“Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud”
Å bruke vår handlefrihet til å adlyde betyr å velge å si: “Gjør hva er rett, la så følgene komme.”
Brødre og søstre, av alle lærdommer vi får fra Frelserens liv, er ingen tydeligere og mer virkningsfulle enn lærdommen om lydighet.
Frelserens eksempel
I det førjordiske råd i himmelen gjorde Lucifer opprør mot vår himmelske Faders plan. De som fulgte Lucifer, endte sin evige fremgang. Vær nøye med hvem dere følger!
Så uttrykte Jesus sin beslutning om å adlyde, og sa: “Fader, din vilje skje, og herligheten være din evindelig.”1 Gjennom hele sitt virke “[ble han] utsatt for fristelser, men ga ikke akt på dem.”2 Han lærte virkelig “lydighet av det han led.”3
Fordi Frelseren var lydig, sonet han for våre synder, gjorde det mulig for oss å stå opp fra de døde og beredte veien så vi kunne vende tilbake til vår himmelske Fader, som visste at vi ville gjøre feil mens vi lærte lydighet i jordelivet. Når vi adlyder, tar vi imot hans offer, for vi tror at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Jesu Kristi forsoning ved å adlyde evangeliets lover, ordinanser og bud.4
Jesus lærte oss å adlyde med enkle ord som er lette å forstå: “Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud,”5 og “Kom så og følg meg.”6
Når vi blir døpt, påtar vi oss Kristi navn, og inngår “pakt med Gud at [vi vil] være lydige til [vårt] liv er slutt.”7 Hver søndag fornyer vi denne dåpspakten ved å ta del i nadverden og vitne om at vi er villige til å holde budene. Vi søker tilgivelse for tanker, følelser eller handlinger som ikke er i harmoni med vår himmelske Faders vilje. Når vi omvender oss ved å vende oss bort fra ulydighet og begynne å adlyde igjen, viser vi vår kjærlighet til ham.
Forskjellige former for lydighet
Når vi etterlever evangeliet, går vi fremover i vår forståelse av lydighet. Til tider kan vi bli fristet til å praktisere det jeg kaller “det naturlige menneskes lydighet”, hvor vi ulydig forkaster Guds lov til fordel for egen visdom eller egne ønsker eller til og med popularitet. Ettersom dette er så utbredt, reduserer denne forvrengningen av lydighet Guds normer i vår kultur og våre lover.
Til tider kan medlemmer delta i “selektiv lydighet”, hvor de hevder å elske og hedre Gud mens de velger og vraker hvilke av hans bud og læresetninger – og hans profeters læresetninger og råd – de fullt ut vil følge.
Noen adlyder selektivt fordi de ikke forstår alle grunnene til et bud, akkurat som barn ikke alltid forstår grunnene til foreldrenes råd og regler. Men vi vet alltid grunnen til at vi følger profetene, for dette er Jesu Kristi Kirke, og det er Frelseren som leder sine profeter i alle evangelieutdelinger.
Etter hvert som vår forståelse av lydighet blir dypere, vil vi forstå handlefrihetens viktige rolle. Da Jesus var i Getsemane, ba han tre ganger til sin Fader i himmelen og sa: “Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.”8 Gud ville ikke tilsidesette Frelserens handlefrihet, men han sendte barmhjertig en engel for å styrke sin elskede sønn.
Frelseren møtte en annen prøve på Golgata, der han kunne ha kalt på legioner av engler for å løfte seg ned fra korset, men han gjorde sitt eget valg om lydig å holde ut til enden og fullføre sitt sonoffer, selv om det innebar stor lidelse og til og med død.
Åndelig moden lydighet er “Frelserens lydighet”. Motivet er sann kjærlighet til vår himmelske Fader og hans Sønn. Når vi adlyder villig, slik Frelseren gjorde, verdsetter vi vår himmelske Faders ord: “Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.”9 Og vi ser frem til å høre når vi trer inn i vår himmelske Faders nærhet: “Vel gjort, du gode og tro tjener! Gå inn til din herres glede!”10
Å bruke vår handlefrihet til å adlyde betyr å velge: “Gjør hva er rett, la så følgene komme.”11 Det krever selvbeherskelse og bringer frimodighet, evig lykke og tilfredsstillelse til oss og, ved eksempel, til menneskene rundt oss. Og det innebærer alltid en dyp personlig beslutning om å oppholde prestedømsledere og følge deres læresetninger og råd.
Konsekvenser
Når vi velger om vi vil adlyde, er det alltid nyttig å huske på konsekvensene av våre valg. Forsto Lucifer og hans tilhengere konsekvensene av å velge å forkaste vår himmelske Faders plan? Hvorfor gjorde de i så fall et så forferdelig valg? Vi kan stille oss selv et lignende spørsmål: Hvorfor velger noen av oss å være ulydige, når vi kjenner de evige konsekvensene av synd? Skriftene gir svar: Grunnen til at Kain og noen av Adam og Evas barn valgte å være ulydige, er at “de elsket Satan mer enn Gud.”12
Vår kjærlighet til Frelseren er nøkkelen til lydighet som Frelserens. Når vi prøver å være lydige i dagens samfunn, erklærer vi vår kjærlighet til og respekt for alle vår himmelske Faders barn. Likevel er det umulig for denne kjærlighet til andre å endre Guds bud, som ble gitt til vårt beste! For eksempel tar budet “du skal ikke… slå i hjel eller gjøre noe lignende”13 utgangspunkt i åndelige lover som beskytter alle Guds barn, også de ufødte. Lang erfaring tilsier at når vi ignorerer denne loven, følger grenseløs sorg. Likevel mener mange at det er akseptabelt å avslutte livet til et ufødt barn på grunn av preferanse eller bekvemmelighet.
Å rettferdiggjøre ulydighet endrer ikke den åndelig lov eller dens konsekvenser, men fører til forvirring, ustabilitet, vandring på ukjente stier, hjelpeløshet og sorg. Som Kristi disipler har vi en hellig forpliktelse til å oppholde hans lover og bud og de pakter som vi påtar oss.
I desember 1831 ble noen av brødrene bedt om å bidra til å dempe uvennlige følelser overfor Kirken. Gjennom profeten Joseph Smith befalte Herren dem på en uvanlig, til og med overraskende måte:
“Gjør… deres fiender til skamme, be dem møte dere både offentlig og privat…
La dem derfor komme frem med sine sterke argumenter mot Herren
…Intet våpen som blir smidd mot dere, skal ha fremgang,
og hvis noe menneske hever sin røst mot dere, skal han gjøres til skamme i min egen beleilige tid.
Hold derfor mine bud, de er sanne og pålitelige.”14
Lærdommer i Skriftene
Skriftene er fulle av eksempler på profeter som har lært lydighetens lærdommer ved egen erfaring.
Joseph Smith lærte konsekvensene av å gi etter for det store presset som hans velgjører, venn og skriver Martin Harris la på ham. Som følge av Martins anmodninger, spurte Joseph Herren om tillatelse til å låne bort de første 116 manuskriptsidene av Mormons bok så Martin kunne vise dem til sin familie, men Herren ba Joseph om å si nei. Martin ba Joseph inntrengende om å spørre Herren igjen. Etter Josephs tredje anmodning ga Herren fem bestemte personer tillatelse til å se manuskriptet. “I en høytidelig pakt forpliktet Martin seg til denne avtalen. Da han kom hjem og det ble lagt press på ham, glemte han sin høytidelige ed og lot andre få se manuskriptet, med det resultat at det ble fravristet ham ved list”15 og ble borte. Som følge av dette ble Joseph refset av Herren og ble nektet å fortsette å oversette Mormons bok. Joseph led og omvendte seg fra sin overtredelse som var å gi etter for press fra andre. Etter en tid fikk Joseph lov til å gjenoppta sitt oversettelsesarbeid. Joseph lærte en verdifull lekse om lydighet, som var til nytte for ham resten av livet!
Profeten Moses gir et annet eksempel. Da Moses lydig tok en etiopisk hustru, gikk Mirjam og Aron imot ham. Men Herren irettesatte dem og sa: “Munn til munn taler jeg med [Moses].”16 Herren brukte denne hendelsen til å undervise medlemmer av Kirken i vår evangelieutdeling. I 1830 hevdet Hiram Page at han mottok åpenbaring for Kirken. Herren irettesatte ham og lærte de hellige: “Du skal være lydig mot de ting som jeg skal gi til [Joseph], likesom Aron,”17 “for han mottar dem likesom Moses.”18
Lydighet gir velsignelser, “og når vi mottar en velsignelse fra Gud, er det ved lydighet mot den lov den er betinget av.”19
Lydighet undervises ved eksempel. Ved vår levemåte underviser vi våre barn: “Husk å lære visdom i din ungdom, ja, lær i din ungdom å holde Guds bud.”20
Lydighet gjør oss litt etter litt sterkere, i stand til trofast å utholde prøvelser i fremtiden. Lydighet i Getsemane forberedte Frelseren til å adlyde og holde ut til enden på Golgata.
Mine kjære brødre og søstre, Almas ord uttrykker mitt hjertes følelser:
“Og nå, mine elskede brødre, jeg har sagt disse ting til dere for å vekke dere til en forståelse av deres plikt mot Gud, så dere kan vandre ulastelig for ham…
Og nå vil jeg dere skal være ydmyke og være føyelige og vennlige… [og] alltid være flittige til å holde Guds bud.”21
Jeg bærer mitt spesielle vitnesbyrd om at Frelseren lever. Fordi han adlød, skal “hvert kne… bøyes og hver tunge… bekjenne at han er [vår Frelser].”22 Måtte vi elske ham så dypt og tro på ham så fullstendig at vi også adlyder, holder hans bud og vender tilbake for å leve sammen med ham for evig i vår Guds rike. Det ber jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.