Når vi studerer og grunner på symbolene i evangeliets ordinanser, dreier våre tanker seg om Jesus Kristus.
Fordi vi har symboler på alle kanter, tenker vi ofte ikke over dem. Men å vie evangeliets symboler større oppmerksomhet kan være en nøkkel til større forståelse.
Skriftene bruker ord som forbilde, sinnbilde, tegn, lignelse, minne, vitne eller vitnesbyrd for å beskrive noe som har til hensikt å rette våre tanker mot noe annet (se Moses 6:63). For eksempel, da Jesus innførte nadverden under det siste måltid, ga han sine disipler det brutte brødet de skulle spise og sa: “Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg” (Lukas 22:19). Brødet var selvsagt ikke bokstavelig hans legeme. Som han sa, er det meningen at det skal minne oss om hans legeme – og mye mer. Det er det som gjør symboler så effektive – de kommuniserer uten språk og utløser en rekke relaterte tanker på en gang, som tilføyer dybde og mening.
Ordinanser er naturligvis ikke bare symbolske handlinger. De har reell kraft til å velsigne oss ved prestedømmets myndighet. Men de inneholder også symboler som lærer oss om Frelseren og om våre pakter. Selv det å underkaste seg og motta en prestedømsordinans er et ytre tegn på en persons tro og ydmykhet. Her er mange av symbolene knyttet til ordinansene dåp, bekreftelse og nadverden, samt noen av begrepene forbundet med dem.