En ild som brenner i meg
Den dagen Eduardo lærte å lese, er også den dagen han fikk et vitnesbyrd om Mormons bok og dens kraft.
«Min bestefar pleide å si: ”Hvis vi ønsker å bli noe, må vi lære å lese,”» sier Eduardo Contreras. «Min bestefar hadde rett.»
Men for Eduardo var veien til å lese lang. Han var ett av fem barn som hans mor, som var enke, oppdro i byen Córdoba i Argentina. Han sluttet skolen da han var åtte år gammel og begynte å arbeide for å hjelpe til med å forsørge familien.
«Vi var svært fattige,» minnes han. For å hjelpe til med å få endene til å møtes pusset Eduardo sko, laget murstein, tok opp poteter, solgte aviser og tok andre tilfeldige jobber til han, som ung mann, ble heltidsansatt i en kommunal stilling.
Etter hvert som årene gikk, giftet Eduardo seg og stiftet egen familie. Da de fleste av hans fem barn begynte å forlate hjemmet, kunne han fremdeles ikke lese og hadde liten utsikt til noensinne å lære det. Dette endret seg en dag da han jaget bort noen nabogutter som plaget to siste-dagers-hellige misjonærer foran hans hjem. Han inviterte misjonærene inn, og det gikk ikke lenge før han og hans hustru, María, tok leksjonene.
«Det var vanskelig for meg å forsto det de sa, for de snakket lite spansk,» minnes Eduardo, «men de viste meg en brosjyre med bilder av Frelseren og profeten Joseph Smith i Den hellige lund. Jeg syntes bildene de viste oss og det de lærte oss, var vakkert.»
Snart ble disse misjonærene erstattet av andre, bl.a. en med spansk som morsmål. Eduardo og María, som hadde mistet en liten datter noen år tidligere, ble grepet av Kirkens film Familier er for evig. De og deres yngste sønn, Osvaldo, ble snart døpt.
Da Eduardo ble døpt i 1987, fikk han også et ønske om å styrke sitt vitnesbyrd ved å lese Mormons bok. «Hvordan kan jeg lære å lese?» spurte han sin kone. María sa han skulle se på bokstavene, sette dem sammen i tankene, prøve å uttale ord og så forsøke å lese høyt. Hun forsikret ham om at han med øvelse til slutt ville lære å lese.
Eduardo, som da var 45, visste hvordan mange bokstaver lød, men han hadde ikke prøvd å lese siden han sluttet på skolen nesten 40 år tidligere.
Jeg følte en ild
Med en bønn i hjertet satte Eduardo seg i skyggen bak huset sitt en varm sommerdag. «Der,» sier han, «bestemte jeg meg for å forsøke.»
María sier at hun aldri kunne ha tenkt seg det som så skjedde. Mens hun arbeidet i kjøkkenet, lyttet hun av og til på Eduardo som prøvde å uttale bokstaver og ord. «Plutselig hørte jeg ham snakke hurtig,» sier hun. «Jeg lyttet, og det gikk opp for meg at han leste – flytende. Mindre enn en halv time var gått, og han leste!»
Eduardo var så fordypet i sitt forsøk at han ikke hadde forstått at han leste. Men da han leste, minnes han: «Jeg følte en ild som brant i meg.» Forskrekket og forundret ropte Eduardo til sin kone: «Mami, hva skjer med meg?»
«Det er Herrens ånd,» svarte María. «Du leser flytende!»
María minnes opplevelsen og sier: «Det var noe som vi aldri kan fornekte.»
Eduardo tilføyer: «Den dagen jeg lærte å lese, er også den dagen jeg fikk et vitnesbyrd om Mormons bok og dens kraft.»
Fra da av begynte Eduardo å stå opp klokken fire om morgenen for å lese Mormons bok før han gikk på arbeid. Deretter leste han Lære og pakter, etterfulgt av Bibelen. Et bibliotek smykker nå familien Contreras’ hjem, der det fantes få bøker før 1987.
Etter hvert som Eduardos og Marías kunnskap om evangeliet vokste, gjorde også deres vitnesbyrd det. Da deres sønn Osvaldo døde etter en trafikkulykke i 2001, hjalp deres vitnesbyrd – sammen med mektige åndelige opplevelser under bønn og i Buenos Aires Argentina tempel, der de og Osvaldo var blitt beseglet – dem med å takle tapet.
«Kanskje noen foreldre ville blitt helt ute av seg,» sier Eduardo, «men vi følte en ro som sa: ”Deres sønn har det bra.” Naturligvis gråt vi. Han var en god sønn, og vi savner ham. Men vi har blitt beseglet i templet, og vi vet hvor han er.»
Lyset forbundet med lese- og skriveferdighet
Takket være hjelp av et medlem av menigheten lærte Eduardo også å skrive. «Tidligere,» sier han, «kunne jeg ikke engang skrive navnet mitt.»
I lys av sin lese- og skriveferdighet forsto Eduardo sannheten i sin bestefars ord.
«Vi er her på jorden så vi kan gjøre litt mer fremgang hver dag,» sier han. Ved å lære å lese og skrive, tilføyer han, viser han sine barn og barnebarn at det aldri er for sent å lære, å forbedre seg og bli det Gud ønsker vi skal bli. «Fordi jeg kan lese, lærer jeg noe nytt hver dag,» sier han.
I dag kan bror Contreras lese alt han ønsker å lese, bla. avisene han engang solgte som barn uten å kunne lese. Skriftene forblir hans yndlingsbøker, spesielt Mormons bok. Han har lest den fra perm til perm åtte ganger.
«For meg var Mormons bok døren,» sier han, fremdeles takknemlig for hvordan leseferdighet og evangeliet har forandret hans liv. «Mormons bok var alt for meg. Den er alt for meg. Jeg føler Ånden hver gang jeg åpner den for å lese.»
For Eduardo Contreras, avbildet over med sin hustru, María, var Mormons bok døren til leseferdighet. «Jeg føler Ånden hver gang jeg åpner den for å lese,» sier han.
Foto: Michael R. Morris