Bare digitalt: Unge voksne
Mine spørsmål og Kristi kjærlighet
Jeg har oppdaget at det å se mine spørsmål som en “svakhet i min forståelse” hjelper meg å gå fremover med tro på Kristus.
På slutten av en andakt med president Russell M. Nelson gitt til unge voksne, velsignet han oss med “å være i stand til å skjelne mellom rett og galt, mellom Guds lover og verdens motstridende røster.” Han velsignet oss “med kraft til å oppdage motstanderens bedrag … [og] med større evne til å motta åpenbaring.”1 Hvilken stor velsignelse for oss som unge voksne! Jeg har hatt mine egne erfaringer med å motta åpenbaring som svar på spørsmål.
Jeg er en naturlig nysgjerrig person som vanligvis overtenker alt. Å stille spørsmål og lengte etter svar har alltid vært en del av min natur, og sannheten har alltid vært svært viktig for meg. Men gjennom årenes løp har jeg noen ganger følt meg alene eller skamfull over å ha spørsmål, og til og med tvil om evangeliet og Kirken. Skriftene forteller oss tross alt: “Tvil ikke” (Lære og pakter 6:36). Og Frelseren spurte Peter: “Du lite troende! Hvorfor tvilte du?” (Matteus 14:31).
Oppdage svakhetene i vår forståelse
På ett tidspunkt føltes min tro ganske svak. Men Gud lærte meg en vakker lærdom da jeg leste Mormons bok. Etter at Kristus hadde forkynt til nephittene la han merke til noe. Han sa: “Jeg merker at dere er svake så dere ikke kan forstå alle mine ord som Faderen har befalt meg å tale til dere nå” (3 Nephi 17:2).
Jeg følte det som om Kristus talte disse ordene til meg. Jeg følte meg også svak, og jeg kunne ikke forstå alt han ønsket at jeg skulle vite. Kristi reaksjon på denne svakheten rørte ved meg: Kristus så nephittenes kjærlighet, og selv om de var for svake til å forstå hans ord, betjente han og viste dem kjærlighet på en måte som de kunne forstå.
I stunder hvor jeg føler meg for svak, for sliten eller for skjør til å forstå Kristi ord, velsigner han meg med medfølelse og forståelse. Det er hans kjærlighet som gir meg styrke til å fortsette fremover og fortsette å lete etter sannhetene jeg søker.
Vi kan føle Kristi kjærlighet når vi søker sannheten
Hvis du kjemper med en sannhet eller læresetning akkurat nå, kan du ta det helt med ro. Det er i orden å kjempe med vanskelige ting og ha spørsmål eller bekymringer som noen ganger ryster deg helt inn i margen. Mens du søker etter sannhet, må du huske at Gud forstår deg, elsker deg og er glad når du bruker din handlefrihet til å søke etter lys. Det er ingenting å skamme seg over. Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum sa: “Å kjempe seg gjennom mørke og fortvilelse og be om lys var det som innledet denne evangelieutdeling. Det er det som holder den gående, og det er det som vil holde dere gående.”2
Vi kan kjenne sannheten i alle ting gjennom Den hellige ånds kraft (se Moroni 10:5), men den kommer sjelden umiddelbart eller når vi synes det er nødvendig. I stedet lærer vi “linje på linje og bud på bud” (2 Nephi 28:30). Sannhet kommer etter Herrens timeplan. Han vet når vi er klare til å ta imot kunnskap, og han vet hva vi trenger å oppleve før vi mottar den.
Jeg er takknemlig for en Gud som vil undervise oss i våre svakheter, og som lar oss håpe først, så tro og så vite. Og jeg vet at vi kan motta sannhet gjennom personlig åpenbaring, akkurat slik president Nelson har lovet. Vår himmelske Fader bryr seg om våre spørsmål og han vil lede oss gjennom dem. Noen ganger vil hans svar forandre vårt hjerte slik at vi kan se ting i et annet lys, og noen ganger blir vi ganske enkelt bedt om å være tålmodige og trofaste og “forberede [vårt] sinn til i morgen” så han kan komme og undervise oss senere (se 3 Nephi 17:3).
Jeg vet at uansett hvilken forståelse vi mangler, kan vi fortsette med håp og tro på at alt en dag vil bli åpenbart. Og inntil da, kan vi fortsette å komme nærmere Kristus, som ser vår svakhet og elsker oss alle uansett.