Trygt samlet hjem
Vi er i en unik posisjon til å samle Israel på begge sider av sløret som aldri før ifølge Faderens plan.
President Russell M. Nelson, vår kjære profet, har sterkt understreket at vårt unike ansvar er å hjelpe til med å samle det adspredte Israel og forberede verden til Jesu Kristi annet komme.1 Vår ånds Fader ønsker at hans barn skal bli trygt samlet hjem.
Vår himmelske Faders plan for å samle sine barn trygt til vårt himmelske hjem er ikke basert på verdslig fremgang, økonomisk status, utdannelse, rase eller kjønn. Faderens plan er basert på rettferdighet, å holde hans bud og motta hellige ordinanser og overholde de pakter vi inngår.2
Den guddommelig inspirerte lære om at vi alle er brødre og søstre, og at “alle er like for Gud” ligger til grunn for dette store innsamlingsarbeidet. Denne læren finner gjenklang hos dem som sterkt ønsker at folk med forskjellig økonomisk og rasemessig status skal oppleve et bedre liv. Vi applauderer og deltar i slik innsats. Videre ønsker vi at alle Guds barn skal komme til ham og motta de evige velsignelser han tilbyr gjennom sitt evangelium.3 I Herrens forord til Lære og pakter erklærer han: “Hør, O folk i det fjerne og dere som er på øyene i havet, lytt alle sammen.”4
Jeg elsker at det aller første verset i Lære og pakter omfatter folket som er på “øyene i havet”. Jeg har hatt tre konkrete kall til å tjene og bo på øyene i havet. Jeg virket først som ung misjonær på De britiske øyer, det andre var som ny generalautoritet på Filippinene, og deretter som områdepresident på Stillehavsøyene, som omfatter mange av De polynesiske øyer.
Alle disse tre områdene har lykkes med å samle troende til Jesu Kristi gjengitte evangelium. Misjonærer kom første gang til De britiske øyer i 1837. Dette var ett år etter Joseph Smiths innvielse av Kirtland tempel, hvor Moses overga “nøklene til Israels innsamling fra jordens fire hjørner og til å føre de ti stammer fra landet i nord”.5 Den tidlige fremgangen på De britiske øyer er legendarisk. Innen 1851 bodde over halvparten av Kirkens medlemmer som ble døpt som konvertitter, på De britiske øyer.6
I 1961 besøkte og innledet eldste Gordon B. Hinckley heltidsmisjonærinnsatsen på Filippinene. På den tiden var det bare én filippinsk bærer av Det melkisedekske prestedømme. Utrolig nok er det over 850 000 medlemmer av Kirken på Filippinene i dag. Jeg beundrer det filippinske folk. De har dyp og varig kjærlighet til Frelseren.
Kanskje mindre kjent er den pågående misjonærinnsatsen på De polynesiske øyer. Den begynte i 1844 da Addison Pratt ankom det som nå er Fransk Polynesia.7 Mange polynesiere trodde allerede på evige familier og godtok Jesus Kristus som sin Frelser. I dag er nesten 25 prosent av polynesierne på De polynesiske øyer medlem av Kirken.8
Jeg lyttet en gang til en 17 år gammel jente på en fjern tahitisk øy som var et syvende-generasjons medlem. Hun hyllet sine forfedre som hadde blitt omvendt i 1845 på Tubuai, to år før Kirkens tidlige medlemmer kom til Saltsjødalen.9
Vår lære er tydelig på at det vil komme en tid da alle mennesker kan motta og respondere på evangeliets budskap. Disse eksemplene er bare en del av et mye større bilde. President Nelson har kontinuerlig understreket at “Israels innsamling er den største utfordringen, … saken, og det største arbeidet på jorden i dag.”10
Frem til gjenopprettelsen av Jesu Kristi Kirke, innbefattet Mormons boks fremkomst og åpenbaringen og prestedømsnøklene som ble gitt profeten Joseph Smith, var forståelsen av Israels innsamling oppstykket og begrenset.11
Det karakteristiske navnet “Israel” var tittelen som ble overdratt til Jakob.12 Det kom til å representere Abrahams etterkommere gjennom Isak og Jakob. Det opprinnelige løftet og pakten til fader Abraham fremsettes i Abraham 2:9–10, som blant annet lyder:
“Jeg [vil] gjøre deg til et stort folk …
Og jeg vil velsigne [alle nasjoner] gjennom ditt navn, for så mange som tar imot dette evangelium, skal kalles etter ditt navn og skal regnes til din ætt, og de skal stå frem og velsigne deg som sin far.
Under rådet i himmelen i foruttilværelsen ble frelsesplanen drøftet og gitt tilslutning. Den omfattet visse lover og ordinanser i prestedømmet som ble innstiftet før verdens grunnvoll ble lagt, og betinget av innsamlingen.13 Den omfattet også det overordnede prinsippet handlefrihet.
Etter flere århundrer som et mektig folk, herunder Sauls, Davids og Salomos regjeringstid, ble Israel splittet. Juda stamme og en del av Benjamins stamme ble til kongeriket Juda. Resten, som ble identifisert som de ti stammene, ble til kongeriket Israel.14 Etter 200 år med separat eksistens fant den første adspredelse av Israel sted i år 721 f.Kr. da Israels ti stammer ble ført bort som fanger av den assyriske kongen.15 De dro senere til landene i nord.16
I år 600 f.Kr. i begynnelsen av Mormons bok ledet fader Lehi en koloni av israelitter til det amerikanske kontinent. Lehi forsto den adspredelsen av Israel som han var en del av. Han er sitert av Nephi som sa at Israels hus “skulle sammenlignes med et oliventre, hvis grener skulle brekkes av og bli spredt over hele jordens overflate”.17
I den såkalt Nye verden ender nephittenes og lamanittenes historie i Mormons bok omtrent år 400 e.Kr. Etterkommere av fader Lehi er spredt over hele det amerikanske kontinent.18
Dette er tydelig beskrevet av Mormon i 3 Nephi 5:20, som lyder: “Jeg er Mormon og en direkte etterkommer av Lehi. Jeg har grunn til å prise min Gud og min Frelser, Jesus Kristus – fordi han førte våre fedre ut av Jerusalems land.”19
Høydepunktet i Israels kronologiske historie er vår Herre og Frelser Jesu Kristi fødsel, budskap, tjenestegjerning og misjon.20
Etter Frelserens evighetsformende død og oppstandelse fant en annen velkjent adspredelse av Juda sted mellom år 70 e.Kr. og år 135 e.Kr. da jødene, på grunn av romersk undertrykkelse og forfølgelse, spredte seg utover hele den da kjente verden.
President Nelson har undervist: “Mormons bok [kom] frem som et tegn på at Herren hadde begynt å samle paktens barn.”21 Dermed er Mormons bok, oversatt av profeten Joseph Smith gjennom Guds gave og kraft, rettet til Lehis etterkommere, det adspredte Israel og hedningefolkene som blir adoptert inn i Israels stammer. I kapittelinnledningen til 1 Nephi 22 står det blant annet: “Israel vil bli adspredt over hele jorden – I de siste dager vil hedningefolkene amme og nære Israel med evangeliet.” På Tittelsiden i Mormons bok står det at en av bokens hensikter er å “overbevise jøde og hedning om at Jesus er Kristus”. Med gjenopprettelsen og Mormons bok har begrepet Israels innsamling vokst i stor grad.22
De som tar imot Jesu Kristi evangelium, uansett slektslinje, blir en del av det innsamlede Israel.23 Med denne innsamlingen og de mange templene som blir oppført og bekjentgjort, er vi i en unik posisjon til å samle Israel på begge sider av sløret som aldri før ifølge Faderens plan.
President Spencer W. Kimball sa om Israels innsamling i bokstavelig forstand: “Israels innsamling består i å slutte seg til den sanne kirke og … [få] kunnskap om den sanne Gud … Derfor har enhver som har akseptert det gjengitte evangelium og som nå forsøker å tilbe Herren på sitt eget språk og sammen med de hellige i det land de bor, rettet seg etter loven om Israels innsamling og er arving til alle velsignelser som er lovet de hellige i disse siste dager.”24
“Israels innsamling innebærer nå omvendelse.”25
Slik medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ser det gjennom en klar linse, har de det store privilegium å vise kjærlighet, dele, innby og hjelpe til med å samle Israel, til å motta fylden av Herrens paktsvelsignelser. Dette innbefatter afrikanere og europeere, syd- og nordamerikanere, asiater, australiere og de som er på øyene i havet. “For sannelig, Herrens røst er til alle mennesker.”26 “Denne innsamlingen skal fortsette inntil de rettferdige er samlet i de helliges forsamling i verdens nasjoner.”27
Ingen har omtalt innsamlingen mer direkte enn president Russell M. Nelson: “Alle gangene du gjør noe som hjelper noen – uansett på hvilken side av sløret – å ta et skritt mot å inngå pakter med Gud og motta sine nødvendige dåps- og tempelordinanser, hjelper du til med Israels innsamling. Det er så enkelt som det.”28
Hvor er Kirken i dag? I de 62 årene siden jeg dro på misjon i 1960, har antall heltidsmisjonærer som virker under et kall fra profeten, økt fra 7 683 til 62 544. Antall misjoner har økt fra 58 til 411. Antall medlemmer har økt fra ca. 1 700 000 til ca. 17 000 000.
Covid-19-pandemien påvirket midlertidig noen av våre muligheter til å dele evangeliet med andre. Den ga også erfaring med bruk av ny teknologi, noe som i stor grad vil styrke innsamlingen. Vi er takknemlige for at medlemmer og misjonærer nå utvider innsatsen for å samle det adspredte Israel. Veksten fortsetter overalt, spesielt i Syd-Amerika og Afrika. Vi setter også pris på at så mange over hele verden har fulgt president Nelsons mektige oppfordring til økt misjonærtjeneste. Ikke desto mindre kan vår beslutning om å vise kjærlighet, dele og innby bli sterkt utvidet.
En viktig del av denne misjonærinnsatsen er at enkeltmedlemmer blir eksempler på å lyse som et fyrtårn29 uansett hvor vi bor.30 Vi kan ikke være kamuflert. Vårt Kristus-lignende eksempel på vennlighet, rettferdighet, lykke og oppriktig kjærlighet til alle folkeslag kan ikke bare skape et ledende fyrtårn-lys for dem, men også en forståelse av at det finnes en trygg havn i Jesu Kristi gjengitte evangeliums ordinanser til frelse og opphøyelse.
Vær snill og forstå at det er bemerkelsesverdige velsignelser ved å dele Jesu Kristi evangelium med andre. Skriftene snakker om glede og fred, tilgivelse for synder, beskyttelse mot fristelser og oppholdende kraft fra Gud.31 Når vi ser forbi dette jordelivet, vil vi bli forberedt til å dele evangeliet med dem “i mørke og under syndens trelldom i den store verden hvor de dødes ånder befinner seg”.32
Min konkrete bønn i dag er at alle barn, unge menn, unge kvinner, familier, quorumer, Hjelpeforeninger og klasser skal gjennomgå hvordan vi individuelt og kollektivt tar imot de mektige råd for å hjelpe til med Israels innsamling som har blitt utstedt av Herren og vår kjære profet.
Vi respekterer handlefrihet. I denne verdslige verden er det mange som ikke vil respondere og delta i Israels innsamling. Men mange vil, og Herren forventer at de som har mottatt hans evangelium, innstendig streber etter å lyse som et fyrtårn som vil hjelpe andre å komme til Gud. Dette gjør det mulig for våre brødre og søstre over hele jorden å nyte de himmelske velsignelser og ordinanser i Jesu Kristi gjengitte evangelium og bli trygt samlet hjem.
Jeg bærer mitt sikre apostoliske vitnesbyrd om Jesu Kristi guddommelighet og vår himmelske Faders plan for oss, i Jesu Kristi navn. Amen.