Mangfold i Kirken bryter ned stereotyper

I Harlem leder en afroamerikansk biskop sin forsamling i bønn. I Miami går naboer inn i et knallgult møtehus og hilser hverandre på haitisk. I Salt Lake City underviser en lærer sin bibelklasse på kinesisk. Samtidig synger en hel forsamling i Florida på amerikansk tegnspråk med poetiske håndbevegelser. Og i California holder et lite barn sin første tale i Primær på spansk.

Dette bildet er en slående kontrast til det stereotype bildet mange har av Kirkens medlemmer i USA som hvite middelklassemennesker fra Utah. Likevel er det en riktig fremstilling av Kirkens medlemmer, som blir stadig mer mangfoldige og gjenspeiler et vidt spekter av kulturer og erfaringer.

Dette mangfoldet har ikke gått upåaktet hen i mediene, som har trykt overskrifter som «Mormoner i bykjernene – Kirken tiltrekker seg flere svarte og latinamerikanere» i Philadelphia Inquirer, «Jesu Kristi Kirke følger medlemmene til bykjernene» i Denver Post, «Fargeblind tro» i Chicago Reporter og «Større plass lokker mormonere i Harlem» i New York Times.

Jan Shipps, professor emeritus i historie og religion ved Indiana University, sier at journalister ofte ringer henne og er overrasket over Kirkens vekst i bykjernene. «“Hvor er de siste-dagers-hellige?” spør de. Jeg sier: “De er overalt.”»

Det er for eksempel over 150 fremmedspråklige forsamlinger i USA, hvor det snakkes 20 forskjellige språk, herunder polsk, navaho, russisk, spansk og tysk.

Mye av Kirkens vekst tilskrives det verdensomspennende programmet for frivillige misjonærer, det største i sitt slag i verden. Mer enn 52 000 misjonærer underviser i 347 misjoner i mer enn 140 land.

«Vi arbeider hardt med å sende ut et budskap som gir håp,» sa eldste Earl C. Tingey i De syttis presidentskap. «Vi gir budskap som hjelper familier. Vi viser hvordan en far kan være en far, en mor en mor – og alt bygger på Jesu Kristi læresetninger.»

Samtidig er eldste Tingey rask til å påpeke det som særpreger de siste-dagers-helliges tro i den kristne verden. Han sier at Kirken hverken er katolsk eller protestantisk, men en gjenopprettelse av Jesu Kristi kirke i oldtiden.

Kirken blir også stadig mer mangfoldig internasjonalt. Over halvparten av Kirkens medlemmer bor nå utenfor USA, en milepæl som ble nådd i februar 1996.

Denne globale medlemsmassen på nesten 13 millioner siste-dagers-hellige er et langt sprang fra de seks medlemmene i april 1830, da Joseph Smith organiserte Kirken i delstaten New York.

Denne vekst blant forskjellige kulturer og nasjoner har blitt Kirkens største utfordring. For å møte den oversetter Kirken Skriftene, konferansetaler, satellittsendinger, kursbøker, tidsskrifter, programvare, innhold på nettsteder og annet materiale til over 100 forskjellige språk. Oversettelsessystemet er et av de største nettverkene i sitt slag i verden.

I en tale til det nasjonale presseforbundet i Washington, D.C., sa Kirkens president, Gordon B. Hinckley, at Kirkens vekst har medført noen alvorlige utfordringer. «Den første er opplæring av lokale ledere,» sa president Hinckley. «Den andre … er å sørge for nok møtehus, ettersom vi vokser så raskt.»

I et forsøk på å dekke behovet for flere møtehus, blir det årlig bygget hundrevis av nye bygninger over hele verden.

Men det å lære opp ledere i forsamlinger hvor ingen har vært medlem av Kirken særlig lenge, byr på spesielle utfordringer. I noen land hvor Kirken nylig har blitt etablert, har enkelte ledere fått sine lederstillinger bare noen få måneder etter at de sluttet seg til Kirken. Disse nye lederne har heller ikke mange andre ledere de kan se på som forbilder.

Som et resultat av denne utfordringen har Kirken opprettet områdekontorer over hele verden som blir ledet av generalautoriteter. De har regelmessige møter med nye lokale ledere og gir dem opplæring på deres eget språk.

Med den dramatiske veksten følger dessuten utfordringen å skulle forene siste-dagers-hellige fra mange kulturer. Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum sier at det økende mangfoldet blant medlemmene ganske enkelt er en tilstand, ikke et mål for Kirken. Det egentlige målet er enhet, ikke mangfold. «Vi forkynner enhet blant de hellige og toleranse overfor de personlige ulikhetene som er uunngåelige i trosoppfatninger og atferd i en mangfoldig gruppe mennesker.»

Derfor legges en stor innsats for dagen for å undervise siste-dagers-hellige over hele verden i Kirkens læresetninger og lære opp lokale ledere, men uten å påtvinge den amerikanske kulturen.

«Iblant er vår kultur og Vestens kultur svært forskjellig,» sier Seung Hwun Ko, et medlem av Kirken i Seoul i Korea, «men når vi snakker om Jesu Kristi evangelium, møtes vi.»