La deres tro synes
Dag etter dag på veien mot deres evige fremtid, må dere vokse i tro. Erklær deres tro! La deres tro synes!
Kjære brødre og søstre, vi uttrykker vår dypeste kjærlighet og takknemlighet til dere. Vi er takknemlige for våre oppgaver blant dere.
På en flyreise nylig bekjentgjorde piloten at vi ville møte turbulens under nedstigningen og at alle passasjerer måtte feste setebeltet godt. Ganske riktig, turbulensen kom. Det var virkelig ille. Over midtgangen og et par rader bak meg fikk en vettskremt kvinne panikk. For hvert skremmende fall og rystende hopp, skrek hun høyt. Mannen hennes forsøkte å berolige henne, men til ingen nytte. De hysteriske ropene hennes vedvarte helt til vi kom gjennom området med turbulens og landet trygt. Mens hun var så engstelig, syntes jeg synd på henne. Ettersom tro er motgiften til frykt, ønsket jeg i stillhet at jeg kunne ha styrket hennes tro.
Senere, mens passasjerene forlot flyet, snakket denne kvinnens mann til meg. Han sa: “Beklager at min hustru var så redd. Den eneste måten å berolige henne på var å fortelle henne at ‘eldste Nelson er på flyet, så du trenger ikke å bekymre deg.’”
Jeg vet ikke om min tilstedeværelse på det flyet burde berolige henne, men jeg vet at en av realitetene i jordelivet er at vår tro vil bli satt på prøve. Noen ganger kommer disse prøvene når vi står overfor det som synes å være møter med døden. For denne redde kvinnen ga et voldsomt gyngende fly et av disse øyeblikkene hvor vi står ansikt til ansikt med styrken i vår tro.
Når vi snakker om tro – den tro som kan flytte fjell – snakker vi ikke om tro generelt, men om tro på vår Herre Jesus Kristus. Troen på vår Herre Jesus Kristus kan bli styrket når vi lærer om ham og etterlever vår religion. Jesu Kristi lære er utformet av Herren for å hjelpe oss å vokse i tro. På dagens folkemål kan imidlertid ordet religion bety forskjellige ting for forskjellige mennesker.
Ordet religion betyr bokstavelig talt “å ombinde igjen” eller “å knytte tilbake” til Gud.1 Spørsmålet vi kan stille oss, er om vi er trygt bundet til Gud slik at vår tro synes, eller om vi faktisk er bundet til noe annet. Jeg har for eksempel overhørt samtaler på mandagsmorgener om profesjonelle sportsbegivenheter som fant sted dagen før. For noen av disse ivrige tilhengerne har jeg lurt på om deres “religion” bare ville “knytte dem tilbake” til en eller annen sprettende ball.
Vi kan hver enkelt spørre oss selv: Hva tror vi på? Tror vi på et lag? Tror vi på en merkevare? Tror vi på en kjendis? Selv de beste lagene kan mislykkes. Kjendiser kan falme. Det er bare én som alltid er trygg å tro på, og det er vår Herre Jesus Kristus. Og dere må la deres tro synes!
Gud erklærte i det første av sine ti bud: “Du skal ikke ha andre guder foruten meg.”2 Han sa også: “Se hen til meg i enhver tanke, tvil ikke, frykt ikke.”3 Allikevel ser mange bare hen til sin banksaldo for å finne fred eller til medmennesker som forbilder å følge.
Klinikere, akademikere og politikere settes ofte på en trosprøve. Vil deres religion synes eller være skjult i jakten på deres mål? Er de knyttet til Gud eller mennesker?
Jeg fikk en slik prøve for flere tiår siden da en legekollega refset meg for at jeg ikke klarte å skille mellom min faglige kunnskap og min religiøse overbevisning. Han forlangte at jeg ikke kombinerte de to. Hvordan kunne jeg det? Sannhet er sannhet! Den er ikke delelig, og ingen del av den kan settes til side.
Enten sannheten kommer fra et vitenskapelig laboratorium eller ved åpenbaring, utgår all sannhet fra Gud. All sannhet er en del av Jesu Kristi evangelium.4 Likevel ble jeg bedt om å skjule min tro. Jeg rettet meg ikke etter min kollegas anmodning. Jeg lot min tro synes!
I alle yrker er det strenge krav til nøyaktighet. De lærde verner om sin ytringsfrihet. Men full frihet finnes ikke hvis en del av vår kunnskap regnes som “uakseptabel” av menneskenes forordninger.
Åndelig sannhet kan ikke ignoreres – særlig ikke guddommelige bud. Å holde guddommelige bud gir velsignelser, hver gang! Å bryte guddommelige bud fører til tapte velsignelser, hver gang!5
Problemer florerer i denne verden fordi den er befolket av ufullkomne mennesker. Deres mål og ønsker er sterkt påvirket av deres tro eller mangel på sådan. Mange setter andre prioriteringer foran Gud. Noen spør om religion er relevant i det moderne liv. Som i alle tidsaldre finnes det også i dag dem som spotter eller fordømmer fri religionsutøvelse. Noen klandrer til og med religion for en rekke av verdens onder. Riktignok har det hendt at grusomheter har blitt begått i religionens navn. Men å etterleve Herrens sanne religion, noe som innebærer å gjøre sitt ytterste for å bli en sann Jesu Kristi disippel, er imidlertid en livsstil og en daglig forpliktelse som vil gi guddommelig veiledning. Når man utøver sin religion, øver man sin tro. Man lar troen synes.
Herren visste at hans barn ville trenge å lære hvordan de kunne finne ham. “For snever er porten,” sa han, “og smal er veien som leder til opphøyelse… og få er de som finner den.”6
Skriftene gir oss en av de beste måtene å finne vår kurs og holde oss på den. Kunnskap fra Skriftene gir også verdifull beskyttelse. Gjennom alle tider har for eksempel infeksjoner som barselfeber tatt livet av mange uskyldige mødre og barn. Det gamle testamente hadde imidlertid de riktige prinsippene for håndtering av infiserte pasienter, skrevet for mer enn 3000 år siden!7 Mange omkom fordi menneskets søken etter kunnskap ikke hadde tatt hensyn til Herrens ord!
Mine kjære brødre og søstre, hva mangler vi i livet dersom vi “alltid lærer[, men] aldri kan komme til sannhets erkjennelse”?8 Vi kan få stor kunnskap fra Skriftene og motta inspirasjon ved å be i tro.
Å gjøre dette vil hjelpe oss når vi tar daglige beslutninger. Spesielt når menneskenes lover skapes og håndheves, må alltid Guds lover være vår norm. Ved håndtering av kontroversielle saker skulle vi først søke Guds veiledning.
Vi skulle anvende “alle skrifter på oss [så] de [kan] være oss til gagn og undervisning.”9 Farer lurer når vi prøver å dele oss opp med uttrykk som “mitt private liv” eller “min beste oppførsel”. En som forsøker å dele livet inn i slike adskilte deler, vil aldri nå toppen av sin personlige integritet – aldri bli alt som hans eller hennes sanne jeg kunne ha blitt.
Fristelsen til å være populær kan sette folkeopinionen foran Guds ord. Politiske kampanjer og markedsføringsstrategier gjør stor bruk av meningsmålinger til å forme sine planer. Resultatene av disse målingene er lærerike. Men de kan neppe brukes som grunnlag for å rettferdiggjøre ulydighet mot Guds bud! Selv om “alle gjør det”, kan aldri galt bli rett. Ondskap, villfarelse og mørke vil aldri bli sannhet, selv om det er populært. En advarsel i Skriftene erklærer: “Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke.”10
Etter første verdenskrig ble en ganske dristig sang populær. For å fremme umoral sverget den at 50 millioner mennesker ikke kan ta feil. Men 50 millioner mennesker kan faktisk ta feil – fullstendig feil. Umoral er fortsatt umoral i Guds øyne, som en dag vil bedømme alle våre gjerninger og ønsker.11
Sammenlign den frykt og troløshet som er så utbredt i verden i dag, med troen og motet til min høyt elskede datter Emily, som nå befinner seg på den andre siden av sløret. Da jordelivet forlot hennes kreftbefengte kropp, kunne hun knapt snakke. Men med et smil om munnen sa hun: “Pappa, ikke bekymre deg for meg. Jeg vet at alt vil gå bra!” Emilys tro var synlig – klar og tydelig – i det gripende øyeblikket, akkurat da vi trengte det mest.
Denne vakre, unge fembarnsmoren hadde full tro på sin himmelske Fader, på hans plan og på sin families evige velferd. Hun var trygt knyttet til Gud. Hun var fullstendig trofast mot paktene hun hadde inngått med Herren og sin mann. Hun elsket sine barn, men følte fred til tross for sin forestående adskillelse fra dem. Hun hadde tro på sin fremtid, og deres også, fordi hun hadde tro på vår himmelske Fader og hans Sønn.
I 1986 sa president Thomas S. Monson: “Vi vil selvsagt oppleve frykt, latterliggjørelse og motgang. La oss ha mot til å utfordre det som er populært, og mot til å stå for prinsipper. Mot, ikke kompromisser, gir oss Guds anerkjennelse… Husk at alle har frykt, men de som møter sin frykt med [tro], har også mot.”12
President Monsons råd er tidløst! Derfor ber jeg dere, mine kjære brødre og søstre: Dag etter dag på veien mot deres evige fremtid, må dere vokse i tro. Erklær deres tro! La deres tro synes!13
Jeg ber om at dere må være trygt knyttet til Gud og at hans evige sannheter for evig må være risset inn i deres hjerte. Jeg ber også om at dere hele livet må la deres tro synes! I Jesu Kristi navn. Amen.