Min leksjon om tro
For noen år siden underviste jeg en leksjon om tro på familiens hjemmeaften. Min familie hadde brukt mye tid på å snakke om tro fordi min eldre bror hadde spørsmål om hvorfor vi trengte tro. Jeg plantet et frø jeg hadde spart fra en honningmelon, i en liten kopp. Jeg fortalte familien min at troen var som et frø. Hvis du tar godt vare på det, ville frøet vokse.
Vi hadde aldri hatt noe særlig hell med å dyrke ting. Men jeg håpet at jeg kunne få denne planten til å vokse og at jeg kunne være et godt eksempel på tro. Jeg satte koppen i vinduet og tok vare på den. Jeg ventet og ba om at frøet måtte vokse.
Jeg hadde nesten gitt opp, men etter en uke så jeg endelig en grønn spire. Den vokste i vinduet i en uke til. Så hjalp mor og far meg å finne et sted å plante den i et blomsterbed.
Jeg tok godt vare på planten min. Jeg vannet den og holdt ugresset unna. Den vokste seg større og større. Jeg var så glad!
Etter noen uker la jeg merke til blomster, og så begynte en liten frukt å spire. Vi så syv honningmeloner vokse fra det lille frøet mitt. For meg var det et mirakel og et svar på mine bønner. Frukten var søt, akkurat som det står i Alma 32:42: “Og fordi dere har pleiet ordet og gitt det næring med deres flid og med tro og med tålmodighet så det kan slå rot i dere, se, da skal dere snart høste frukten av det, en frukt som er meget dyrebar, som er søtere enn alt som er søtt.”
Denne erfaringen gjorde meg veldig glad og lærte meg og min familie at tro er et sant prinsipp i Jesu Kristi evangelium.