Det vedvarende utdannelsesfond oppfyller profetiske løfter
For ti år siden skisserte president Gordon B. Hinckley (1910–2008) et problem – mange hjemvendte misjonærer og andre verdige ungdommer hadde vanskelig for å unnslippe fattigdom – og så presenterte han en løsning: Det vedvarende utdannelsesfond (DVU). Som et roterende fond som skulle opprettes ved hjelp av bidrag fra medlemmer og venner av Kirken, skulle DVU gi studielån til unge mennesker i forventning om at de ville forberede seg for lønnet arbeid i sine lokalsamfunn og tilbakebetale lånene slik at andre kunne få samme mulighet. Han sa at Kirken ville være avhengig av frivillige og Kirkens eksisterende ressurser for å lykkes.
Mirakler har skjedd
Da president Hinckley sto på talerstolen 31. mars 2001 og fremla sin visjon for Det vedvarende utdannelsesfond for Kirkens prestedømme, var det tydelig for mange at Herrens profet hadde fått veiledning.
Det kunne virke som det var overhengende fare for å mislykkes idet DVUs nyutnevnte ledere begynte å gi lån fra og med høsten 2001, slik president Hinckley hadde bedt dem om. Bortsett fra profetens inspirerte utkast fantes nemlig ingen forretningsplan, intet detaljert fremlegg. Programmet ble organisert med teksten fra president Hinckleys konferansetale som stiftelsesbrev. Hundrevis av lånesøknader strømmet inn til Kirkens hovedkvarter samtidig med at ledere ble kalt og programmets grunnleggende struktur tok form.
Men mirakler utspilte seg allerede. I løpet av det første året kom det inn millioner av dollar til programmet. En rekke personer med en bakgrunn som gjorde dem unikt kvalifisert til arbeidet med DVU, var umiddelbart tilgjengelige og kunne virke som frivillige ledere. Infrastrukturen for å kunne drive DVU over hele verden var allerede på plass i form av Kirkens skoleverks Institutt-programmer og Kirkens arbeidsformidlingssentre. Alt som trengtes, kom raskt på plass, og ga programmet det president Hinckley i april 2002 sa var en “solid grunnvoll”.1
Rex Allen, som for tiden er frivillig leder for opplæring og kommunikasjon for DVU, sa: “For lenge siden rakte Moses sin stav ut over Rødehavet, og vannet delte seg. President Hinckley viste tilsvarende tro da han holdt sin profetkappe over fattigdommens mørke hav og tok initiativ til DVU.”
“Det er et mirakel,” bekreftet president Hinckley gjentatte ganger.
Men etter 10 år har kanskje de største miraklene så vidt begynt å ta form.
Løfter oppfylles
I sin bekjentgjørelse av DVU og i senere taler lovet president Hinckley at en rekke velsignelser ville komme av DVU. Disse løftene oppfylles i stadig større grad etter hvert som flere deltagere fullfører sin utdannelse og tilbakebetaler sine lån.
Muligheter og arbeid
“[Deltagerne] vil være i stand til å få en god utdannelse som vil løfte dem ut av fattigdomssumpen,” sa president Hinckley.2
Per februar 2011 hadde nesten 90 prosent av dem som hadde søkt arbeid etter fullført utdannelse, fått arbeid. Rundt 78 prosent av dem som nå er i arbeid, sier at deres nåværende jobb er en forbedring i forhold til den de hadde før de fikk opplæring. DVU-deltagernes gjennomsnittsinntekt er tre til fire ganger høyere nå enn før de tok utdannelse, noe som innebærer en enorm forbedring i deres økonomiske situasjon.
Familie og samfunn
”De vil gifte seg og komme videre ved hjelp av ferdigheter som setter dem i stand til å tjene bra og finne sin plass i samfunnet, hvor de kan bidra betydelig,” erklærte president Hinckley.3 Like over en tredjedel av nåværende DVU-deltagere er nå gift.
Eldste John K. Carmack, DVUs direktør, sier: “Et av de mest positive resultatene av DVU så langt er at vi ser at de unge får mer håp. Dette håpet gir dem mot til å gifte seg og komme videre med livet.”
Når de gjør dette, kan deres voksende familier se frem til en lysere fremtid.
Kirken og ledere
”Som trofaste medlemmer av Kirken vil de betale tiende og offergaver, og Kirken vil bli mye sterkere på grunn av deres nærvær i områdene de bor i,” sa president Hinckley.4
I noen områder hvor DVU har vært i virksomhet i flere år, består så mye som 10 til 15 prosent av Kirkens nåværende ledere av DVU-deltagere.
“Deltagerne har oppfordret andre unge mennesker til å bruke DVU-lån og bryte ut av fattigdommen,” sier Rex Allen. “Etter 10 år ser vi at håpets sirkel vokser etter hvert som de som har blitt velsignet, deler velsignelsene med andre.”
Mange blir påvirket
”[DVU] vil bli til velsignelse for alle som blir berørt av det – for unge menn og kvinner, for deres fremtidige familier, for Kirken, som vil bli velsignet med deres sterke lokale lederskap,” lovet president Hinckley.5
Over 47 000 medlemmer har deltatt i DVU siden høsten 2001. Og da regner vi ikke med familiene som får hjelp og inspirasjon av familiemedlemmer som deltar i DVU, menighetene og grenene som drar nytte av medlemmer med større evne til å tjene og bidra, og de lokale økonomiene som trenger faglærte arbeidere for å vokse.
“Forestill deg følgene når du tar hensyn til alle som blir påvirket,” sier bror Allen. “Dette gjelder også dem som bidrar til DVU – giverne, deres familier, deres menigheter og grener – alle blir velsignet på grunn av deres bidrag.”
“Nesten alle siste-dagers-hellige er i stand til å gi noe regelmessig til dette fondet og andre gode formål,” sier eldste Carmack. “President Hinckleys oppfordring hjelper dem som bidrar til DVU, så vel som dem som [bruker det til å] utvikle seg og komme nærmere vår Frelser.”
Fortsatt vekst
President Hinckleys profetiske visjon for Det vedvarende utdannelsesfond har blitt oppfylt idet dette inspirerte programmets innflytelse fortsetter å bre om seg over hele verden, og den vil fortsette å bli oppfylt i stadig større grad etter hvert som bidragene fortsetter og lånene tilbakebetales, slik at en ny generasjon deltagere kan forbedre seg selv og sine omstendigheter.
Du finner mer informasjon om Det vedvarende utdannelsesfond på pef.lds.org.
Det vedvarende utdannelsesfond, som ble startet for over 10 år siden, har hjulpet over 47 000 deltagere.
Foto: Brian Wilcox