Jeg så din mors ansikt

Randi Reynolds Allen, California, USA

En søndag på sommeren 2002 våknet jeg og tenkte på min mor, som nylig hadde gått bort. Jeg besøkte min gamle hjemmemenighet i Pacific Palisades i California, hvor min mor hadde gått i kirken i nesten 50 år.

Jeg knelte i bønn for å fortelle Herren hvor inderlig jeg savnet henne og be om en åndelig opplevelse den dagen.

Den ettermiddagen planla jeg å se sendingen fra gjeninnvielsen av Nauvoo Illinois tempel i stavsbygningen i Santa Monica, California. Dessverre kom jeg for sent til å komme inn på sesjonen. Jeg gikk tilbake til bilen og kjørte ut på motorveien.

Mens jeg kjørte, hørte jeg en stemme si: “Randi, gå og se til Mary!” Mary er en kjær venn av vår familie og et hengivent medlem av et annet trossamfunn. Hun og hennes datter Natasha bodde vegg i vegg med min tante Ruby i mer enn 25 år. Fordi de ikke hadde familie i nærheten, ble de en del av vår. Etter at tante gikk bort i 1984, stakk mor ofte innom for å besøke Mary, alltid med en liten gave eller noe hun hadde bakt.

Til å begynne med ignorerte jeg tilskyndelsen. Jeg kunne ikke bare komme uanmeldt, og jeg hadde ikke mobilen min til å ringe henne. Plutselig kom stemmen igjen, høyere denne gangen: “Randi, gå og se til Mary!” Denne gangen fulgte jeg tilskyndelsen, selv om jeg knapt hadde nok tid til å rekke avkjørselen fra motorveien.

Da jeg kom til Mary, tok hun imot meg, men virket syk. Jeg kunne se at hun hadde grått. Jeg spurte henne hva som var galt. Hun svarte at hun hadde vært ganske syk og hatt smerter etter en nakkeskade. Hun hadde også ekstremt lite mat. Hun sa at hun hadde vært for syk til å gå til apoteket eller markedet.

Da jeg spurte henne hvorfor hun ikke hadde ringt noen i vår familie, sa hun: “Jeg ba vår himmelske Fader om å sende noen for å hjelpe meg.”

Jeg fortalte henne at vår himmelske Fader hadde hørt hennes bønner og sendt meg. Vi klemte hverandre, og så fortalte hun meg noe jeg aldri vil glemme. Hun sa: “Da du kom til døren min, så jeg din mors ansikt, ikke ditt.”

Jeg følte umiddelbart min mors gode ånd nær meg, og jeg følte meg tilskyndet til å tjene akkurat slik min mor ville tjene. Hennes liv var tross alt fylt med tjeneste for andre.

Jeg håper jeg aldri glemmer viktigheten av å følge Åndens røst og det eksempel min mor satte for meg på å tjene andre.