Talen røper deg
Ordene du bruker kan plassere deg i en bestemt klasse eller kategori.
Én av de store personene i Det nye testamente som alltid har fascinert meg, er Peter. Peter måtte streve så hardt for å overvinne det verdslige og forberede seg til å bli et vitne for og en lærer i Jesu Kristi evangelium. Vi kan lære noe interessant av forholdet mellom Frelseren og Peter de siste timene før Frelserens rettergang og korsfestelse.
«Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
Peter sier til ham: Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg! På samme måte talte alle disiplene» (Matteus 26:34-35).
Vår tale røper hvem vi er
Så fulgte de skjebnesvangre timene da Peter ikke identifiserte seg med Frelseren. Men hans kjærlighet til ham krevde likevel at han var tilstede under denne rettergangen for å se hva som skjedde.
«Men Peter satt utenfor på gårdsplassen. Da kom en tjenestepike bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.
Men han nektet så alle hørte det, og sa: Jeg skjønner ikke hva du snakker om!
Men da han gikk ut i portgangen, fikk en annen pike se ham og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.
Og igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke det menneske!
Men litt etter kom de som stod der, bort til Peter og sa: Visst er du også en av dem! Ditt mål røper deg.
Da gav han seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske! Og straks gol hanen.
Da mintes Peter Jesu ord, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert» (Matteus 26:69-75).
På samme måte som et passbilde, en signatur eller et fingeravtrykk kan identifisere personer, røpet Peters mål hvem han var og hvor han hadde vokst opp. Like sikkert blir du klassifisert og satt i en spesiell kategori av dem som hører ordene du bruker. Vår tale gjenspeiler hva slags person vi er, røper vår bakgrunn og vår livsstil. Den beskriver våre tanker så vel som våre innerste følelser.
Et sjokkerende ord
Trolig mer enn i noen annen periode av historien brukes banning og vulgært språk i dag oftere. Jeg hadde en spesiell opplevelse selv som viste meg hvordan bruk av galt ord kan sjokkere dem som ikke venter et slikt uttrykk fra deg. Jeg var rekrutt i USAs marinekorps under 2. verdenskrig. Språket blant mine medrekrutter var naturligvis ikke av en slik karakter at man ville ønske å gjenta det. Jeg hadde nylig kommet hjem fra misjon og bestemte meg for at mitt språk skulle ligge på et høyere nivå enn deres. Jeg prøvde konsekvent å la være å si selv de enkleste og vanligste banneord.
En dag befant vi oss på skytebanen for en avsluttende kvalifisering til skyttermerket. Jeg hadde klart meg bra på 100, 200 og 300 meter. Nå skulle vi skyte fra 450 meter. Alt jeg trengte, var et brukbart resultat – bare å treffe skyteskiven uten engang å måtte treffe midt i blinken – så ville jeg få skarpskyttermerket. Vi hadde fått et sterkt ønske om å utmerke oss og være best i skyting. Jeg var nervøs på 450 meter stående, og på mitt første skudd kom jeg bort i geværet med skulderen. Naturligvis kom flagget opp – jeg hadde bommet på skyteskiven. Og jeg hadde også gått glipp av anledningen til å få skarpskyttermedaljen.
Ut av munnen min glapp et lite ord på fire bokstaver som jeg hadde bestemt meg for aldri å bruke. Jeg ble sjokkert da jeg til min store sorg oppdaget at hele rekken plutselig sluttet å skyte, og alle snudde seg og så på meg med åpen munn. Enhver annen rekrutt som skjøt fra det holdet den dagen, kunne ha brukt det ordet jeg brukte uten at noen hadde viet det oppmerksomhet. Men fordi jeg hadde besluttet at jeg ville etterleve normene fra misjonsmarken også i marinekorpset, ble alle sjokkert da jeg glemte meg.
Frelseren selv belærte oss om vår bruk av ord. Han sa: «Ikke det som kommer inn gjennom munnen, gjør mennesket urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent» (Matteus 15:11).
I vår streben etter å unngå å bruke upassende ord finner vi ofte erstatninger. Noen ganger ligger de så nær opp til de vulgære uttrykkene at alle sannsynligvis vet at vi bruker slike erstatninger og egentlig ikke har forbedret vårt ordforråd.
Jeg har blitt rystet av og til når jeg har lyttet til hjemvendte misjonærer som har talt på et nadverdsmøte. Jeg har hørt ord, uttrykk eller setninger som de har plukket opp på misjonsmarken og som faktisk var erstatninger for vulgære uttrykk, noe som har vist at de ikke behersket et passende ordforråd og kunne gi et korrekt uttrykk for hva de hadde gjort på misjon.
Hvordan forbedre din tale
Kan jeg få komme med følgende forslag til alle som har for vane å bruke banneord eller vulgære uttrykk, og som gjerne vil korrigere denne vanen?
-
Forplikt deg til å slette slike ord fra ditt ordforråd.
-
Hvis du glemmer deg og bruker et banneord eller lignende, kan du mentalt rekonstruere setningen uten dette ordet.
-
Gjenta den nye setningen høyt.
Til slutt vil du ha utviklet vanen med å føre et rent språk.
Jeg tror instruksjonene Paulus ga til de hellige i Efesus, er verdifulle for oss alle:
«La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse og som blir til velsignelse for dem som hører på.
Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag» (Efeserbrevet 4:29-30).
Ha mot til å bruke et rent og fornuftig språk. Forbedre ordforrådet ditt – det vil plassere deg blant dem som man ser tjener Herren.
Frelseren forkynte: «Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn» (Lukas 6:45).
Måtte din munn tale om det gode som hjertet flyter over av, er min bønn for dere alle.