Mormoner tror på Gud
Artikkelforfatteren bor i Chihuahua, Mexico.
På en flyplass langt hjemmefra fikk jeg anledning til å dele evangeliet med en fremmed.
Illustrasjon: Kevin Keele
Jeg var på reise fra Mexico til Montana, og hadde et stopp i Denver, Colorado. Jeg gikk rundt på flyplassen og så gjennom store vinduer på flyene som landet og tok av. Jeg var nervøs fordi jeg aldri hadde fløyet før. Flyplassen virket veldig stor.
Jeg sjekket billetten min og innså at jeg hadde to timer til flyet skulle gå. Jeg bestemte meg for å finne et sted å sitte ned og lese før jeg gikk ombord på flyet. Jeg følte meg redd da jeg så etter et sted å sitte. Nesten alle sitteplassene var opptatt. Jeg bestemte meg for å sette meg ved siden av en eldre dame som syntes å være alene. Hun var den eneste som ikke virket skremmende for meg.
En time eller så gikk før jeg bestemte meg for å snakke med henne. Jeg presenterte meg, og hun virket veldig hyggelig og ivrig etter å snakke med meg om sine barnebarns prestasjoner. Hun spurte meg litt om meg, og jeg fortalte henne alt om mitt liv i Mexico. Så fikk jeg en plutselig trang til å dele evangeliet med henne. Hun spurte meg om min religion, og jeg fortalte henne at jeg var medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
Hun sa at hun aldri hadde hørt om den.
Jeg smilte og sa: “Vi er også kjent som mormoner.”
Hun forandret umiddelbart sin holdning. Ansiktsuttrykkene og måten hun snakket til meg på forandret seg. Det virket ikke som om hun visste hva hun skulle si. Jeg fikk følelsen av at samtalen vår var over, men jeg prøvde å holde den gående. Jeg spurte om hennes religion. Hun sa uten å nøle: “Jeg er katolikk.”
Og så sa hun: “Jeg forstår det ikke. Du er sånn en hyggelig jente. Du virker ordentlig. Hvorfor vil du være mormoner?”
Jeg ble sjokkert av denne kommentaren, og jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Jeg holdt en stille bønn og ba vår himmelske Fader hjelpe meg å forklare hva det å være en siste-dagers-hellig betydde for meg. Jeg sa at jeg elsket å være medlem av Kirken, og på grunn av evangeliets læresetninger var jeg i stand til å bli et bedre menneske og se ting i perspektiv.
Hun virket overrasket og sa: “Mormoner tror ikke på Gud.”
Jeg prøvde å ikke le av denne kommentaren. I stedet smilte jeg og skjønte at dette var min sjanse til å dele sannheten med henne. Jeg forklarte noen av våre grunnleggende læresetninger. Jeg lærte henne om frelsesplanen og viktigheten av familier. Hun virket fortsatt ikke overbevist, så jeg bestemte meg for å bære vitnesbyrd for henne. Der, på en enorm flyplass, ble jeg velsignet med mot til å bære mitt vitnesbyrd om Joseph Smith, om den levende profet og apostlene, og om den kjærlighet jeg har til evangeliet og Mormons bok.
Jeg så på klokken. Det var på tide å gå ombord på flyet.
Den ettermiddagen styrket mitt vitnesbyrd på en måte jeg aldri hadde opplevd før. Jeg var glad for at jeg hadde båret vitnesbyrd for henne og takknemlig for at jeg var i stand til endre hennes syn på medlemmer av vår kirke. Jeg kan nå være tryggere når noen spør meg om Kirken.