Drikkevannsinitiativ hjelper millioner i Afrika

I over 20 år har Kirken vært involvert i drikkevannsprosjekter i mer enn 100 land. I Afrika alene har disse prosjektene vært til velsignelse for mer enn fire millioner mennesker ved å sørge for brønner, lagrings- og leveringssystemer og vannrensing.

Ett slikt prosjekt fant sted på øya Idugo, utenfor kysten av Mosambik. De fleste av de 15 000 menneskene som bor på øya, arbeider på familiebruk, fisker i de omkringliggende farvannene i Det indiske hav eller arbeider ved fordampningsdammer for å samle salt fra sjøvann. Øya har ikke rennende vann, elektrisitet, veier eller kjøretøy. Man kommer til øya ved hjelp av håndlagede båter eller uthulte kanoer.

I århundrer har de eneste drikkevannskildene på Idugo vært grunne brønner gravd for hånd. Brønnene blir stadig fylt med slam og rusk. De gir gjørmete vann som er vanskelig å få tilgang til. Under regntiden blir vannet forurenset, noe som forårsaker kolera, diaré og andre sykdommer.

Da Kirkens humanitærmisjonærer fikk høre om forholdene på Idugo, møtte de lokale ledere der. Sammen utarbeidet de en plan om at Kirkens humanitærtjeneste skulle sørge for materialer, verktøy og instruksjoner for å bygge 10 støpte brønner med stållokk, hver av dem i stand til å betjene 1000 personer. Misjonærene skulle gi opplæring i hygiene og renhold, og landsbyboerne skulle stå for all nødvendig arbeidskraft til å bygge og vedlikeholde brønnene.

Fra et oppsamlingspunkt på fastlandet ble fire lastebillass med grus, 300 sekker med sement, to lass med sand, stålarmeringsjern og spesiallagede sementformer i stål fraktet over til øya. Forsyningene ble deretter fraktet over øya til fots eller med håndkjerre. Mange medlemmer av Kirken fra Quelimane i Mosambik bodde i telt ute på øya i tre måneder for å hjelpe til med undervisning og byggearbeider.

Brønnene ble utformet slik at regnvannet blir drenert for å unngå forurensning. I noen lokalsamfunn bygget beboerne tregjerder og gangstier av murstein rundt brønnene, med murstein de lærte å lage selv av materialer som Kirken ga dem.

Ved offisielle seremonier ble eierskapet av brønnene overført til innbyggerne i hver landsby. Flere av innbyggere som hadde arbeidet på brønnene, uttrykte takknemlighet for at deres nylig lærte ferdigheter – å lage murstein, arbeide med sement og armere den med stål og bruke redskaper – ville gjøre dem i stand til å finne ekstra arbeid. Andre uttrykte takknemlighet for anledningen til å lære lederskapsferdigheter.

Etter neste regntid ble det ikke rapportert om vannbårne sykdommer i landsbyene med brønner.

Ifølge Verdens helseorganisasjon mangler mer enn en milliard mennesker over hele verden tilgang til rent vann. Takket være Kirkens drikkevannsinitiativ reduseres dette antallet gjennom en prosess som engasjerer medlemmer av lokalsamfunnet i planlegging og gjennomføring av prosjekter ved at de sørger for arbeidskraft til å bygge nødvendige fasiliteter, får opplæring og vedlikeholder fullførte ressurser.

I tillegg til drikkevannsprosjekter over hele Afrika, leder Kirken drikkevannsinitiativer i Asia, Mellom-Amerika, Øst-Europa, India, Indonesia, Stillehavsøyene, Sør-Amerika, Sørøst-Asia og andre steder rundt om i verden.