplers øyne – ikke deres naturlige øyne, men deres forstands øyne (se Matteus 13:15, Johannes 12:40, Apostlenes gjerninger 28:27, Efeserbrevet 1:18, 2. Nephi 16:10, L&p 76:12, 19; 88:11; 110:1).
Med vår forstands øyne ser vi åndelige ting. Når vår ånd anstrenger seg, kan vi fatte og føle det som er åndelig. Da kan vi se og føle det som er usynlig for våre fysiske sanser. Husk, Nephi fortalte sine opprørske brødre, som hadde forkastet et budskap fra en engel: «Dere var følelsesløse så dere ikke kunne føle hans ord» (1. Nephi 17:45, uthevelse tilføyd).
Paulus skrev til korinterne at «for oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud…
Og dette forkynner vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden. Vi tolker åndelige ting med åndelige ord.
Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis» (1. Korinterbrev 2:10, 13-14).
I nyere åpenbaring talte Kristus om «lyset som skinner, som gir dere lys [og] opplyser deres øyne, det samme lys som skjerper deres forstand» (L&p 88:11).
Jeg vet ikke hvordan jeg skal undervise om Kristi ånd uten å følge det Herren gjorde da han underviste sine disipler om usynlige, uhåndgripelige sannheter.
For å beskrive Kristi lys vil jeg sammenligne det med solens lys. Sollyset er kjent for alle. Det er overalt og kan ses og føles. Selve livet er avhengig av sollys.
Kristi lys er som sollyset. Også det er overalt og gis til alle.
På samme måte som mørket må vike når sollyset viser seg, blir ondskap jaget bort av Kristi lys.
Det finnes ikke mørke i sollys. Mørke må underkaste seg det. Solen kan skjules av skyer eller av jordens rotasjon, men skyene vil forsvinne, og jorden vil fullføre sin omdreining.
Ifølge planen blir vi fortalt at «det må nødvendigvis være en motsetning i alle ting» (2. Nephi 2:11).
Mormon kom med følgende advarsel: «Djevelen … tilskynder ingen til å gjøre godt, nei, ikke en eneste — heller ikke hans engler eller de som underkaster seg ham.
Nå … ettersom dere kjenner det lys dere kan dømme ved, nemlig Kristi lys, se til at dere ikke dømmer feilaktig» (Moroni 7:17-18).
Dette Kristi lys, som gir liv, er inne i deg. Den onde vil forsøke å hindre det. Det kan bli så formørket av forvirring at du kan bli overbevist om at det ikke engang finnes.
På samme måte som sollys virker naturlig desinfiserende, kan Kristi ånd rense ånden.
Enhver sjel, uansett hvem eller hvor eller når, er et Guds barn. Det er vårt ansvar å forkynne at «det er menneskets ånd og Den Allmektiges åndepust som gjør forstandig» (Job 32:8).
President Joseph Fielding Smith talte om Den hellige ånds og Kristi ånds undervisning: «Alle mennesker kan motta en åpenbaring fra Den hellige ånd, selv om vedkommende ikke er medlem av Kirken, dersom han oppriktig søker etter lyset og sannheten. Den hellige ånd vil komme og gi vedkommende det vitnesbyrd han ber om, for deretter å trekke seg tilbake. Etter dette har vedkommende ikke noe krav på å motta flere eller jevnlige besøk og åpenbaringer fra ham. Men han kan stadig bli veiledet av en annen ånd, nemlig Kristi ånd.»3
Kristi ånd er alltid der. Den forlater oss aldri. Den kan ikke forlate oss.
Alle og enhver har allerede Kristi ånd, og Den hellige ånd kan besøke hvem som helst, men Den hellige ånds gave mottar man «ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser» (3. trosartikkel), ved å underkaste seg «dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse [og] håndspåleggelse for Den Hellige Ånds gave» (4. trosartikkel). Den er ikke automatisk tilstede slik Kristi ånd er. Denne gave må meddeles av en som har myndighet til det (se 5. trosartikkel).
Det er dette vi er befalt å gjøre, å gi næring til Kristi lys, som finnes i enhver sjel vi møter, og bringe sjeler til det punkt der Den hellige ånd kan besøke dem. Og så kan de når tiden er inne, gjennom ordinansen, motta Den hellige ånds gave, som blir meddelt ethvert medlem av Kirken.
Når så en person har mottatt Den hellige ånds gave og kan utvikle den sammen med Kristi lys, som de allerede har, blir evangeliets fylde åpnet for deres forstand. Den hellige ånd kan til og med arbeide gjennom Kristi lys.4
Kristi lys er like universelt som selve sollyset. Overalt hvor det finnes menneskelig liv, finnes Kristi ånd. Hver levende sjel er i besittelse av det. Det støtter alt som er godt. Det inspirerer til alt som vil være til menneskenes velsignelse og nytte. Det gir næring til selve godheten.
Mormon forkynte: «[Søk] flittig i Kristi lys, så dere kan kjenne godt fra ondt, og hvis dere griper alt som er godt, og ikke fordømmer det, skal dere visselig bli Kristi barn» (Moroni 7:19).
Alle kjenner til sollyset. Når du sammenligner Kristi ånd med sollys, kan du komme til å tenke på vanlige eksempler fra ditt eget liv. Slike eksempler er nesten talløse. Slike eksempler kan små barn og voksne forstå, slik Kristi lignelser kan bli forstått. Det skulle ikke være vanskelig å forklare hvordan åpenbaring kan komme gjennom lys, selv om vi ikke vet nøyaktig hvordan inspirasjon virker.
Mennesker, med alle sin begrensninger, kan selv overføre budskap gjennom fiber-optiske kabler. En eneste bitte liten glassfiber, mindre enn et menneskehår, kan overføre 40 000 budskap samtidig. Disse kan man så dekode og gjøre synlige og gjøre til lyd og farge, til og med bevegelse. Det kan mennesker gjøre.
En laserstråle, der det ikke er noen ledninger eller fiber i det hele tatt, kan overføre 100 milliarder bits informasjon på et sekund.
Hvis mennesker kan gjøre dette, hvorfor skulle vi så undres over løftet om at Kristi lys finnes i oss alle og at Den hellige ånd kan besøke enhver?
Derfor skulle det ikke være vanskelig å forstå hvordan åpenbaring fra Gud til hans barn på jorden kan gis alle mennesker gjennom både Kristi ånd og Den hellige ånd.
Dette Kristi lys finnes overalt i Skriftene. Lære og pakter er en svært rik kilde for å undervise om Kristi lys. Den omtaler for eksempel «sannhetens lys, og denne sannhet skinner. Dette er Kristi lys. Og han er … i solen og i solens lys og den kraft hvorved den ble skapt» (L&p 88:6-7).
Vanlige lærere som har ansvar for å undervise i læresetninger og vitne om åndelige ting, opplever selv hver dag noe som kan sammenlignes med åndelige ting.
Da kan Kristi lys tennes av Den hellige ånd, Talsmannen. Vi er blitt fortalt at «talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere» (Johannes 14:26).
President Harold B. Lee forklarte: «Dette lyset slukner aldri helt… [han talte om Kristi lys] med mindre vi begår den utilgivelige synd. Dets skinn kan være så svakt at vi knapt merker det, men det er der, og vi kan blåse liv i det så flammen vil brenne kraftigere og gi forståelse og kunnskap. Ellers ville vi ikke være i stand til å oppnå noe. Vårt misjonærarbeid vil gå til grunne.»5
Hvis vi forstår at Kristi lys virkelig finnes i alle vi ser og på hvert møte vi er tilstede på og i oss selv, og hvis vi forstår hvilken stor utfordring vi har – omgivelsene vi lever i, faren som vi noen ganger befinner oss i – vil vi ha mot og inspirasjon utover noe vi tidligere har erfart. Og slik må det være! Og slik vil det være! Alt dette er en dimensjon ved evangeliets sannhet som altfor få forstår.
Måtte du ydmykt og flittig strebe etter å forstå betydningen av disse prinsippene og deretter begynne å anvende dem. Når du gjør dette, vil du få et vitnesbyrd om at Jesu Kristi evangelium er sant, at evangeliets gjengivelse er en realitet og at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er «den eneste sanne og levende kirke på hele jordens overflate» (L&p 1:30). Jesus er Kristus, Guds Sønn, Faderens enbårne. Og fra ham utstråler Kristi lys til hele menneskeheten.
Måtte dere som er kalt til misjonærer eller lærere og dere som er foreldre, «[nyte] Kristi ord, for se, Kristi ord vil fortelle dere alt dere skal gjøre» (2. Nephi 32:3). I Jesu Kristi navn, amen.
Fra en tale som ble holdt 22. juni 2004 ved et seminar for nye misjonspresidenter, Opplæringssenteret for misjonærer, Provo, Utah.