Fortell en historie for meg
Bikube-pikene i Iowa City 1. menighet var for unge til å delta i de unges håndkjerrevandring, men de ville delta i markeringen av håndkjerrepionerene. Etter forslag fra en av deres ledere meldte disse unge kvinnene seg frivillig til å fortelle en historie under håndkjerrefestivalen.
Pikene bestemte seg for å bruke dette som et prosjekt innen Personlig fremgang. Alle pikene sydde seg kyse som en del av det autentiske pionerkostymet til festivalen. De øvet i timevis for å lære utenat historien de hadde valgt – historien om Fanny Fry, som dro med George Rowleys håndkjerrekompani i 1859.
Fanny var blitt skilt fra familien og måtte utholde store vanskeligheter mens de krysset slettene. En dag besvimte hun og ble overkjørt av håndkjerren. Søstrene trodde hun var død og begynte å gjøre henne i stand til begravelsen. Iowa-bikubepikene elsker å fortelle hvor overrasket disse gode søstrene ble da Fanny åpnet øynene. Til tross for skadene fortsatte Fanny videre og ble senere gjenforenet med sin søster.
«Jeg liker å tenke på hvor tapper Fanny var som måtte forlate familien og likevel klarte å overleve,» sier Summer Burch. «Hun var tøff.»
«Jeg beundrer henne fordi hun alltid hadde en god innstilling, til og med når noe gikk galt,» sier Allison Engle.
Om morgenen den dagen festivalen skulle finne sted, viste Summer og Allison, sammen med de andre Bikube-pikene, Miranda Decker, Kendra Dawson, Lyssa Abel og Jenna Abel, de egenskapene de beundrer hos Fanny Fry. Det blåste og regnet, og det var kaldt. Men de trosset været med villige hjerter og muntre smil. Alle pikene var på plass, helt kledd som pionerer, og de var klare til å fortelle historien om Fanny til alle og enhver som ville høre.