Lehis drøm
Hold fast i jernstangen
Det altoverskyggende tema i Mormons bok – å innby alle til å komme til Kristus – er av største betydning i Lehis syn.
Jeg elsker Mormons bok. Noen av mine tidligste minner i forbindelse med evangeliet er at min mor leste for meg fra Book of Mormon Stories for Young Latter-day Saints [Historier fra Mormons bok for unge siste-dagers-hellige], av Emma Marr Petersen. I disse erfaringene i barneårene og i løpet av et helt liv med personlig studium og bønn har Den hellige ånd gjentatte ganger båret vitnesbyrd for meg om at Mormons bok er Guds ord.
Jeg vitner om at Mormons bok er et annet testamente om Jesus Kristus. Jeg vet at profeten Joseph Smith oversatte Mormons bok med og ved Guds kraft. Og jeg bærer vitnesbyrd om at Mormons bok er «den mest korrekte av alle jordens bøker, sluttstenen i vår religion, og at et menneske [vil] komme nærmere Gud ved å følge dens forskrifter enn ved å følge noen annen bok.»1
Viktige symboler i Lehis drøm
Viktigheten av å lese, studere, søke og grunne over Skriftene generelt og Mormons bok spesielt kommer tydelig frem i flere elementer i Lehis syn av livets tre (se 1 Nephi 8).
Det sentrale i Lehis drøm er livets tre – et bilde på «Guds kjærlighet» (se 1 Nephi 11:21–22). «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» (Johannes 3:16). Derfor er vår Herre Jesu Kristi fødsel, liv og sonoffer de største tilkjennegivelser av Guds kjærlighet til sine barn. Som Nephi vitnet om, er denne kjærlighet «det mest ettertraktelsesverdige av alt» og, som engelen i hans syn erklærte, «det som gir sjelen størst glede» (1 Nephi 11:22–23; se også 1 Nephi 8:12, 15). Kapittel 11 i 1 Nephi gir en detaljert beskrivelse av livets tre som et symbol på Frelserens liv, tjenestegjerning og offer – «Guds nedlatenhet» (1 Nephi 11:16).
Treets frukt er et symbol på forsoningens velsignelser. Å spise av treets frukt representerer å motta ordinanser og pakter hvorved forsoningen kan bli fullt ut virkningsfull for oss. Frukten beskrives som «ønskelig fordi den gjorde en lykkelig» (1 Nephi 8:10) og frembringer stor glede og ønsket om å dele denne gleden med andre.
Det er megetsigende at det altoverskyggende tema i Mormons bok – å innby alle til å komme til Kristus – er av største betydning i Lehis syn. Av spesiell interesse er jernstangen som ledet til treet (se 1 Nephi 8:19). Jernstangen er Guds ord.
Å klamre seg til kontra hele tiden å holde fast i stangen
Far Lehi så fire grupper av mennesker i sitt syn. Tre av gruppene trengte seg frem langs den snevre og smale sti, og søkte å komme frem til treet og dets frukt. En fjerde gruppe søkte ikke å komme til treet, men ønsket i stedet å ha den store og rommelige bygningen som sitt endelige mål (se 1 Nephi 8:31–33).
I 1. Nephi 8:21–23 lærer vi om den første gruppen som trengte seg frem og startet på stien som ledet til livets tre. Men da de kom til den mørke tåken, som representerer «djevelens fristelser» (1 Nephi 12:17), gikk de seg vill, tok feil av retningen og ble borte.
Legg merke til at jernstangen ikke blir nevnt i disse versene. De som ignorerer eller behandler Guds ord lettvint, har ikke tilgang til det guddommelige kompass som peker ut veien til Frelseren. Tenk over at denne gruppen fant stien og trengte seg frem idet de til en viss grad viste tro på Kristus og åndelig overbevisning, men de ble avledet av djevelens fristelser og gikk seg bort.
I 1. Nephi 8:24–28 leser vi om en annen gruppe som nådde den snevre og smale sti som ledet til livets tre. Denne gruppen «trengte seg frem gjennom den mørke tåken mens de klamret seg til jernstangen helt til de kom frem og spiste av treets frukt» (vers 24). Men da de pent kledde okkupantene av den store og rommelige bygningen gjorde narr av denne andre gruppen, «skammet de seg» og «falt fra, gikk inn på forbudte stier og ble borte» (vers 28). Legg merke til at det står at denne gruppen «klamret seg til jernstangen» (1 Nephi 8:24; uthevelse tilføyd).
Det er betydningsfullt at denne andre gruppen trengte seg frem med tro og engasjement. De hadde også jernstangen som ekstra hjelp, og de klamret seg til den! Men da de ble konfrontert med forfølgelse og motstand, falt de fra, slo de inn på forbudte stier og ble borte. Til tross for tro, forpliktelse og Guds ord ble denne gruppen til slutt borte – kanskje fordi de bare periodevis leste eller studerte eller gransket Skriftene. Å klamre seg til jernstangen antyder for meg bare tilfeldige «skippertak» med studium eller uregelmessig å nippe til istedenfor vedvarende å fordype seg i Guds ord.
I vers 30 leser vi om en tredje gruppe som trengte seg frem «mens de hele tiden holdt fast i jernstangen til de kom frem, falt ned og spiste av treets frukt». Nøkkelordene i dette verset er hele tiden holdt fast i jernstangen.
Den tredje gruppen trengte seg også frem med tro og overbevisning. Men det er ingenting som tyder på at de gikk i feil retning, slo inn på forbudte stier og ble borte. Kanskje denne tredje gruppen konsekvent leste og studerte og gransket Skriftene. Kanskje det var flid og hengivenhet overfor «små og enkle ting» (Alma 37:6) som reddet den tredje gruppen fra å bli borte. Kanskje det var «kunnskap om Herren» og «kunnskap om sannheten» (Alma 23:5, 6), ervervet ved trofast studium av Skriftene, som fremkalte den åndelige gave ydmykhet – slik at denne gruppen «falt ned og spiste av treets frukt» (1 Nephi 8:30; uthevelse tilføyd). Kanskje det var åndelig føde og styrke som de hadde høstet ved stadig å «nyte Kristi ord» (2 Nephi 31:20) som gjorde at denne gruppen ikke brydde seg om forakten og spotten fra folk i den store og rommelige bygningen (se 1 Nephi 8:33). Dette er den gruppen du og jeg skulle gjøre vårt ytterste for å tilhøre.
Nephis brødre spurte: «Hva betyr jernstangen som vår far så, som ledet til treet?
Og [Nephi] sa til dem at den var Guds ord, og alle som ville lytte til Guds ord og holde fast ved det, skulle aldri gå til grunne. Heller ikke kunne motstanderens fristelser og brennende piler overmanne dem, gjøre dem blinde eller lede dem bort til fortapelse» (1 Nephi 15:23-24; uthevelse tilføyd).
Hva er så forskjellen mellom å klamre seg til og holde fast i jernstangen? La meg fremholde at å holde fast i jernstangen i stor grad innebærer ydmyk, konsekvent og flittig bruk av Den hellige skrift som en sikker kilde til åpenbart sannhet og en pålitelig veileder på reisen langs den snevre og smale sti til livets tre – ja, til vår Herre Jesus Kristus.
«Og det skjedde at jeg forsto at jernstangen som min far hadde sett, var Guds ord som ledet til kilden med levende vann, eller til livets tre» (1 Nephi 11:25).
Mormons bok er for oss i dag
Mormons bok inneholder sannheter som er aktuelle og vesentlige i vår tid og for vår situasjon. Den åndelige og praktiske betydning av Mormons bok for oss blir belyst av Moroni: «Se, jeg taler til dere som om dere var tilstede, og likevel er dere ikke det. Men se, Jesus Kristus har vist meg dere, og jeg vet hva dere gjør» (Mormon 8:35). De viktigste forfatterne av Mormons bok hadde sett vår tid og våre forhold gjennom Guds forhåndskjennskap, og inkluderte emner og eksempler av største betydning for jordens beboere i de siste dager.
Jeg ber dere overveie følgende spørsmål omhyggelig og ydmykt: Hvilken lærdom kan og skulle jeg tilegne meg av Lehis syn av livets tre og av prinsippet hele tiden å holde fast i jernstangen, som vil gjøre meg i stand til å være åndelig sterk i den verden vi lever i i dag?
Når du arbeider flittig og søker inspirasjon til å besvare dette viktige spørsmålet, vil du mer fullt ut forstå ved Den hellige ånds kraft, både i ditt hjerte og sinn, hvor viktig det er hele tiden å holde fast i jernstangen. Og du vil bli velsignet så du kan anvende denne lærdommen med tro og flid i ditt eget liv og i ditt hjem.
Måtte vi alle ha øyne å se med og ører å høre ytterligere lærdommer med fra Lehis syn som vil hjelpe oss å «streve fremover med standhaftighet i Kristus og ha et fullkomment, klart håp og kjærlighet til Gud og alle mennesker. Hvis dere derfor strever fremover, nyter Kristi ord og holder ut til enden, se, så sier Faderen: Dere skal få evig liv» (2 Nephi 31:20).