Elijah

“Elijah var en av de største av profetene, og Herren meddelte ham beseglingsmyndigheten.”¹ – President Joseph Fielding Smith (1876-1972)

Jeg virket som profet i nordriket Israel.² På grunn av israelittenes ugudelighet lukket jeg himmelen for regn og forårsaket hungersnød i landet. Under hungersnøden oppholdt jeg meg ved en bekk, og ravnene kom til meg med mat, men så tørket bekken bort.³

Herren befalte meg å gå til en enke som bodde i Sarepta, og hun ville gi meg mat. Da jeg fant henne, sanket hun ved for å forberede et siste måltid til seg selv og sin sønn. Jeg fortalte henne at hvis hun ga meg mat først, skulle “melkrukken… ikke bli tom og oljekruset ikke mangle olje helt til den dag Herren sender regn over jorden”.⁴ Hun viste tro, og Herren oppfylte sitt løfte.

Mens jeg bodde sammen med familien hennes, døde enkens sønn. Jeg ba: “Herre min Gud! La sjelen vende tilbake til dette barnet!”⁵ Herren hørte mitt rop, og sønnen våknet til liv igjen.⁶

Senere viste jeg Herrens makt til Israels folk ved å utfordre Baals prester til en konkurranse. Prestene forberedte et offer og ropte til Baal hele dagen lang om å sende ned ild, men ingen ild kom. Jeg bygget et alter av 12 steiner, som et symbol på Israels 12 stammer, og gravde en grøft rundt alteret. Så fikk jeg alteret og dets offer dynket med 12 fat vann, slik at veden ble gjennomvåt og grøften ble fylt. Jeg påkalte Herren, og han sendte ned ild som fortærte offeret, alteret og vannet. Etterpå ba jeg til Herren, og han åpnet himmelen og lot det regne.⁷

På slutten av livet mitt døde jeg ikke, men fór opp til himmelen i en ildvogn.⁸ Under Kristi jordiske virke kom jeg til forklarelsens berg og ga prestedømsnøkler til Peter, Jakob og Johannes.⁹

Jeg kom igjen i de siste dager til Kirtland tempel 3. april 1836, “for å vende fedrenes hjerter til barna og barna til fedrene” og gjengi nøklene til beseglingskraften til Joseph Smith og Oliver Cowdery.¹⁰