Mormons bok – sluttstenen i vår religion
Ezra Taft Benson ble Kirkens 13. president 10. november 1985. Han minnes for sitt sterke vitnesbyrd om kraften i Mormons bok og sin vektlegging av dens betydning i daglig skriftstudium, misjonærarbeid og undervisning i evangeliet. I år er det 25 år siden denne talen ble holdt under generalkonferansen i oktober 1986.
Mine kjære brødre og søstre, i dag vil jeg gjerne tale om en av de viktigste gaver verden har fått i nyere tid. Gaven jeg tenker på, er viktigere enn noen av de oppfinnelser som er gjort på bakgrunn av den revolusjon som har funnet sted innen industri og teknologi. Dette er en gave av større verdi for menneskeheten enn selv de mange fantastiske fremskritt vi har sett innen moderne legevitenskap. Den er av større verdi for menneskeheten enn utviklingen innen flyvning og romferd. Jeg taler om Mormons bok, en gave menneskeheten fikk for 156 år siden.
Denne gave ble beredt ved Herrens hånd over en periode på mer enn tusen år, og deretter skjult av Ham så den kunne bli bevart i sin renhet til vår generasjon. Kanskje finnes det ikke noe som vitner tydeligere om hvor viktig denne bok med hellig skrift i vår egen tid er, enn det Herren selv har sagt om den.
Med sin egen munn har han båret vitnesbyrd om (1) at den er sann (L&p 17:6), (2) at den inneholder sannheten og Hans ord (L&p 19:26), (3) at den ble oversatt ved kraft fra det høye (L&p 20:8), (4) at den inneholder fylden av Jesu Kristi evangelium (L&p 20:9; 42:12), (5) at den ble gitt ved inspirasjon og bekreftet ved englers betjening (L&p 20:10), (6) at den beviser at Den hellige skrift er sann (L&p 20:11), og (7) at de som mottar den i tro, skal få evig liv (L&p 20:14).
Et annet mektig vitnesbyrd om Mormons boks betydning er å legge merke til hvor Herren plasserte dens fremkomst på gjenopprettelsens tidstabell. Det eneste som gikk foran den, var Det første syn. I denne enestående tilkjennegivelse fikk profeten Joseph Smith kjennskap til Guds sanne natur, og at Gud hadde et verk som han skulle utføre. Mormons boks fremkomst var det neste som skjedde.
Tenk over hva dette innebærer. Mormons bok kom frem før prestedømmet ble gjengitt. Den ble utgitt bare noen dager før Kirken ble organisert. De hellige fikk Mormons bok å lese før de fikk åpenbaringene som forklarte så store læresetninger som de tre herlighetsgrader, celestialt ekteskap eller arbeidet for de døde. Den kom før prestedømsquorumer og organisering av Kirken. Forteller ikke dette oss noe om hvordan Herren ser på dette hellige verk?
Straks vi blir klar over hva Herren føler for denne boken, skulle det ikke overraske oss at han også gir oss høytidelige advarsler om hvordan vi mottar den. Etter at Herren har antydet at de som mottar Mormons bok med tro og øver rettferdighet, skal få en herlighetens krone (se L&p 20:14), fortsetter han med denne advarsel: «Men for dem som forherder sine hjerter i vantro og forkaster det, skal det bli til deres egen fordømmelse» (L&p 20:15).
I 1829 advarte Herren de hellige mot å spøke med hellige ting (se L&p 6:12). Mormons bok er i sannhet hellig, og likevel spøker mange med den, eller med andre ord, de tar lett på den, behandler den som om den hadde liten betydning.
I 1832, da noen av de første misjonærer vendte tilbake fra sitt arbeidsfelt, irettesatte Herren dem for lettsindig behandling av Mormons bok. Som et resultat av denne holdning, sa han, var deres sinn blitt formørket. At de behandlet denne hellige bok lettsindig, førte ikke bare til at de selv manglet lys, men det hadde også bragt hele Kirken under fordømmelse, ja, alle Sions barn. Og så sa Herren: «Og de skal forbli under denne fordømmelse inntil de omvender seg og husker den nye pakt, endog Mormons bok» (L&p 84:54–57).
Har det faktum at vi har hatt Mormons bok iblant oss i over et og et halvt århundre, fått den til å virke mindre viktig for oss i dag? Husker vi den nye pakt, Mormons bok? I Bibelen har vi Det gamle og Det nye testamente. Ordet testamente er den engelske (og norske) oversettelse av et gresk ord som også kan oversettes med pakt. Var det dette Herren mente da han kalte Mormons bok den «nye pakt»? Den er i sannhet et nytt testamente eller vitne om Jesus. Dette er en av grunnene til at vi nylig har tilføyd ordene «Et annet testamente om Jesus Kristus» til tittelen på Mormons bok.
Hvis de tidlige hellige ble irettesatt for å ha tatt lett på Mormons bok, er så vi under en mindre fordømmelse hvis vi gjør det samme? Herren selv bærer vitnesbyrd om at den har evig betydning. Kan et lite antall av oss bringe hele Kirken under fordømmelse fordi vi spøker med hellige ting? Hva skal vi si på dommens dag når vi står foran Ham og møter hans granskende blikk, hvis vi er blant dem som sies å glemme den nye pakt?
Det er tre gode grunner til at siste-dagers-hellige skulle gjøre studiet av Mormons bok til et livsvarig foretagende.
Den første er at Mormons bok er sluttstenen i vår religion. Dette ble uttalt av profeten Joseph Smith. Han vitnet om at «Mormons bok var den mest korrekte av alle bøker på jorden, og sluttstenen i vår religion».1 En sluttsten er midtstenen i en bue. Den holder alle de andre stenene på plass, og hvis den fjernes, faller buen sammen.
Mormons bok er sluttstenen i vår religion på tre måter. Den er sluttstenen i vårt vitnesbyrd om Kristus. Den er sluttstenen i vår lære. Den er vitnesbyrdets sluttsten.
Mormons bok er sluttstenen i vårt vitnesbyrd om Jesus Kristus, som selv er hjørnesten i alt vi gjør. Den bærer mektig og tydelig vitnesbyrd om at han lever. Til forskjell fra Bibelen, som har gått gjennom generasjoner med avskrivere, oversettere og korrupte svermere som foretok ulovlige forandringer i teksten, kom Mormons bok fra forfatter til leser gjennom én enkelt oversettelse. Derfor er dens vitnesbyrd om Mesteren tydelig, uoppblandet og fullt av kraft. Men den gjør enda mer. En stor del av den kristne verden i dag forkaster Frelseren som Guds Sønn. De setter spørsmålstegn ved hans mirakuløse fødsel, hans fullkomne liv og ved at hans strålende oppstandelse virkelig har funnet sted. Mormons bok lærer oss med enkle og tydelige ord som ikke er til å misforstå, at alt dette er sant. Den gir også den mest fullstendige forklaring på læren om forsoningen. Denne guddommelig inspirerte bok er i sannhet en sluttsten når det gjelder å bære vitnesbyrd for verden om at Jesus er Kristus.2
Mormons bok er også sluttstenen i læren om oppstandelsen. Som nevnt har Herren selv sagt at Mormons bok inneholder «fylden av Jesu Kristi evangelium» (L&p 20:9). Det betyr ikke at den inneholder alle læresetninger og enhver lære som noen gang er blitt åpenbart. Men det betyr at vi i Mormons bok vil finne fylden av de læresetninger som er nødvendige for vår frelse. Og de forkynnes klart og enkelt, slik at selv barn kan lære veien til frelse og opphøyelse. Mormons bok tilbyr så mye som utvider vår forståelse av de frelsende læresetninger. Uten den ville mye av det som forkynnes i annen hellig skrift, på langt nær vært så tydelig og verdifullt.
Endelig er Mormons bok vitnesbyrdets sluttsten. Akkurat som buen faller sammen hvis sluttstenen fjernes, vil Kirken stå eller falle med om Mormons bok er sann. Kirkens fiender er fullstendig klar over dette. Derfor gjør de så store anstrengelser for å forsøke å motbevise Mormons bok, for hvis den kan komme i vanry, følger profeten Joseph Smith med i samme fallet. Det samme gjelder vårt krav på prestedømsnøkler, åpenbaring og den gjenopprettede kirke. Men på samme måte, hvis Mormons bok er sann – og millioner har nå vitnet om at de har Åndens vitnesbyrd om at den virkelig er sann – da må man godta gjenopprettelsen og alt som følger med den.
Ja, mine kjære brødre og søstre, Mormons bok er sluttstenen i vår religion – sluttstenen i vårt vitnesbyrd, sluttstenen i vår lære og sluttstenen i vitnesbyrdet om vår Herre og Frelser.
Den annen grunn til at vi må gjøre Mormons bok til gjenstand for vårt viktigste studium, er at den ble skrevet for vår tid. Nephittene hadde aldri denne boken. Det hadde heller ikke de fordums lamanitter. Den var ment for oss. Mormon skrev nær slutten av den nephittiske sivilisasjon. Under inspirasjon fra Gud, som ser alt fra begynnelsen, forkortet han opptegnelser som var ført over århundrer, og valgte ut de historier, taler og begivenheter som ville være til størst hjelp for oss.
Alle de største forfattere i Mormons bok vitnet om at de skrev for fremtidige generasjoner. Nephi sa: «Gud Herren lovet meg at dette som jeg skriver, skal oppbevares og bevares og overleveres til min ætt fra generasjon til generasjon» (2 Nephi 25:21). Hans bror Jakob, som etterfulgte ham, skrev på lignende måte: «For [Nephi] sa at hans folks historie skulle graveres på hans andre plater, og at jeg skulle ta vare på disse platene og overlevere dem til min ætt fra generasjon til generasjon» (Jakobs bok 1:3). Enos og Jarom antydet begge at heller ikke de skrev for sitt eget folk, men for fremtidige generasjoner (se Enos 1:15–16; Jarom 1:2).
Mormon selv sa: «Ja, jeg taler til dere som er en levning av Israels hus» (Mormon 7:1). Og Moroni, den siste av de inspirerte forfatterne, så faktisk vår tid. «Se,» sa han, «Herren har vist meg store og vidunderlige ting om det som snart må skje på den dag da disse ting skal komme frem blant dere.
Se, jeg taler til dere som om dere var tilstede, og likevel er dere ikke det. Men se, Jesus Kristus har vist meg dere, og jeg vet hva dere gjør» (Mormon 8:34-35).
Hvis de så vår tid og valgte ut det som ville være av størst verdi for oss, er da ikke det måten vi skulle studere Mormons bok på? Vi skulle stadig spørre oss selv: «Hvorfor inspirerte Herren Mormon (eller Moroni eller Alma) til å ta dette med i opptegnelsen? Hva kan jeg lære av dette som kan hjelpe meg i denne tid og epoke?»
Og vi har eksempel på eksempel på hvordan dette spørsmålet vil bli besvart. For eksempel finner vi i Mormons bok et mønster for forberedelse til det annet komme. En stor del av boken konsentreres om de få tiår rett før Kristus kom til Amerika. Ved å studere den tidsperioden omhyggelig, kan vi slutte oss til hvorfor enkelte ble utryddet i de forferdelige straffedommer som gikk forut for hans komme, og som fikk andre til å stå ved templet i landet Bountiful og stikke sine hender i sårene i hans hender og føtter.
Mormons bok lærer oss hvordan Kristi disipler lever i krigstid. I Mormons bok ser vi også de hemmelige forbunds onder fremstilt i en malende realisme som gir oss kuldegysninger. I Mormons bok finner vi leksjoner i hvordan vi skal takle forfølgelse og frafall. Vi lærer mye om hvordan vi skal utføre misjonærarbeid. Og mer enn noe annet ser vi i Mormons bok farene ved materialisme og det å legge vår elsk på det som hører verden til. Kan noen tvile på at denne boken var ment for oss, og at vi i den finner stor kraft, trøst og stor beskyttelse?
Den tredje grunn til at Mormons bok er så verdifull for siste-dagers-hellige, er oppgitt i den samme uttalelse av profeten Joseph Smith som jeg alt har sitert. Han sa: «Jeg fortalte brødrene at Mormons bok var den mest korrekte av alle jordens bøker, sluttstenen i vår religion, og at et menneske ville komme nærmere Gud ved å følge dens forskrifter enn ved å følge noen annen bok.» Det er den tredje grunnen til at vi skulle studere boken. Den hjelper oss å komme nærmere Gud. Har vi ikke noe dypt i vårt hjerte som lengter etter å komme nærmere Gud, å bli ham mer lik i vår daglige gjerning, å føle hans nærhet til enhver tid? I så fall vil Mormons bok hjelpe oss med dette i større grad enn noen annen bok.
Det er ikke bare det at Mormons bok lærer oss sannhet, selv om den virkelig gjør det. Det er ikke bare det at Mormons bok bærer vitnesbyrd om Kristus, selv om den virkelig gjør det også. Men det er noe mer. Det finnes en kraft i boken som vil begynne å tilflyte deres liv i samme øyeblikk som dere begynner på et seriøst studium av boken. Dere vil få større kraft til å motstå fristelse. Dere vil få kraft til å unngå å bli ført vill. Dere vil få kraft til å holde dere på den snevre og smale sti. Skriftene kalles «livets ord» (se L&p 84:85), og ingen steder er det i større grad tilfelle enn i Mormons bok. Når dere begynner å hungre og tørste etter disse ord, vil dere finne mer og mer liv.
Vår kjære bror, president Marion G. Romney … vitnet om de velsignelser som kan bli dem til del som vil lese og studere Mormons bok. Han sa:
«Jeg er forvisset om at hvis foreldrene vil lese i Mormons bok regelmessig i hjemmet og be angående den, både for seg selv og sammen med barna, vil ånden i denne gode boken gjennomsyre hjemmet og alle som bor der. Ærbødigheten vil øke, gjensidig respekt og omtanke for hverandre vil vokse. Stridens ånd vil forsvinne. Foreldre vil veilede sine barn i større kjærlighet og visdom. Barn vil bli mer mottakelige for og lydige til sine foreldres rettledning. Rettferdigheten vil øke. Tro, håp og kjærlighet – Kristi rene kjærlighet – vil finnes i rikt monn i vårt hjem og vårt liv, og i kjølvannet følger fred, glede og lykke.»3
Disse løfter – større kjærlighet og harmoni i hjemmet, større respekt mellom foreldre og barn, større åndelighet og rettferdighet – er ikke tomme løfter, men nøyaktig det profeten Joseph Smith mente da han sa at Mormons bok vil hjelpe oss å komme nærmere Gud.
Brødre og søstre, jeg ber dere av hele mitt hjerte å overveie meget alvorlig hvilken stor betydning Mormons bok har for dere personlig og for Kirken som helhet.
For over ti år siden sa jeg følgende om Mormons bok:
«Er evige konsekvenser avhengige av hvordan vi tar imot denne boken? Ja, enten til velsignelse eller til fordømmelse for oss.
Enhver siste-dagers-hellig skulle gjøre studiet av denne boken til et livslangt foretagende. Ellers setter han sin sjel i fare og forsømmer det som kunne gi hele hans liv åndelig og intellektuell enhet. Det er forskjell på en konvertitt som bygger på Kristi klippe gjennom Mormons bok og holder fast på denne jernstangen, og en som ikke gjør det.»4
Jeg bekrefter disse ord for dere i dag. La oss ikke forbli under fordømmelse og dens svepe og dom ved å ta lett på denne store og fantastiske gave som Herren har gitt oss. La oss heller vinne de løfter som er forbundet med å skatte den i vårt hjerte.
I Lære og pakter, kapittel 84, vers 54 til 58, leser vi:
«Og deres sinn har tidligere vært formørket på grunn av vantro, og fordi dere har behandlet lettsindig de ting som dere har mottatt –
denne forfengelighet og vantro har bragt hele kirken under fordømmelse.
Og denne fordømmelse hviler over Sions barn, ja, alle.
Og de skal forbli under denne fordømmelse inntil de omvender seg og husker den nye pakt, endog Mormons bok og de tidligere bud som jeg har gitt dem, ikke bare med ord, men ved å gjøre det som jeg har skrevet,
Så de kan bære frukt som er deres Faders rike verdig, hvis ikke, vil en plage og straffedom bli utøst over Sions barn.»
Siden forrige generalkonferanse har jeg mottatt mange brev fra hellige, både unge og gamle, fra hele verden som har tatt imot utfordringen om å lese og studere Mormons bok.
Jeg har blitt betatt av deres beretninger om hvordan deres liv er blitt forandret og hvordan de har kommet nærmere Herren på grunn av sin forpliktelse. Disse strålende vitnesbyrd har bekreftet for min sjel Joseph Smiths ord om at Mormons bok virkelig er «sluttstenen i vår religion» og at menn og kvinner vil «komme nærmere Gud ved å følge dens forskrifter enn ved noen annen bok».
Dette er min bønn, at Mormons bok må bli sluttstenen i vårt liv.
Fotoillustrasjoner: David Stoker. T.h.: Foto: Welden C. Andersen. Foto av president Benson: Busath Photography